Faktaboks

Wolfgang Amadeus Mozart
Wolfgang Mozart, Wolfgang Gottlieb Mozart; døpt Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart; brukte selv Wolfgang Amadé (eller Amadè) Mozart
Uttale
ˈvɔlfgaŋ amaˈdeus ˈmoːtsart
Født
27. januar 1756, Salzburg, Østerrike
Død
5. desember 1791, Wien, Østerrike
Wolfgang Amadeus Mozart

Utsnitt av et ufullendt Mozartportrett, et oljemaleri av Joseph Lange, 1782–83. Mozart-Museum, Salzburg.

Av /KF-arkiv ※.

Wolfgang Amadeus Mozart. Leopold Mozart musiserer med sine to barn, Wolfgang Amadeus og Maria Anna. Samtidig maleri.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Wolfgang Amadeus Mozart var en østerriksk komponist. Han regnes som en av de største komponistene og er kanskje den eneste som har skapt mesterverker innenfor alle sjangre. Han var også en usedvanlig produktiv komponist; til tross for at han bare ble 35 år gammel, inneholder verklisten over 600 verker.

Liv

Manuskript til Cherubinos arie
Mozarts håndskrevne manuskript til Cherubinos arie Non sò più cosa son fra operaen Figaros bryllup fra 1786.
Av /The Morgan Library & Museum.

Mozart ble født i Salzburg som sønn av musikeren og komponisten Leopold Mozart. Av sju søsken vokste bare to opp, Wolfgang og hans eldre søster Maria Anna («Nannerl», 1751–1829). Begge var svært tidlig dyktige. Mozart spilte utmerket piano i 5-årsalderen og skrev vakre og originale komposisjoner i 6–7-årsalderen. Allerede i 1762 opptrådte han sammen med sin søster ved hoffene i München og Wien. Året etter tok faren dem med på en lengre Europa-turné, blant annet til Brussel og Paris. I Paris skrev Mozart sine første betydelige fiolinsonater. I 1764 kom Mozart til London, der han ble i 15 måneder, opptrådte ved hoffet og offentlig for et større publikum. I 1765 fortsatte reisen til Haag, Amsterdam og tilbake til Paris, og først i november samme år vendte de hjem til Salzburg. Turneen var en stor suksess. Overalt begeistret Mozart med sitt klaver-, fiolin- og orgelspill og sine sjeldne evner som improvisator.

I 1767 reiste han til Wien, der han ble i ett år, gav konserter og for alvor begynte å gjøre seg bemerket som komponist. Hans syngespill Bastien og Bastienne ble oppført privat i 1768, og keiseren bestilte av ham en opera buffa, La finta semplice, og en festmesse. I farens selskap foretok Mozart tre reiser til Italia mellom 1769 og 1773 og fikk flere oppdrag der, særlig for Milano-operaen.

Da en ny erkebiskop ble innsatt i Salzburg i 1772, fremførte Mozart til hans ære en festopera, Il sogno di Scipione, og samme år utnevnte erkebiskopen ham til konsertmester.

Sommeren 1773 var far og sønn ti uker i Wien. Mozart fornyet nå kontakten med wienermusikken og mottok sterke inntrykk fra Joseph Haydns kvartetter og symfonier, noe som kan spores i symfoni nummer 25 og 29 og seks strykekvartetter fra 1773. Bortsett fra en oppførelse av buffa-operaen La finta giardiniera i München i 1775 holdt Mozart seg i ro i Salzburg i de to følgende årene, sterkt opptatt med skapende arbeid.

I 1777 var han igjen borte fra hjembyen og oppholdt seg først i Mannheim, der han lærte det berømte hofforkesteret å kjenne samt Anton Schweitzers (1735–1787) og Ignaz Holzbauers (1711–1783) tyske operaer. Han ble i denne byen vinteren over og forelsket seg i en ung sangerinne, Aloysia Weber, som imidlertid ikke gjengjeldte hans følelser. Våren 1778 kom Mozart til Paris, der han ble vitne til en heftig operastrid mellom komponistene Christoph Willibald Gluck og Niccoló Piccinni. I januar 1779 kom han tilbake til Salzburg, hvor han igjen trådte inn i sin tjeneste hos erkebiskopen.

I 1780–1781 komponerte han sitt første store musikkdramatiske verk, Idomeneo, på bestilling fra München. Året etter brøt han definitivt med erkebiskopen og tok fast opphold i Wien, der han i 1782 giftet seg med Aloysia Webers søster, Constanze, og forsøkte å leve som såkalt fri kunstner, det vil si uten fast stilling hos fyrste eller kirke. Han tok imot elever, holdt konserter og var i årene som fulgte Wiens mest feirede pianist. I denne tiden fikk sangspillet Die Entführung aus dem Serail (Bortførelsen fra Seraillet) sin første oppførelse i 1782, og senere fulgte Le nozze di Figaro (Figaros bryllup) i 1786 og Don Giovanni (Don Juan) i 1787. Hans vennskap med Haydn fikk stor betydning for Mozarts utvikling.

Mozarts popularitet begynte å dale mot slutten av 1780-årene, og dette førte ham opp i økonomiske problemer. Det hjalp ikke stort at han i 1787 ble utnevnt til keiserlig kammerkomponist, så lenge inntektene fra konsertvirksomheten sviktet. Det skulle mye til for å redde ham unna all den gjelden som hadde hopet seg opp. Et lyspunkt kom med operaen Così fan tutte i 1790, men på grunn av keiserens død fikk den bare få oppførelser.

I det siste leveåret bedret Mozarts økonomiske situasjon seg. Han var ustanselig i arbeid, og mange av hans største verker ble nå skrevet ned i en voldsom fart: operaene La clemenza di Tito (Titus) og Die Zauberflöte (Tryllefløyten), Requiem (fullført av hans elev Franz Xaver Süssmayr), motetten, klarinettkonserten i A-dur med mer. Etter flere måneders sykdom døde han i Wien. I samsvar med datidens skikk ble han begravd i en fellesgrav på kirkegården St. Marx.

Verker

Selv om Mozart bare ble 35 år, etterlot han seg en enorm produksjon på over 600 verker som omfatter alle musikkens grener: konserter for fløyte, klarinett, fagott, horn, fiolin og klaver, fiolin- og klaversonater, kvartetter, kvintetter, symfonier, serenader, kassasjoner, divertimenti, operaer, messer, motetter, arier og sanger.

Mozarts skapende virksomhet kan inndeles i tre perioder:

Første periode (1762–1774)

Den første perioden var hans læreår, da han reiste mye og tok imot mange forskjellige musikalske inntrykk. Noen av de tidligste komposisjonene viser påvirkning fra samtidige komponister som Johann Schobert (om lag 1720–1767), Johann Gottfried Eckhard (1735–1809) og andre tyske komponister som Mozart møtte under sitt Paris-besøk. Under besøket i London i 1764 fikk han undervisning av Johann Christian Bach og fikk gjennom ham innblikk i den italienske musikkstilen. Bachs symfonier er modell for symfoni nummer 1 i Ess-dur og nummer 4 i D-dur, begge komponert i London.

De to viktigste stiltrekkene i denne første perioden er det italienske – det lette, utadvendte og underholdende – og det tyske med en rikere og dypere uttrykksfylde. Det italienske merkes tydelig i symfoni nummer 10 i G-dur, komponert i Milano i 1770 med en lett og lys stemning, mens det tyske stilelementet er fremtredende i symfoni nummer 25 i g-moll, komponert i Salzburg i 1773.

Andre periode (1775–1780)

Den andre perioden er en periode da Mozart stabiliserer og forfiner sitt musikalske uttrykk. Her finner vi flere av de første mesterverkene fra Mozarts hånd. Klaversonatene KV 279–284 viser store forskjeller i det musikalske uttrykket: briljans, ømhet og tragedie. De viktigste verkene fra denne perioden er klaverkonsert nummer 9 (Jeunehomme) fra 1777 og fiolinkonsertene i G-, D- og A-dur, alle komponert i 1775. Spesielt forener fiolinkonserten i G-dur en blanding av krystallignende klarhet og fulltonende rik klang i tillegg til både aristokratiske og humoristiske elementer.

Tredje periode (1781–1791)

Den tredje perioden er årene i Wien. I denne perioden henter Mozart musikalsk næring foruten fra seg selv også fra et dypere studium av Joseph Haydns verker i tillegg til Johann Sebastian Bachs, først og fremst Bachs Die Kunst der Fuge og Das Wohltemperierte Klavier. Perioden karakteriseres av en nærmest perfekt syntese av forholdet mellom form og innhold og en forening av italienske og tyske stiltrekk til en raffinert eleganse forent med uttrykksmessig og følelsesmessig dybde. Verkene får en større grad av individualitet.

De verkene som fremfor noen har gjort Mozart udødelig, blir skapt i denne perioden, blant annet c-moll-fantasien fra 1785 og c-moll-sonaten for klaver fra 1784, i tillegg til en rekke av kammermusikkverkene, herunder seks strykekvartetter som han tilegnet Haydn som takk for alt han hadde lært av den store mesteren, og, som Mozart skrev i dedikasjonsbrevet, er «frukten av et langt og strevsomt forsøk». De viser hans modne evne til å ta til seg Haydns kvartettstil på sin egen måte og føre den videre.

Mange av de mest kjente klaverkonsertene stammer også fra denne tiden. Nummer 20–24 er alle konserter som har vært med på å etablere formen som en av de mest verdsatte musikalske formene der symfoniske, kammermusikalske og operamessige stiltrekk forenes.

I tillegg kommer noen av Mozarts mest kjente symfonier. De tre siste, nummer 39–41, er hans største i denne formen. De ble komponert i løpet av seks uker i 1788. Hver av dem viser sin egen individuelle karakter samtidig som de kan betraktes som en oppsummering av det sene 1700-tallets musikalske uttrykksverden.

Mozart komponerte sine mest kjente operaer i denne perioden. Med psykologisk klarsyn tegner han sine skikkelser, og tekst og musikk forenes i fullendt harmoni. Hans egentlige gebet var buffo-operaen, med et broket persongalleri, kjappe replikker og hurtig fremadskridende handling. Men han bestrebet seg også på å skape en spesiell tysk opera, og i den henseende ble Tryllefløyten et epokegjørende verk.

Perioden avsluttes med et ufullstendig verk som har tatt sterke inntrykk av Johan Sebastian Bach, nemlig Requiem.

Hovedverker

Opera

Opera seria:
Köchel-nummer År
Il re pastore 208 1775
Idomeneo 366 1781
La clemenza di Tito 621 1791
Opera buffa:
La finta giardiniera 196 1775
Figaros bryllup 492 1786
Don Giovanni 571 1787
Così fan tutte 588 1790

Tyske operaer (syngespill):

Bastien og Bastienne 50 1768
Bortførelsen fra Seraillet 384 1782
Der Schauspieldirektor 486 1786

Tryllefløyten

620

1791

Kirkemusikk

Om lag 15 messer, blant annet:

Köchel-nummer År
C-dur, Dominicus 66 1769
C-dur, Kroningsmesse 317 1779
c-moll, ufullendt 427 1783
Requiem 626 1791

Orkestermusikk

Om lag 50 verker med betegnelsen symfoni, blant annet:

Köchel-nummer År
Nummer 25, g-moll 183 1773
Nummer 29, A-dur 201 1774
Nummer 31, D-dur, Parisersymfonien 297 1778
Nummer 35, D-dur, Haffnersymfonien 385 1782
Nummer 36, C-dur, Linzsymfonien 425 1783
Nummer 38, D-dur, Pragsymfonien 504 1786
Nummer 39, Ess-dur 543 1788
Nummer 40, g-moll 550 1788
Nummer 41, C-dur, Jupitersymfonien 551 1788

Serenader:

D-dur, Serenata notturna 239 1776
D-dur, Haffnerserenaden 250 1776
D-dur, Posthornserenaden 320 1779
G-dur, Eine kleine Nachtmusik 525 1787

Konserter

27 klaverkonserter (herav fire som er bearbeidelser av andres verker), blant annet:

Köchel-nummer År
Nummer 7 i F-dur, for tre klaverer 242 1776
Nummer 9 i Ess-dur, Jeunehomme 271 1777
Nummer 10 i Ess-dur, for to klaverer 365 1779
Nummer 12 i A-dur 414 1782
Nummer 17 i G-dur 453 1784
Nummer 20 i d-moll 466 1785
Nummer 21 i C-dur 467 1785
Nummer 22 i Ess-dur 482 1785
Nummer 23 i A-dur 488 1786
Nummer 24 i c-moll 491 1786
Nummer 26 i D-dur, Kroningskonserten 537 1788
Nummer 27 i B-dur 595 1791

Fem fiolinkonserter, blant annet:

G-dur 216 1775
D-dur 218 1775
A-dur 219 1775
Sinfonia concertante, Ess-dur, for fiolin og bratsj 364 1779

To fløytekonserter:

G-dur 313 1778
D-dur 314 1778

Fire hornkonserter:

D-dur 412 1782
Ess-dur 417 1783–1786
Ess-dur 447 1783–1786
Ess-dur 495 1783–1786

Øvrige konserter:

Fagottkonsert, B-dur 191 1774
Konsert for fløyte og harpe, C-dur 299 1778
Klarinettkonsert, A-dur 622 1791

Kammermusikk

23 strykekvartetter, blant annet:

Köchel-nummer År
G-dur 387 1782
d-moll 421 1782
Ess-dur 428 1783
B-dur, Jaktkvartetten 458 1784
A-dur 464 1785
C-dur, Dissonanskvartetten 465 1785
D-dur 1789
B-dur 1790
F-dur 1790

Øvrige kammerverk:

  • Seks strykekvintetter
  • Fire kvartetter for fløyte og strykere
  • Kvartett for obo og strykere, F-dur
  • Kvintett for klarinett og strykere, A-dur
  • 33 sonater for fiolin og klaver

Klavermusikk

  • 18 sonater (1774–1775, 1777–1778 og 1784–1789)
  • Klaverfantasier
  • Fem sonater for firhendig klaver
  • Sonate for to klaverer, D-dur, 1781

Stort sett fordeler Ludwig von Köchels numre seg slik: Nummer 1–166 er fra 1762–1773, nummer 167–374 er fra 1773–1781, nummer 375–492 er fra 1781–1786 og nummer 493–636 er fra 1786–1791.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Braunbehrens, Volkmar: Mozart in Vienna, 1990, isbn 0-19-284025-8
  • Deutsch, Otto Erich: Mozart : a documentary biography, 2nd ed., 1966
  • Elias, Norbert: Mozart : genialitet og samfunn, 1991, isbn 82-03-16809-4
  • Gay, Peter: Mozart, 1999, isbn 0-670-88238-0
  • Gutman, Robert W.: Mozart : a cultural biography, 1999, isbn 0-15-601171-9
  • Hildesheimer, Wolfgang: Mozart, 1977, isbn 87-7466-183-3
  • Keefe, Simon P., red.: The Cambridge companion to Mozart, 2003, isbn 0-521-00192-7
  • Landon, H.C. Robbins: Mozarts gyldne år : 1781-1791, 1990, isbn 87-01-12472-2
  • Landon, H.C. Robbins: 1791, Mozarts sidste år, 1991, isbn 87-16-10745-4
  • Mozart, Wolfgang Amadeus: Briefe und Aufzeichnungen : Gesamtausgabe, 1962-75, 7 b.
  • Mozart, Wolfgang Amadeus: The letters of Mozart and his family, ed. by Emily Anderson, 2nd ed., 1966, 2 b., isbn 0-333-07996-5
  • Mozart, Wolfgang Amadeus: Mozarts brev, red. av Trond Jahr, 1991, isbn 82-09-10514-0
  • Rosselli, John: The life of Mozart, 1998, isbn 0-521-58744-1
  • Sollers, Philippe: Mozart gåden, 2003, isbn 87-7466-424-7
  • Solomon, Maynard: Mozart : a life, 1995, isbn 0-06-019046-9
  • Till, Nicholas: Mozart and the enlightenment : truth, virtue and beauty in Mozart's operas, 1992, isbn 0-571-16169-3
  • Zaslaw, Neal, red.: Mozart's piano concertos : text, context, interpretation, 1996, isbn 0-472-10314-8

Faktaboks

Wolfgang Amadeus Mozart

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg