Faktaboks

Heinrich Ernst Schirmer
Født
27. august 1814, Leipzig, Tyskland
Død
6. desember 1887, Giessen, Tyskland
Virke
Arkitekt
Familie

Foreldre: Mølle- og gårdeier Johan Gottlieb Schirmer (1776–1816) og Johanne Sophie Kühne.

Gift 1) 25.2.1843 i Christiania med Sophie Ottilia Major (9.3.1821–26.11.1861), datter av godseier og garverieier Robert Gonsalvo Major (1766–1839) og Benedicte Sophie Weidemann (1783–1859); 2) 10.7.1879 i Giessen, Tyskland med Amalie Charlotte Louise Weber (23.5.1830–6.11.1917), datter av medisinalråd Georg Friedrich Weber og Eleonore Juliane Friederike Schöpf.

Far til Herman Major Schirmer (1845–1913) og Adolf Schirmer (1850–1930); svoger til Herman Wedel Major (1814–54).

Portrett av H. E. Schirmer

Heinrich Ernst Schirmer portrettert av Gustav Holter i 1883. Bildet er laget i teknikken xylografi.

Botsfengslet, østre fløyens bakside

Fotografi av baksiden av Botsfengselets østre fløy. Fotografert av Anders Beer Wilse i 1929.

Schirmer og von Hanno's Hovedbanestasjon fra 1854 sett fra Jernbanetorget
Schirmer og Wilhelm von Hannos Hovedbanestasjon fra 1854, sett fra Jernbanetorget. På plassen kjører en hestedrosje, og ellers er det en del reisende samt to bærere. Bildet er laget av Joachim Frich i teknikken litografi.

Heinrich Ernst Schirmer var en tyskfødt arkitekt som virket i Norge i årene 1838–1883. Allerede i 1838 omtales han, sammen med Hans Linstow og Christian Grosch, som en av Christianias tre betydningsfulle arkitekter. Han videreutviklet Linstows «norskpregete» trehuspaviljonger og betød mye for utviklingen av dragestilen som kom til å prege mange villaer i andre halvdel av 1800-tallet. Enda mer satte han sitt preg på en rekke offentlige bygninger ved å ta i bruk tidens nyeste kunnskap innen både teknologi og organisering av virksomheten.

Heinrich Ernst Schirmer flyttet i 1883 tilbake til Tyskland. Da hadde Stortinget i to omganger avslått søknader om at han måtte få en offentlig ærespensjon. Han var far til arkitektene Adolf Schirmer og Herman Major Schirmer, og svoger til legen Herman Wedel Major.

Bakgrunn

Schirmer ble utdannet ved i akademiene i Dresden og München i perioden 1831–1837. Han kom til Norge som assistent hos slottsarkitekt Linstow i 1838, etter anbefaling av maleren J. C. Dahl, som var professor i Dresden. Schirmer arbeidet hos Linstow frem til rundt 1849. Hans bidrag var til utsmykking og innredning av Slottet.

Nidarosdomen

På denne tiden var det en gryende interesse for fortidsminner som kunne belyse eldre norsk historie og bidra til et styrket nasjonalt selvbilde. Fra 1841 satte han i gang undersøkelser av Nidarosdomen, som ennå lå i ruiner, og kom med forslag til restaurering. Schirmer utga sammen med historikeren P. A. Munch et stort illustrert verk om kirken (1859). Han ble så utnevnt som den første domkirkearkitekten ved Trondhjems Domkirkes Restaureringsarbeider (1869–1871) og arbeidet med de første restaureringsarbeidene. Dette arbeidet omfattet Skrudhuset og Det Angellske kapell. I kapellhuset anvendte han sandstein i fasaden, noe som ble kritisert. Schirmer ledet også restaureringsarbeider ved Gamle Aker kirke i Oslo (1856–1861).

Botsfengselet og Gaustad sykehus

I Oslo er Schirmer særlig kjent for Botsfengselet i Grønlandsleiret 44 (1843–1851) og Gaustad sykehus (1847–1855) som begge har fasader av rødt tegl i nygotisk stil. Begge anleggene viste hans evne til å fange opp nye impulser, både i behandling av fanger og av psykiatriske pasienter.

Som innledning til oppdraget med Botsfengselet dro han, knapt 30 år gammel, i 1838 på studietur til England, Belgia og Tyskland og oppsøkte den mest avanserte kunnskapen som fantes på området. Bygningen hadde fløyer lagt ut i stjernemønster med åpne gallerier rundt sentrale observasjonsposter i hver etasje. Bak de upussede teglfasadene, som til da var lite brukt i landet, var til bygningene dels oppført i betong, dels med gallerier i støpejern for å nå de enkelte cellene. Videre var huset utstyrt med sentral oppvarming gjennom luftekanaler, flere matheiser og dampkokeapparat på kjøkkenet. Alt sammen nyvinninger i Norge.

Denne søkende og innovative holdningen preger også Gaustad sykehus som han oppførte i samarbeid med sin svoger, legen Herman Wedel-Jarlsberg. Pasientene ble ble bragt ut av fengselslignende institusjoner for å helbredes i grønne, landlige omgivelser. Stedet var forsynt med lukkede vann og kloakkrenner utført med jernrør. Også dette var nyvinninger. Sykehuset hadde plass for 200 pasienter: 44 av den dannede klasse, 128 fra allmueklassen, 92 besværlige og 36 plasser for urolige og voldsomme.

1 1853 innledet han samarbeid med den nyankomne landsmannen Wilhelm von Hanno, bestilte de første vannklosettene til Norge, samarbeidet med Jørgen Moe om en ny Krøderen kirke og vant to år senere den første arkitektkonkurransen om en bygning for Stortinget, som aldri ble realisert.

Viktige oppdrag i Oslo

Flere av disse arbeidene utmerker seg ved rasjonelle løsninger som vakte oppmerksomhet også i utlandet. Schirmer var medlem av Fortidsminneforeningen fra 1851.

Stasjonsbygg

Bøn stasjon
Bøn stasjon, en av stasjonsbygningene til Hovedbanen som Schirmer tegnet i samarbeid med Wilhelm von Hanno.
Bøn stasjon
Lisens: CC BY SA 3.0

Sammen med Wilhelm von Hanno tegnet han alle stasjonsbygningene ved Hovedbanen fra Oslo til Eidsvoll, som sto ferdig i 1854. Schirmer og von Hanno tegnet også stasjonsbygningene til Kongsvingerbanen, strekningen LillestrømKongsvinger, som sto ferdig 1862. Alle stasjonsbygningene, bortsett fra Hovedbanestasjonen i Christiania, var trebygninger i sveitserstil. Hovedbanestasjonsbygningen ved Jernbanetorget var en toetasjes murbygning i nederlandsk nyrenessansestil, lagt langs en toghall med et stort vindu mot bysiden.

Andre bygg

Nasjonalgalleriet
Nasjonalgalleriet, oppført 1879–1981 etter tegninger av Heinrich og Adolf Schirmer. Galleriet er senere utvidet med to sidefløyer, tegnet av Ingvar Magnus Olsen Hjorth etter forelegg av Adolf Schirmer.
  • Havstein kirke i det daværende Strinda i bruddsteinsmur, med krysshvelv, 1857
  • kjøkken/tjenerbolig og gartnerbolig ved Oscarshall, med fasader av rødt tegl, 1957
  • Den norske Creditbank i Kirkegata 24, av pusset tegl med middelalderinspirerte detaljer, rundt 1860
  • hovedbygning på Sollerud gård i Drammensveien 250, av pusset tegl i nyrenessanse, 1871
  • «Eventyrgården» i Kristian IVs gate 8–10 (revet rundt 1984), av pusset tegl, 1873
  • Vækerø gård i Drammensveien 230, av rødt tegl i nygotikk, 1880
  • de første bygningene til Ullevål sykehus i Kirkeveien 166, av panelt tømmer, 1887
  • rådhus og fengsel i Molde, av pusset mur i historisme, 1864
  • Hamar kirke (interiør forandret av Arnstein Arneberg i 1954), 1866

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Mari Hvattum: Heinrich Ernst Schirmer: kosmopolittenes arkitekt. Oslo: Pax forlag, 2014.
  • Ole Petter Bjerkek, Nils Retterstøl: En reforms idealanlegg: Gaustad sykehus 1844-2000. Fortidsminneforeningens årbok 2000; 154: 137–55.
  • Mari Hvattum: Major og Schirmers Gaustad. Tidsskrift for den norske legeforening 2016; 136: 1113-8.
  • Ruth Hamran: Heinrich Ernst Schirmer og hans plass i norsk arkitekturhistorie, Fortidsminneforeningens årbok 1962 ss. 43– 84
  • Fortidsminneforeningens årbok 1993.

Faktaboks

Heinrich Ernst Schirmer
Historisk befolkningsregister-ID
pf01038027028491

Kommentarer (2)

skrev Ole Petter Bjerkek

Som det er fremholdt i hovedartikkelen er dødsåret for H. E. S. 1888 iht. gravstenen i Giessen. Dette medfører at prof. A. Bugges angivelse må korrigeres.

skrev Ole Petter Bjerkek

Etter ny opplysning i Aftenposten den 06.12.1887 meddeler Louise Schirmer at H. E. Schirmer døde samme dag. Dette medfører at gravstøtten (sannsynligvis utført av Albrfecht Dürer Verein) antakelig er oppført med en feil på ett år for arkitektens død. Dette forhold må undersøkes nærmere.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg