Faktaboks

Anna Sethne
Anna Cathrine Sethne
Født
25. september 1872, Drammen, Buskerud
Død
26. april 1961, Oslo
Virke
Pedagog og fagforeningsleder
Familie
Foreldre: Styrmann Thomas Johannesen og Maren Helene Ødeskog (f. 1840). Gift 29.3.1899 i Kristiania med lærer, senere sløydinspektør Johan Sethne (22.7.1867–28.3.1946), sønn av gårdbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tannsæter (f. 1831).
Anna Sethne
Anna Sethne
Av /NTB Scanpix ※.

Anne Sethne var en banebryter for nyere pedagogiske metoder i folkeskolen. Hun ønsket å frigjøre barnas skapende krefter ved å bygge på deres naturlige interesser, og hun var en ivrig talskvinne for arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken.

Etter middelskoleksamen i Drammen reiste hun til Kristiania og tok 1891 lærerinneprøve av høyere grad, det vil si det toårige kurset som kvalifiserte for fast stilling på alle trinn i folkeskolen. Etter eksamen arbeidet hun i seks år som lærerinne i hjembyen, men 1897 flyttet hun til Kristiania, der hun fikk stilling som lærerinne i folkeskolen. I Kristiania traff hun også sin tilkommende mann, en lærerkollega. 1919 ble hun overlærer ved Sagene skole, en stilling hun hadde til hun gikk av med pensjon 1938. I mange år var hun i tillegg lærer i praktisk lærerdyktighet ved to lærerskoler i hovedstaden.

Som lærer ble Sethne svært opptatt av reformer i skolen, med særlig vekt på psykologisk forskning og forsøk i klasserommet. I sine første år som aktiv lærer var hun spesielt inspirert av Maria Montessori, og hun introduserte heimstadlære som et sentralt fag i norsk skole i samsvar med pedagogiske ideer fra den italienske Montessoriskolen. Senere ble hun også opptatt av amerikansk reformpedagogikk, særlig slik den ble utformet av John Dewey og William H. Kilpatrick. Arbeidsskoleprinsippet “learning by doing” ble dermed introdusert med stor styrke i norsk skole. Med full støtte fra skoleinspektør Bernhof Ribsskog ble Sagene skole forsøksskole for arbeidsskolepedagogikk. Heimstadlære ble nå et sentralfag for integrering i småskolen, og stilskriving og tegning fikk stor vekt og ble knyttet opp mot en friere tilnærming til fagstoffet i storskolen. Forsøkene med leseundervisning ved Sagene skole førte til at det første folkeskolebiblioteket i landet med lesestue for elevene ble opprettet.

1928 stiftet Anna Sethne Norsk seksjon for ny oppdragelse, en norsk avdeling av New Educational Fellowship (NEF), stiftet i Storbritannia 1915. NEF ble 1921 en internasjonal organisasjon for reformpedagogikk og bærer i dag navnet World Educational Fellowship. Sethne ledet NEF i Norge 1928–53, og hennes arbeid bar frukter og kom tydelig til uttrykk i forslagene fra Normalplankomiteen (1936–39), Skoleplankomiteen (1935–38) og Lærerorganisasjonenes skolenevnd (1931–33). Sethne spilte en sentral rolle i alle disse komiteene.

Hennes posisjon ble ytterligere styrket gjennom fagpolitisk arbeid. Hun var med og stiftet Norges Lærerinneforbund 1912 og var formann der 1919–38. I hele perioden arbeidet hun hardt for likestilling mellom mannlige og kvinnelige lærere i norsk skole. Hun var også leder for Nordens Lærerindeforbund (1919–38) og redaktør for bladet Vår skole (1911–41).

I tillegg til å være overlærer, prosjektleder, redaktør og fagforeningsleder hadde Anna Sethne en betydelig bokproduksjon. 1923–25 gav hun ut et leseverk for folkeskolen i samarbeid med lektor Christian Killengreen. 1928 publiserte hun en håndbok for skolefaget heimstadlære, og 1936 gav hun ut en norsk oversettelse av Stina Palmborgs viktige bok Svårhanterliga barn.

Sethne var medlem av Kristiania skolestyre 1916–20. Hennes politiske innflytelse ble styrket i 1930-årene fordi hun i sitt grunnsyn stod nært den enhetsskolebevegelsen som brødrene O. G. Gjøsteen og Johan Gjøstein hadde stått for og som ble fornyet da Arbeiderpartiet tok over regjeringsansvaret 1935. Det eneste stridspunktet mellom Sethne og den nye politiske skoleledelsen i Kirkedepartementet var hennes sterke motstand mot fellesklasser for gutter og jenter.

Anna Sethne ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1932. På sin 65-årsdag 1937 ble hun æret med festskriftet Den nye barneskole, en institusjon som hun selv i høy grad hadde vært med på å forme. I sin pensjonisttilværelse fra 1938 var hun fortsatt meget aktiv som inspirerende foredragsholder. Sethne døde i Oslo 1961. En gate på Torshov i Oslo ble oppkalt etter henne 1976, og ved Høgskolen i Oslo har bygningen der Avdeling for lærerutdanning holder til, fått navnet Anna Sethnes hus.

Verker

  • Lesebok for folkeskolen (sm.m. C. Killengreen), 6 bd., 1923–26
  • Hjemstedslære. Håndbok for lærere (sm.m. A. Killingstad), 1928
  • overs. S. Palmborg: Vanskelige barn, 1936
  • Individuell undervisning (red. sm.m. A. Gierow og A. M. Nørvig), Oslo/København 1937
  • Folkeskolen i søkelyset. Foredrag i Norsk rikskringkasting den 16. januar 1956, 1956

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg. 1930–59
  • Norske skolefolk, 1. utg., Stavanger 1934
  • Den nye barneskole. Festskrift til overlærer Anna Sethne i anledning hennes 65-årsdag 25. september 1937, 1937
  • O. Sundet: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • Anna Sethne, minneutg. av Vår skole 6.5.1961
  • E. Ness (red.): Pedagogisk oppslagsbok, 1974
  • A. Aasmoe: Anna Sethne, en foregangskvinne i norsk skole, h.oppg. UiO, 1982
  • G. Hagemann: Skolefolk. Lærernes historie i Norge, 1992
  • K. Melby: Kvinnelighetens strategier. Norges husmorforbund 1915–1940 og Norges lærerinneforbund 1912–1940, dr.avh. UiT, Trondheim 1995
  • E. L. Dale: De strategiske pedagoger, 1999
  • R. Grankvist: Utsyn over norsk skole. Norsk utdanning gjennom 1000 år, Trondheim 2000
  • A. Oftedal Telhaug og O. A. Mediås: Grunnskolen som nasjonsbygger, Trondheim 2003

Portretter m.m.

  • Byste (bronse) av Emil Lie, 1952; Sagene skole, Oslo