Andrea Palladio

Andrea Palladio var en italiensk arkitekt og en av tidenes mest innflytelsesrike arkitekter. Hans opprinnelige navn var Andrea di Pietro della Gondola.

Han arbeidet som medlem av steinhuggernes laug inntil han i 28-årsalderen ble påvirket av greven og humanisten Giangiorgio Trissino til å studere den antikke kultur og arkitektur. Han arbeidet også med byggingen av Trissinos villa ved Cricoli utenfor Vicenza i årene 1530–1538. Trissino kalte ham Palladio, en allusjon til Pallas Athene, et navn han senere tok til erstatning for sitt eget familienavn.

På den tiden var en ny byggeoppgave blitt aktuell i Venezia-regionen: villa kombinert med landbruk. Republikkens lover oppmuntret til oppdyrking av jord og etablering av slike villaer. Rundt 1540 tegnet Palladio sin første villa, villa Godi ved Lonedo, og sitt første bypalass, Civena i Vicenza.

Han kom til Roma i 1541, hvor han ble lidenskapelig fascinert av antikken. Han foretok studiereiser dit også i 1547 og i årene 1554–1556 og publiserte da en veiviser til byens antikke bygninger som ble den mest brukte guideboken for Roma-besøkende i om lag 200 år. Han laget samtidig illustrasjoner til Daniele Barbaros Vitruv-utgave (utgitt 1556).

I 1549 vendte han hjem til Vicenza, hvor han vant konkurransen om ombygging av rådhuset Palazzo della Ragione, den såkalte Basilica (1549–1617). Dette prosjektet gjorde hans navn kjent. De neste 25 årene gjennomførte han en lang rekke betydningsfulle oppgaver, hovedsakelig i hjembyen og i Venezia. Her bygget han kirkene San Giorgio Maggiore, som ble påbegynt i 1566, og Il Redentore, påbegynt i 1576/1577.

Særlig karakteristisk er hans bruk av tempelgavler på frittstående søyler som sentralt hovedfasademotiv. Dette ga et spill mellom lys og skygge som var estetisk effektivt også på langt hold og markerte villaene i landskapet, og som kan ha vært inspirert fra søyleganger i middelalderske venezianske palassfasader.

Det «palladianske» kommer imidlertid sterkest til uttrykk i hans villaer. Disse var formet som enkle, kubiske blokker, preget av kompromissløs symmetri både i grunnplan og fasader, og med et fremskutt parti à la klassisk tempelfront satt inn på én eller flere sider. Både i det ytre og det indre følger proporsjoneringen strengt enkle tallforhold, som for eksempel 2 : 3 : 4. Mest karakteristisk er den dobbeltsymmetriske Villa Rotonda i Vicenza (1565–1569). I disse arbeidene står Palladio i et fritt forhold til sin samtid.

Hans siste verk var Teatro Olimpico i Vicenza (1580, fullført i 1584 av hans elev Vincenzo Scamozzi).