Faktaboks

Alf Sommer
Fødd
22. april 1899, Trondheim, Trøndelag
Død
24. september 1963, Oslo
Skodespelarar i radiostudio

Skodespelarane Ragna Wettergreen, Egil Hjorth-Jensen, Lydia Opøien, David Knudsen, Alf Sommer og Gunnar Neels-Hansson i radiostudio rundt 1950.

Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Alf Sommer var ein norsk skodespelar og sceneinstruktør. Han medverka i komediar og drama, var ein av pionerane i Fjernsynsteateret og bidrog til å gjere Den fjerde nattevakt til nasjonal eige.

Bakgrunn

Alf Sommer var fødd i Trondheim. 15 år gamal byrja han som elev ved Trondhjems Nationale Scene og debuterte i 1917 i Hærmennene på Helgeland. I 1922–1928 var han engasjert ved Casino i Oslo, der han spela revy og operette. Resten av livet, frå 1928 til 1963, var han tilsett ved Det Norske Teatret. I byrjinga var det oftast komediar som stod på repertoaret hans. Etter krigen spela han i større grad dramatiske roller. Særleg kjend er han som klokkaren Ol-Kanelesa i Den fjerde nattevakt.

1937 hadde han si første oppgåve som instruktør, med songspelet Slåttefesten. I alt hadde han ansvar for 18 scenoppsetjingar ved Det Norske Teatret, både komediar og andre stykke. I 1961 gjesta han Trøndelag Teater som instruktør.

For radiolyttarar var Sommer kjend frå barnetimeserien om Stompa og detektivføljetongen God aften, mitt navn er Cox. I fjernsynsteateret utfalda han seg i fleire krimseriar, og kinogjengarar kunne sjå han i eit titals spelefilmar, ofte av det fornøyelege slaget.

Alf Sommer var gift med Astrid Sommer.

Komediar og samfunnssatire

Dei første åra av karrieren kom Sommer sitt talent til uttrykk i songspel og gjøglarroller. På Det Norske Teatret fekk han i 1930 eit gjennombrot i den finske folkekomedien Bygdeskomakarane. I 1935 kom den første oppsetjinga av Den store barnedåpen av Oskar Braaten, der Sommer spela den arbeidslause Harald. Framsyninga vart ein av dei største suksessane i teatret si historie og eit stykke Sommer kom tilbake til både som skodespelar og instruktør. 1942 sette han opp Braaten-stykket Ungen, ein annan gjengangar på teateret si suksessliste.

Braaten-komediane hadde ein sosialrealistisk tone. Andre komediar frå 1930-åra som Sommer var med i, var prega av kritikk og samfunnssatire. Den tyske bondekomedien Striden om Juliane har brodd mot Hitlers politistat, i Unge mann, kva no?, av Hans Fallada, er Sommer den gråe kontoristen som så vidt greier å hengje med i ei tid prega av sosial uro og stigande arbeidsløyse. Han spela i militærkomedien Heltar av Bernard Shaw og medverka i Kaj Munks Sigeren, om diktatoren Benito Mussolini.

Etter krigsutbrotet i 1940 vart dei lette komediane henta fram att. For å gi folk noko morosamt å tenkje på, og for å skaffe pengar i kassa, sette Det Norske Teatret opp Braaten sin Godvakker-Maren, men inntektene til teatret heldt knapt til lønsutbetalingar. Sommer foreslo då at ein burde filmatisere stykket. Heile ensemblet medverka i filmen, som vart ein publikumsfulltreffar.

Karakterroller

I 1956 hadde Det Norske Teatret urpremiere på Den fjerde nattevakt, Johan Falkberget sin roman med handling frå Røros, eit drama med mange skjebnar. Sommer hadde rolla som Ol-Kanelesa, og her fekk han vise andre sider av talentet sitt. Ol-Kanelesa er spelemann, klokkar og smed, ein prøvd mann, med menneskekunnskap og mot til å gjere det rette. Sommer si tolking av Ol-Kanelesa vart ein av dei store rollene hans og ein siger for teatret. Stykket gjekk 70 gonger berre i Oslo, deretter bar det ut på speleferd, med i alt 140 framsyningar.

På slutten av 1950-åra byrja oppbygginga av Fjernsynsteateret, og Sommer var ein av drivkreftene. Det vart satsa på norsk dramatikk, og i 1960 lanserte teatret Den fjerde nattevakt, med Sommer som Ol-Kanelesa. Serien gjekk seinare i reprise og var med på å gjere Falkberget si forteljing til folkeeige. I 1961 vart stykket sett opp på Trøndelag Teater. Sommer var ansvarleg for instruksjonen, og gav endå ein gong dramatisk liv til Ol-Kanelesa. Då hadde han spela rolla bortimot 250 gonger.

I Strindberg sitt historiske skodespel Gustav Vasa og familiedramaet Faderen stadfesta Sommer evna si til å tolke dramatiske roller. På slutten av 1950-åra var han ein av dei fremste karakterskodespelarane ved Det Norske Teatret.

Brei appell

Gjennom kinofilmar, fjernsynsteater og radiohøyrespel vart Sommer kjend over heile landet. Han spela i stumfilmen Den glade enke i Trangvik i 1927, og i 1938 hadde han rolla som agent Olsen i Bør Børson Jr. Den siste filmen hans var Elskere, som hadde premiere i 1963. I den svært populære Stompa-serien, som vart send i laurdagsbarnetimen i 1950- og 1960-åra, gav Sommer stemme til rektor Ulrichsen. Han medverka i ungdomsfilmen Den sorte tulipan, og i Dødens Harlekin og andre krimseriar for radio og fjernsyn. Oslo-folk kunne i mange år glede seg over sommarteateret han dreiv i Frognerparken.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alfred Fidjestøl: Trass alt. Det Norske Teatret 1913–2013. Oslo 2013
  • Nils Sletbak (red.): Det Norske Teatret femti år. 1913–1963. Oslo 1963
  • Ole Øisang: Trøndelag Teater gjennom 25 år. Trondheim 1962

Faktaboks

Alf Sommer
Historisk befolkingsregister-ID
pc00000001927662

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg