Faktaboks

Muhammed

Muhammad, Mohammad, Mohammed

Uttale
muhˈammed
Født
570, Mekka
Død
8. juni 632, Medina
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Mohammads himmelreise miraj framstilt i et manuskript fra safavid-dynastiet i Irak fra 1500-tallet
/Brooklyn Museum.

Muhammad og kalifene Abu Bakr og Ali på veien til Mekka. I islamsk kunst blir Muhammads ansikt, og noen ganger hele figuren, av ærefrykt bare antydet i hvitt, som på denne illuminasjonen i en kopi av boken Siyar-i-Nabi (Profetens liv) fra 1594 (jamfør billedforbud).

.
Lisens: fri

Muhammed var en religiøs leder, profet og grunnleggeren av islam. Muslimene mener Gud talte til menneskene gjennom Muhammed og ser ham som den siste i en rekke av profeter. Muhammed var en inspirert forkynner og en stor politiker og hærfører. Ved sin død i 632 var han den ubestridte herskeren over størstedelen av Den arabiske halvøy. Muhammeds åpenbaringer er nedskrevet på arabisk i Koranen, den hellige boken i islam.

Muhammeds liv

Muhammed ble født i Mekka i cirka 570 evt. På denne tiden var Mekka en viktig handels- og pilegrimsby, og selve knutepunktet for karavanehandelen på Den arabiske halvøy. Han tilhørte Banu Hasjim, en fattig gren av Kureish-stammen, koreishittene, som dominerte Mekka fra 500-tallet.

Muhammeds liv, slik det skildres i klassiske arabiske kilder, inneholder følgende hovedtrekk: Han ble tidlig foreldreløs, og en onkel, Abu Talib, tok hånd om ham. Som ung mann forsøkte Muhammed seg med hell som handelsmann. Han kom i kjøpmannsenken Khadija bint Khuwaylids (cirka 554–619) tjeneste, og den 15 år eldre Khadija giftet seg med ham da han var 25 år.

I 610, i måneden ramadan, fikk Muhammed sitt profetkall – en opplevelse som ifølge tradisjonen er gjengitt i Koranen, sure 96. Denne suren åpner med Guds befaling til Muhammed: «Forkynn i din Herres navn.» Muhammed forkynte læren om én Gud og om dommens dag. I Mekka vakte imidlertid hans forkynnelse motstand, og etter mer enn ti år blant mekkanerne tok han beslutningen om å utvandre med sine tilhengere til byen Yatrib, senere kalt Medina (medina al-nabi, «Profetens by»).

Utvandringen til Medina

Profetens hijra, det vil si hans utvandring i 622, markerer bruddet med det gamle stammesamfunnet og derved med jahiliyya, «hedendommens eller uvitenhetens tid». Hijra ble også utgangspunktet for islams tidsregning. I Medina fant det nye religionssamfunnet sin form; i tillegg til det religiøse budskapet inneholdt Muhammeds forkynnelse fra Medina-perioden lover og forordninger av sosial, juridisk og politisk karakter.

Muhammed var en inspirert forkynner og en dyktig hærfører og politiker. Etter et oppgjør med de jødiske stammene i Medina fikk han en rekke beduin-stammer under kontroll. Litt etter litt måtte også mekkanerne gi tapt. Etter slaget ved Badr i 624 vokste profetens ry, og året etter fulgte det mislykkede slaget ved Uhud, som gikk forut for fredsavtalen med mekkanerne i Hudabiya i 628. Dermed kunne profeten og hans tilhengere foreta pilegrimsferden til Kabaen, islams sentralhelligdom, i Mekka. Slik knyttet Muhammed den før-islamske pilegrimsferden til den nye religionen islam.

Pilegrimsferden

Muhammed dro mot Mekka i 630, inntok byen og renset Kabaen for gudebilder og det som minnet om «hedendommens tid». I 632 foretok han sin siste pilegrimsferd, som ble forbildet for hvordan de troende skal utføre pilegrimsritualet. Han døde samme år.

Muhammed og Khadijas datter Fatima (cirka 605–633) ble gift med profetens fetter Ali Ibn Abi Talib (cirka 597–661), og Fatima og Ali ble samlende for tilhengere av en dynastisk arvefølge. Etter Khadijas død tok Muhammed flere andre hustruer. Yndlingshustruen Aisha Bint Abu Bakr (cirka 614–678) var en markant skikkelse, og ifølge tradisjonen føres 1200 hadither (normerende beretninger om profeten) tilbake til henne.

Profetens etterfølger

Da profeten plutselig døde i 632, ble spørsmålet om profetens etterfølger, khalifah, et viktig spørsmål. Den fløyen som utpekte profetens fetter og svigersønn Ali ibn Abi Talib som fellesskaptes leder, ble kalt shi´at ali, «Alis parti» (se sjiaislam). Den andre fløyen hevdet at det var fellesskapets sak å velge en leder, fortrinnsvis fra Quraish-stammen. Dette skulle bli det sunni-islamske standpunktet.

Kharijittene («de som trer ut») inntok et særstandpunkt ved å avvise tanken om at en bestemt gruppe hadde fortrinnsrett til kalifatet. Kharijittene ble senere splittet, og små ibadittiske grupper i Nord-Afrika, Oman og på Zanzibar-kysten er i dag de siste utløperne av denne tredje retningen.

Muhammed i islamsk tradisjon

Kildene til Profetens liv er Koranen, som gir enkelte biografiske opplysninger, hadith-samlingene, redigert på 800- og 900-tallet, samt de tradisjonelle profetbiografiene sira, hvorav den eldste er Ibn Ishaqs fremstilling, gjengitt av Ibn Hisham (død 827).

Synet på profeten ble inngående debattert i klassisk tid, og utgangspunktet var alltid koranteksten. Her kalles Muhammed for profet (nabi, rasul), det vil si utvalgt av Gud for å formidle Hans budskap til hele menneskeheten: «Vi (Gud) har sendt deg som en nådesbevisning til all verden» (sure 21:107). Profeten kan også omtales som «et vakkert forbilde» (uswa hasana, sure 33:21), og koranteksten gir ham et stort antall titler eller hedersnavn.

Da mekkanerne utfordret Muhammed og ba ham om å utføre mirakler, svarte han: «Jeg sier ikke til dere ‹Hos meg er Guds skatter›. Jeg kjenner ikke det skjulte. Jeg sier heller ikke ‹Jeg er en engel›. Jeg følger bare det som er blitt åpenbart for meg» (sure 6:50). Et annet vers som ofte kommenteres, er følgende: «Si: Jeg er bare et vanlig menneske som dere. Men meg er åpenbart at Gud er én Gud» (sure 18:110, sure 41:6). At profeten utførte undergjerninger, antydes likevel i selve koranteksten, som i sure 54:1.

Parallelt med samlingen av hadith-tekster og nedtegning av profetbiografier, hvor mirakelfortellinger er hyppige, ble en filosofisk-teologisk profetlære utviklet. Læren om profeten som syndfri (isma) var fullt utformet på 900-tallet og innebar at Muhammed var beskyttet mot alle feil og mistak som kunne ha forvansket budskapet fra Gud.

Deler av profetlæren var inspirert av nyplatonismen og hvilte på tanken om «Muhammeds lys» (nur muhammadi), hans lysnatur som var utgått fra Gud før skapelsen. En tilsvarende tanke om profeten som «det fullkomne mennesket» (al-insan al kamil) ble også fremmet av de lærde. Læren om profetens syndfrihet og evige lysnatur vant gradvis innpass i brede sunni-islamske miljøer. Sjia-miljøer utformet denne læren i tilknytning til sin imamteologi. Sentralt i begge tradisjoner stod tanken om at profeten kan hjelpe de troende med sin forbønn (shafa’a) på dommedagen.

I det 20. århundre kom flere reaksjoner på mytiske og spiritualiserte fremstillinger av profeten. Representanter for islamsk modernisme forkastet mirakelhistorier og filosofiske tilnærminger til profetskikkelsen. Dette gjelder også rituelle uttrykk for ærefrykten for profeten; vektlegging av profetens ekstraordinære kvaliteter hadde ført til omfattende feiringer av hans fødselsdag, mawlid al-nabi, over store deler av den muslimske verden. Hans himmelreise, mi’raj, markeres også med en mindre høytid. Disse høytidene kan føres tilbake til 900-tallet og hører følgelig ikke med til den eldste tradisjonen. Derfor er det enkelte muslimske miljøer i dag som ikke deltar i slike høytider.

Respekten for profeten er stor og innebærer at det er restriksjoner for hvordan profetens kan omtales eller fremstilles. Islams billedforbud omfatter i prinsippet forbud mot alle avbildninger av profeten og andre hellige personer. I rettslæren blir enhver krenkelse av profeten, sabb al-rasul, sett som blasfemi og kan straffes strengt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Anne Lise Gundesø

Det står i artikkelen at: "Profeten har altså ikke noe guddommelig ved seg, og han utførte ingen mirakler." Ifølge flere andre nettsider er Koranen og hadith kilder til fortellinger om mirakler som Muhammad utførte, bl.a. å slokke tørsten til tusenvis av soldater ved slaget om Tabouk. Kan dere komme med en oppklaring angående dette?

svarte Erik Dyrhaug

Takk for godt innspill Anne Lise. Artikkelen ble oppdatert av Kari Vogt og gir nå et mer nyansert bilde av synet på Muhammad og undergjerninger. Hilsen Erik i redaksjonen

svarte Erik Bolstad

Ja, islam er en religion. Les mer om religioner generelt på https://snl.no/religion eller islam spesielt på https://snl.no/islam

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg