Faktaboks

Randi Blehr
Randi Marie Blehr, født Nilsen
Født
12. februar 1851, Bergen
Død
13. juni 1928, Oslo
Virke
Kvinnesaksforkjemper
Familie

Foreldre: Skipsmegler Andreas Rasmussen Nilsen (1822–98) og Margrethe Andrea Tornøe (1827–1909).

Gift 19.6.1876 med sorenskriver, senere statsminister Otto Albert Blehr (1847–1927).

Mor til Eivind Stenersen Blehr (1881–1957).

Randi Blehr
Av /Nasjonalbiblioteket.

Randi Blehr var en norsk kvinnesaksforkjemper. Hun var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening og satt som leder i periodene 1895–1899 og 1903–1922, og som styremedlem i 1894–1895 og 1899–1900. Hun var forkjemper for stemmerett for kvinner i Norge, og hun nedla også et stort arbeid for fredssaken.

En betydelig innsats gjorde hun dessuten for husstell- og husflidsundervisningen, og i arbeidet for å gjenskape gammel norsk husflid.

Bakgrunn

Randi Nilsen var den eldste i en søskenflokk på 11. Hun hadde ingen formell utdanning, men syslet med kunstneriske aktiviteter som tegning, teater og sang. En tid gikk hun og sang hos Nina Grieg, men slo ikke inn på en kunstnerisk bane som søsteren, malerinnen Hildur Prahl (1855–1940). Allerede som 17-åring sluttet hun seg til Vestmannalaget i Bergen, Norges eldste mållag, og kom med i en kulturell og politisk radikal krets som arbeidet for gjenreising av et norsk teater, det som i 1876 ble Den Nationale Scene. Gjennom ekteskapet med juristen og venstrepolitikeren Otto Blehr ble hennes nasjonale og politiske holdning befestet.

Kvinnesak

Norsk kvinnesaksforening

Randi Blehr sluttet seg til kretser i hovedstaden som tok sikte på å stifte en organisert kvinnesaksbevegelse. Hun ble innvotert i diskusjonsklubben Skuld kort tid etter stiftelsen i 1883 og kunne rose seg av at hun var første «gifte kone» som fikk være med. Klubben var stiftet «til kvindesagens fremme» av unge studerende kvinner. Skuld var en av kjernegruppene da Norsk Kvindesagsforening (NKF) ble stiftet 28. juni 1884, og ekteparet Blehr var å finne på den offentlige innbydelsen til å tegne medlemskap. Senere skulle Randi Blehr bli formann i NKF i to perioder, 1895–1899 og 1903–1922, den lengste formannstid i foreningens historie. Da en splittelse blant foreningens stiftere førte til at stemmerett for kvinner ikke ble satt på programmet, var Randi Blehr blant stifterne av Kvinnestemmerettsforeningen i desember 1885.

Ektemannens politiske karriere medførte opphold i Sverige i årene 1891–1893 og 1898–1902. Randi Blehr påtok seg vertinnepliktene i det såkalte Ministerhotellet på Blasieholmen med stort hell. Det skulle være stil over den eneste norske representasjon i utlandet. Der knyttet hun kontakter, især blant «norgesvennene» som støttet oppløsning av unionen mellom Norge og Sverige, blant andre forfatteren Ellen Key, og med de svenske kvinnestemmerettsforkjemperne, fremst blant dem forfatteren Ann-Margret Holmgren.

Norske Kvinners Sanitetsforening

I sin første formannstid i Norsk Kvinnesaksforening tok Randi Blehr initiativ til Norske Kvinners Sanitetsforening, stiftet 26. februar 1896. Bakgrunnen var det spente forholdet til Sverige. Foreningen ble etablert som forsvarsforening til støtte for Hærens Sanitet. Hensikten var å vise at også kvinner var villige til å yte verneplikt, og var også et ledd i å kjøpslå med politikerne om stemmerett.

Norsk Kvindesagsforenings Fagskole

Da Randi Blehr tok roret i NKF, la hun om kursen til det hun i et foredrag kalte «den praktiske linje». Hovedvekten ble lagt på tiltak som kunne bedre kvinners økonomiske og sosiale kår, særlig rettet mott kvinner i arbeiderklassen og den lavere middelklasse – og husmødrene. Husarbeidet skulle profesjonaliseres gjennom utdanning. I 1898 sendte Randi Blehr søknad til Stortinget om økonomisk støtte til «en nationalskole for kogning, huslig økonomi og andre kvindelige arbeidsgrene». Skolen skulle gi fagutdanning til kvinner i «alle klasser», som husmødre, husholdersker, tjenestepiker og syersker. NKF fikk statsstøtte for første gang.

Norsk Kvindesagsforenings Fagskole i huslig økonomi startet sin virksomhet i 1899 og eksisterte til 1935. Tiltaket var omstridt, i samtid og ettertid. Den tidligere formannen Ragna Nielsen var krass – de hadde ikke stiftet NKF for å utdanne syersker og kokker: «Der har aldrig nogen negtet kvinder at sy og koge.» Et overordnet synspunkt for Randi Blehr var at når husarbeidet ble et yrke, ikke et kall, ville aktelsen stige – og man kunne ikke lenger nekte utøverne deres «likeberettigede plads i samfundets styrelse».

Med sine gode forbindelser fikk hun Statistisk Sentralbyrå til å utarbeide oversikter over kvinnelige arbeideres lønns- og arbeidsvilkår. Foreningen opptrådte som støtteforening for uorganiserte funksjonærer, som i telegraf-, telefon- og postetaten; for de siste gjaldt det å hindre at kvinner ble fratatt en hevdvunnen rett til likelønn, noe som lyktes. Saker av prinsipiell rekkevidde som krevde lovendringer, ble tatt opp: adgang til statens embeter, arv- og navnerett etter faren for barn født utenfor ekteskap og motstand mot særlover for kvinner i arbeidslivet.

Unionsoppløsningen

I 1905 tok Randi Blehr initiativ til en landsomfattende uttalelse til støtte for unionsoppløsningen. Hun representerte selv NKF i delegasjonen til Stortingets president folkeavstemningsdagen 13. august. I alt 565 foreninger hadde sluttet seg til. Uttalelsen ble også oppfattet som støtte til kravet om stemmerett.

Fredsbevegelse

Det var innen kvinnesak Randi Blehr gjorde seg sterkest gjeldende, men også i fredsbevegelsen fikk hun ledende verv. I 1903 ble hun valgt til leder av Norske Kvinners Fredsforbund. I 1906 arrangerte hun en storslagen fest for nobelprisvinneren Bertha von Suttner.

Tekstilkunst

Randi Blehr gjorde også en banebrytende innsats for å gjenskape gammel norsk tekstilkunst. Før hun kom til hovedstaden (etter opphold i Nordfjord, Sogn og Tromsø), opprettet hun den første norske billedvevskole, i Sogn i 1880 sammen med Kjerstina Hauglum. I 1897 drev hun frem Norsk Billedvæveri med billedveveren Frida Hansen som daglig leder, et springbrett for dennes internasjonale karriere.

I alt sitt virke viste Randi Blehr glødende begeistring og pågangsmot. Et overordnet siktepunkt var at dyktiggjøring av kvinnene og utvidelse av deres virkekrets ville styrke deres selvtillit; kvinners innsats ville øke respekten for norsk kultur og slik være en del av nasjonsbyggingen. Randi Blehr fikk Kongens fortjenstmedalje i gull på sin 70-årsdag i 1921.

Utgivelser

Gravminne
Randi og Otto Blehrs gravsted på Vår Frelsers gravlund, Oslo.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Etterlatte papirer

  • Randi Blehrs etterlatte papirer finnes i Riksarkivet, Oslo (privatarkiv nr. 233)

Avbildninger

Kunstneriske portretter

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Artikler i Nylænde 1887–1928
  • Keilhau, W.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 2, 1925
  • Agerholt, Anna Caspari: Den norske kvinnebevegelses historie, 1937
  • Thue, Anniken: Frida Hansen. En europeer i norsk tekstilkunst, 1986
  • Moksnes, Aslaug: Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884–1913, 1984
  • Lønnå, Elisabeth: Stolthet og kvinnekamp. Norsk Kvinnesaksforenings historie fra 1913, 1996
  • Moksnes, Aslaug: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)

Faktaboks

Randi Blehr
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392044854

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg