Faktaboks

Anton Martin Schweigaard
Anton Martinus Schweigaard
Født
11. april 1808, Kragerø
Død
1. februar 1870, Christiania (nå Oslo)
Virke
Jurist, økonom og politiker
Familie

Foreldre: Kjøpmann Jørgen Fredrik Schweigaard (1771–1818) og Johanne Marie Dahll (1785–1818).

Gift 24.9.1835 i Kragerø med Caroline Magnine Homann (27.5.1814–28.1.1870), datter av distriktslege Christian Horrebow Homann (1782–1860) og Boel (el. Bodil) Catharine Biørn (1796–1865).

Far til Christian Homan Schweigaard (1838–99); morfars far til Erling Christophersen (1898–1994) og Christian Schweigaard Stang (1900–77); svoger til Peter Jacob Homann (1816–68; se NBL1, bd. 6) og Christian Horrebow Homann (1826–80; se sst.); farbror til Johan Elias Schweigaard (1846–1919; se NBL1, bd. 13); farfars farbror til Elisabeth Schweigaard Selmer (1923–).

Anton Martin Schweigaard

Oljemaleri fra 1844. Bilde fra Norsk biografisk leksikon.

Anton Martin Schweigaard
Av /※.
Anton Martin Schweigaard

Skulptur i bronse foran Universitetet i Oslo, utført av Julius Middelthun, avduket i 1883. Bilde fra Norsk biografisk leksikon.

Anton Martin Schweigaard
Av /NTB Scanpix ※.

Anton Martin Schweigaard var en norsk jurist, forfatter og politiker. Han var tilhenger av økonomisk liberalisme, og var en av Norges mest innflytelsesrike politikere på 1800-tallet.

Bakgrunn

Schweigaard var født i Kragerø. Han ble cand.jur. i 1832 med innstilling. I 1835 ble han lektor i lovkyndighet ved Universitetet i Oslo, og i 1840 ble han professor i lovkyndighet, statsøkonomi og statistikk. I 1832 deltok han i stiftelsen av Studenterforbundet og ble medredaktør av forbundets tidsskrift Vidar. I årene 1836–1840 var han medredaktør i dagsavisen Den Constitutionelle.

Økonomisk-politisk forfatter

Artiklene Schweigaard skrev i løpet av 1830-årene handlet for det meste om sosialøkonomi og samfunnsvitenskapelige emner og gjorde ham til landets ledende økonom og politiske forfatter. I 1836 skrev han Indførselstolden og dens Historie, en klar og grundig avhandling som kom til å danne utgangspunkt for planmessig frihandelspolitikk i Norge. Han kjempet mot klassiske språks (latin) dominerende innflytelse i skolen og ble en av realdannelsens første talsmenn i Norge.

Schweigaards vitenskapelige produksjon etter 1836 innskrenket seg i alt vesentlig til lærebøker, som preget norsk rettsvitenskapelig tenkning og rettspraksis lenge etter hans død. Fremst står Commentar over Den Norske Criminallov (1844–1846) og Den norske Proces (tre bind, 1849 og 1858). Norges Statistik (1840) har betydning som økonomisk-historisk kildeskrift. Hans forelesninger Om Concurs og om Skifte og om Arvebehandling ble utgitt i 1871.

Politiker

Schweigaard var stortingsrepresentant fra 1842 til 1869, og fra første stund var han en av lederne i det politiske liv. Som tilhenger av den økonomiske liberalismen kastet han seg inn i arbeidet for en friere handels- og toll-lovgivning. I tolltariffkomiteen av 1840 var han blitt oppnevnt som medlem, og tariffen som ble vedtatt i 1842 er preget av hans økonomiske grunninnstilling. Han hadde også avgjørende innflytelse på utformingen av handelsloven av 1842, tolloven av 1845, sjøfartsloven av 1860 og brennevinslovene av 1845–1848.

Schweigaards sterke tro på landets økonomiske muligheter gjorde ham til den fremste talsmann i Stortinget for anlegg av jernbaner, utbygging av post og telegraf. Schweigaard arbeidet energisk for å få i stand jernbane mellom Oslo og Eidsvoll. Som en av administratorene for Norges Banks avdeling i Oslo har han hovedæren for at bankkrisen i 1857 ikke fikk ruinerende virkning for forretningsstanden. I 1865 var han en av hovedtalerne for å godkjenne den frihandelsvennlige handelstraktaten med Frankrike.

Mens Schweigaard under hele sin stortingstid var den fremste og mest konsekvente talsmann for en økonomisk liberalisme, inntok han en mer konservativ innstilling i de øvrige politiske spørsmål. Han ble en av lederne for de «ministerielle», men stod alltid fremmed overfor alt som smakte av partipolitikk. Han fikk mange politiske motstandere, særlig etter at samarbeidet mellom Johan Sverdrup og Ole Gabriel Ueland etter hvert la grunnlaget for en bedre organisert opposisjonspolitikk.

En bronsestatue av Schweigaard, utført av Julius Middelthun, ble avduket på Universitetsplassen i Oslo i 1883.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hertzberg, Ebbe: Professor Schweigaard i hans offentlige Virksomhed : 1832–1870, 1883
  • Lund, Carl: A.M. Schweigaard som stortingspolitiker, 1958
  • Mestad, Ola, (red.): Anton Martin Schweigaard : professorpolitikeren, 2009, isbn 978-82-8152-029-5
  • Sørensen, Øystein: Anton Martin Schweigaards politiske tenkning, 1988, isbn 82-00-02713-9
  • Vinje, Aasmund Olafson: Om Schweigaard, 1870

Faktaboks

Anton Martin Schweigaard
Historisk befolkningsregister-ID
pl00000000000166

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg