Carl Frederik Prytz var en norsk forfatter. Han debuterte med diktsamlingen Da senker jeg mine våpen (1945). Tolv år senere kom Noen vil alltid våke (1957), fulgt av Klokken i havet og andre dikt (1960) og De privilegerte (1966). Hans 1970-tallssamlinger Dikt for i dag – og kanskje for i morgen tidlig (1975), Bruksdikt for deg og meg (1977) og Dikt om kjærlighet på godt og vondt (1978) fikk en betydelig leserkrets.
Som lyriker uttrykte Prytz en romantisk og idealistisk grunnholdning i et moderat modernistisk formspråk. Diktene har også innslag av samfunnskritikk og satire, og de siste samlingene inneholder konkret «hverdagslyrikk» med utgangspunkt i en personlig livskrise. Han var bokanmelder i Aftenposten i årene 1947–1955, og gav i 1956 ut Tretten norske lyrikere. Essays om poesi og livsholdning. Bruksdikt 1975–77 kom i 1982.
Prytz skrev også romanene De vindskeive (1979), Mannen som hadde rett (1982) og Skjulestedet (1984). Dessuten skrev han hørespill og virket som oversetter.
Kommentarer (2)
skrev Morten Haave
svarte Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.