Faktaboks

Edvard Ruud
Edvard Jentoft Ruud
Fødd
6. november 1907, Trondenes (nå Harstad), Troms
Død
5. august 2001, Harstad, begr. ved Hans Egedes kapell på Elgsnes
Verke
Folkeminnesamler, forfatter og sanger
Familie

Foreldre: Fisker og gårdbruker Edvard Jentoft Ruud (oppr. Ruth) (1854–1932) og Lena Gulbrandsdatter (1863–1952).

Gift 13.7.1946 med sykepleier Helga Marie Hanssen (28.11.1917–), datter av Theodor Hanssen (1878–1960) og Petra Amalie Larsdatter (1880–1959).

Edvard Ruud
Av /Rana Blad/Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Edvard Ruud var gardbrukar, folkeminnesamlar, songar og forfattar frå Elgsnes ved Harstad i Troms. Ruud var mest kjend som formidlar av nordnorsk tradisjonsstoff, og då særleg song.

Bakgrunn

Edvard Ruud var fødd på Trondenes (no Harstad) i Troms. Han voks opp på garden Ytre Elgsnes, som han sjølv dreiv mellom 1932 og 1974. Ruud arbeida som postmann og dampskipsekspeditør fram til han overtok garden. I 1926–1927 gjekk Ruud på Trondarnes folkehøgskule. Han hadde inga formell utdanning utover dette. I fleire periodar var han kommunestyrerepresentant i Trondenes kommune.

Frå 9. september 1944 til 10. mai 1945 var Ruud NS-oppnemnd ordførar i Trondenes kommune. Han var òg medlem av det NS-oppnemnde styret for Noregs Ungdomslag frå 1943 til 1945. Ruud vart dømd til nokre månaders fengsel etter krigen, men vart ikkje dømd for NS-medlemskap, og han hevda sjølv at han ikkje var medlem i NS.

Kulturarbeidet

Kyrkjearbeid

Frå 1974 var Ruud statsstipendiat med særleg ansvar for å samle inn stad- og médnamn og gamle ord og uttrykk. Han var initiativtakar til å få reist Elgsnes kapell (Hans Egedes Minne), som stod ferdig i 1961. Kyrkja brann i 1982, men Ruud arbeidde for å få bygd kyrkja opp att. Den nye kyrkja vart innvigd i 1985.

Folkemusikken

Med plateinnspelinga Båra ho bryter så vide. Viser og stubbar frå Nordland og Troms (1968) gav Ruud eit viktig tilskot til å dokumentere nordnorsk vokal folkemusikk. På plata finn vi mellom anna mellomalderballaden «Julgeitsonen» frå Beiarn og skjemtevisa «Kallen og staven». I NRKs folkemusikkarkiv er Ruud representert med 182 songopptak.

Forfattarskapen

Boka Det mørke landet (1980), illustrert av Karl Erik Harr, inneheld nordnorske eventyr og segner som Ruud samla og skreiv ned. Mellom informantane var faren Edvard Ruud (1854–1932).

Som lyrikar var Ruud tradisjonell i forma, inspirert av mellom andre Anders Hovden. Ruud skreiv mange høvesdikt og prologar, og han skreiv på nynorsk, ofte med nordnorske språktrekk. Ruud skreiv om eit breitt sett av emne, frå vorter og abort til Petter Dass, hurtigruta og finlandskrigen. Han skreiv òg mange dikt med religiøse over- og undertonar. I nokre av tekstane kjem eit konservativt livssyn til syne, til dømes i diktet «Abort», frå samlinga Tankar og ord frå landet i nord (1998).

Utmerkingar

Ruud fekk fleire utmerkingar for arbeidet med formidling av nordnorsk kulturarv, mellom anna Elias Blix-prisen i 1980, Harstad Sparebanks kulturpris i 1989 og Petter Dass-medaljen i 1991.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Rolf Myklebust: Femti år med folkemusikk. Oslo 1982

Faktaboks

Edvard Ruud
Historisk befolkingsregister-ID
pf01036947008952

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg