Faktaboks

B.F. Skinner

Burrhus Frederic Skinner

Uttale
skˈinner
Født
20. mars 1904, Susquehanna Depot, Pennsylvania, USA
Død
18. august 1990, Cambridge, Massachusetts, USA
Burrhus F. Skinner

Burrhus F. Skinner

Av /NTB Scanpix ※.
Operantkammer/Skinnerboks
Bildet viser en skjematisk illustrasjon av en Skinnerboks med de vanligste elementene slike bokser inneholder.
Av /Wikimedia.
Lisens: CC BY SA 3.0
B. F. Skinner (1982)
B. F. Skinner (1982)
B. F. Skinner (1982)

Burrhus Frederic Skinner var en amerikansk psykolog, atferdsforsker og kulturdebattant. Han er opphavsmannen bak vitenskapsfilosofien radikal behaviorisme og læringsformen operant betinging. B.F. Skinner er den mest siterte forskeren på 1900-tallet innen psykologi.

Bakgrunn

Skinner oppnådde doktorgraden i 1931, og fra 1948 til sin død var han professor ved Harvard-universitetet. I sin tenkning var Skinner opprinnelig påvirket av Ivan Pavlov og Bertrand Russell, men kanskje spesielt av behavioristen John Broadus Watson.

Fra midten av 1940-årene etablerte han et eget forskningsprogram kalt eksperimentell atferdsanalyse, og en vitenskapsfilsofi kalt radikal behaviorisme. Det radikale med denne varianten av behaviorisme var hensynet til bevissthet og andre ikke-observerbare forhold, som til da ble ansett å være utenfor vitenskapen av andre behaviorister (for eksempel John B. Watson).

Radikal behaviorisme og operant betinging

Skinner forsket særlig på grunnleggende prosesser i læring og er kjent for videreutviklingen av behaviorismen hos John B. Watson.

Radikal behaviorisme

Skinner og Watson var enige om mye av hva psykologifeltet skulle forske på: Psykologisk forskning skulle studere dyrs og menneskers atferd under strengt kontrollerte betingelser, med det mål å etablere funksjonelle lovmessigheter som skulle være basis for en helhetlig (og alternativ) psykologi.

Men Skinner markerte en kontrast til Watson ved å gå inn for vitenskapsfilosofien radikal behaviorisme. Mens Watson hadde insistert på at psykologien skulle avgrense seg til den objektivt tilgjengelige atferden, ville Skinner trekke inn bevissthet og andre ikke-observerbare forhold i den vitenskapelige analysen. Bevissthet, tanker og andre ikke-observerbare forhold mente Skinner at var underlagt de samme prinsippene for læring og atferdsendring som responsene forskerne observerte i atferdsforsøkene. Skinners teoretiske bidrag her, blant annet hans analyser av hvordan selvbevissthet etableres (for eksempel «The operational analysis of psychological terms» fra 1945), har hatt stor betydning.

Operant betinging

Operant betinging er en instrumentell form for betinging lignende den beskrevet i Thorndike’s effektlov, hvor læring følger fra konsekvensene. Et konkret eksempel som viser hva operant betinging består av, er rotter som trykker på en spak for å få mat. Mat er en konsekvens av spaktrykk, eller med andre ord; rotta lærer å trykke på spaken for å få mat. Forsøkene til Skinner ble gjennomført i et operant kammer, kanskje bedre kjent som en 'skinnerboks'. I slike bokser var det forskjellige ting som dyrene kunne trykke på og dra i, og et område hvor de ble gitt mat/vann etter at de hadde trykket eller dratt. Slike dyreforsøk, ofte med duer og rotter, ble gjort under strenge kontrollerte betingelser slik at Skinner kunne observere dyrenes atferd på et svært høyt detaljnivå. Han observerte dyr enkeltvis, og dokumenterte hver enkelt respons, for eksempel en rottes spaktrykk. Etter at spaken ble trykket ned en eller flere ganger, fulgte en konsekvens, for eksempel tilgang til mat eller drikke, eller en skremmende lyd eller et elektrisk støt. Konsekvensene omtales ofte som stimuli, og ble beskrevet som forsterkende eller straffende ut fra deres funksjon når stimuli ble presentert etter responsen. Hvis rotta trykket mindre på spaken i slike situasjoner, kalles dette straff eller reduksjon. Tilsvarende kalles en økning i antall spaktrykk forsterkning.

Forsterkning og straff

Siden konsekvenser av atferd ofte er at stimuli tilføres i situasjonen (som i eksemplet over) eller fjernes fra situasjonen, nyanseres forsterkningsbegrepet tilsvarende:

  • Dersom en stimulus som tilføres etter en respons øker responsfrekvensen, foreligger positiv forsterkning. Den stimulus som tilføres, omtales da som positiv forsterker. Eksempel: En rotte trykker på en spak som fører til at den får mat. Etterpå siden trykker rotta mer på spaken. Mat er stimulus som tilføres, og kan da kalles en positiv forsterker.
  • Dersom en stimulus som fjernes etter en respons øker responsfrekvensen, foreligger negativ forsterkning. Den stimulus som fjernes, omtales da som negativ forsterker. Eksempel: En rotte trykker på en spak som fører til at en skarp lyd slutter. Den skarpe lyden er stimulus som fjernes, og kan da kalles en negativ forsterker.

Straff må ikke sammenblandes med negativ forsterkning. Negativ forsterkning vil per definisjon øke responsfrekvensen, mens straff reduserer den. Skinner tok i hele sin forskerkarriere avstand fra bruk av straff som metode for å endre atferd. I eksemplet med rotta og spaken vil straff kunne være at når rotta trykker på spaken så får den et elektrisk støt i føttene. Rotta vil da slutte å trykke på spaken, men straffen vil ikke lede til at rotta gjør en spesiell type annen atferd. Slik kan straff få noen til å slutte å gjøre en spesifikk form for atferd, men det fungerer ikke for å få noen til å gjøre en spesiell form for atferd. Positiv og negativ forsterkning derimot er spesifikke hva angår det som læres; rotta lærer å trykke på spaken for å få mat eller stoppe en ubehagelig lyd.

Forsterkningsskjemaer – forskjellige måter å forsterke atferd

Skinner beskrev også hvordan forsterkning kan påvirke atferd på faste og systematiske måter, ved å bruke forskjellige forsterkningsskjemaer. Et forsterkningsskjema beskriver hva som skal til for at en forsterker skal bli gitt. Med andre ord beskriver et forsterkningsskjema hvor mange spaktrykk rotta må gjøre, eller hvor raskt/hardt spaktrykkene må gjøres, for at rotta skal få en forsterker. Det er flere forskjellige forsterkningskjemaer, men to sentrale er varianter er kontinuerlig forsterkning og sporadisk forsterkning.

Ved kontinuerlig forsterkning blir en forsterker gitt etter hver enkelt respons. Her vil hvert spaktrykk en rotte gjør, gi en forsterker som ofte er mat eller vann. Den andre varianten kalles sporadisk, eller intermitterende, forsterkning. Her vil kun noen responser etterfølges av en forsterker. Rotta får altså ikke mat for hvert eneste spaktrykk, men kun ved noen av dem.

Skinner påpekte at sporadisk forsterkning er vanlig i dagliglivet, eksempelvis ved at vi ikke får ros hver gang vi gjør noe bra. Effektene av sporadisk forsterkning ble derfor viktig i Skinners forskning. Et hovedfunn her var at sporadisk forsterkning paradoksalt nok gjør atferden «sterkere»: Færre forsterkere presentert under læring gjør at en lært atferd vedvarer lengre under betingelser der forsterkning opphører. Dette beskrives ofte med ordet ekstinksjon, som ikke betyr at atferden stopper opp med en gang, men at den over tid blir mindre sannsynlig. En rotte som har fått mat for å trykke på en spak før, vil fortsette en stund med å trykke på spaken selv om det ikke kommer noe mat, men spaktrykkene vil avta over tid.

Skinner (i samarbeid med C. B. Ferster) gjorde omfattende forskning på ulike varianter av sporadisk forsterkning, der kriteriene for forsterking kunne være bestemt uavhengig av individet (eks. første respons etter 30 sekunder ble forsterket) eller bestemt avhengig av individet (eks. første respons etter 30 ikke-forsterkede responser ble forsterket).

Samfunnsdebattanten Skinner

Skinner sitt engasjement for samfunnsendring kom til syne i hans forfatterskap. Noen av bøkene hans beskrev nemlig hvordan kunnskap fra radikal behaviorisme kunne brukes til forbedring av samfunnet. Dette illustrerte han tidlig med den skjønnlitterære utopiske romanen Walden Two (1948) og videre med debattboken Beyond Freedom and Dignity (1971). Der argumenterte han for å forkaste den tradisjonelle oppfatningen av frihet, og for at vitenskapelige prinsipper i høyere grad skulle anvendes i styringen av samfunnsutviklingen. Dette utløste heftige debatter, og Skinner ble av noen anklaget for å støtte et totalitært samfunnssystem. Det har også vært fremmet skarpe anklager om bruk av straffemetoder i noen Skinner-inspirerte atferdsterapier. Som nevnt var Skinner selv motstander av bruk av straffemetoder.

Atferdsanalyse etter Skinner

Skinners tilnærming har funnet anvendelse blant annet i klinisk-psykologisk og pedagogisk praksis, idet både atferdsbaserte intervensjonsopplegg (anvendt atferdsanalyse) og programmert undervisning er begrunnet ut fra prinsipper Skinner formulerte. Atferdsanalyse er riktignok ikke det største feltet innen moderne psykologi, men både den eksperimentelle og den anvendte atferdsanalysen har i dag egne vitenskapelige tidsskrifter. I tillegg arrangeres det vitenskapelige atferdsanalytiske konferanser årlig i flere land. Det kan også nevnes at atferdsanalyse er en psykologisk gruppering underlagt paraplyorganisasjonen The American Psychological Association.

Forfatterskap

I tillegg til psykolog, forsker og kulturdebattant var B.F Skinner forfatter og skrev en hel rekke bøker. Under følger en uttømmende liste fra The B.F. Skinner Foundation:

  • The Behavior of Organisms: An Experimental Analysis (1938)
  • Walden Two (1948)
  • Science and Human Behavior (1953)
  • Schedules of Reinforcement (1957)
  • Verbal Behavior (1957)
  • Cumulative Record (1959; utvidet og endelig utgave produsert av B.F Skinner Foundation i 1999)
  • The Analysis of Behavior: A Program for Self-Instruction (1961)
  • The Technology of Teaching (1968)
  • Contingencies of Reinforcement: A Theoretical Analysis (1969)
  • Beyond Freedom and Dignity (1971)
  • About Behaviorism (1974)
  • Particulars of My Life (1976)
  • Reflections on Behaviorism and Society (1978)
  • The Shaping of a Behaviorist: Part Two of an Autobiography (1979)
  • Notebooks (1980, revidert av R. Epstein)
  • Skinner for the Classroom (revidert av R. Epstein)
  • Enjoy Old Age: A Program of Self Management (1983 sammen med M. E. Vaughan)
  • A Matter of Consequences: Part Three of an Autobiography (1983)
  • Upon Further Reflection (1987)
  • Recent Issues in the Analysis of Behavior (1989)

Skinner skrev bøker i flere forskjellige kategorier, for eksempel er Science and Human Behavior (1953) en lærebok i psykologi. Fra 1950-årene bestod Skinners produksjon hovedsakelig av teoretiske analyser av atferd hos mennesker fortolket ut fra en radikalbehavioristisk referanseramme, slik det kommer til syne i boka Verbal Behavior (1957) og About Behaviorism fra 1974. Mot slutten av livet skrev Skinners også en større selvbiografi, Particulars of My Life (1976), The Shaping of a Behaviorist: Part Two of an Autobiography (1979) og A Matter of Consequences: Part Three of an Autobiography (1983).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjork, Daniel W.: B.F. Skinner : a life, 1993, isbn 0-465-00611-6

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg