Faktaboks

Herman Major Schirmer
Født
20. juni 1845, Christiania (nå Oslo)
Død
11. april 1913, Kristiania (nå Oslo)
Virke
Arkitekt og kunsthistoriker
Familie

Foreldre: Arkitekt Heinrich Ernst Schirmer (1814–1887) og Sophie Ottilia Major (1821–61).

Gift 3.6.1905 i Kristiania med lærer i vevtegning Annette Magdalene Riis Wiese (18.9.1874–11.7.1927), datter av visekonsul Theodor Wiese (1841–96) og Elise Fredrikke Henriette Lyche (1852–1920).

Bror av Adolf Schirmer (1850–1930); søstersønn av Herman Wedel Major (1814–54).

Herman Major Schirmer
Herman Major Schirmer, Norges første riksantikvar.
Herman Major Schirmer
Av .

Bergens Kreditbank, italiensk nyrenessanse tegnet av Herman Major Schirmer. Bygget ble tildelt den europeiske kulturvernprisen Europa Nostra i 1990.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Herman Major Schirmer var en norsk arkitekt som fikk stor betydning for fornyelsen av norsk arkitektur i årene rundt unionsoppløsningen. I 1912 ble han Norges første riksantikvar.

Bakgrunn og arkitektvirksomhet

Hermann Major Schirmer var sønn av Heinrich Ernst Schirmer. Han ble utdannet ved akademiet i Dresden. Som arkitekt hadde han en begrenset produksjon: Blant arbeidene er Heftyevillaen på Frognerseteren, Hotel Royal i Oslo (1870-årene) og Bergens Kreditbank (1876), men ble oppfattet som dyr og upraktisk.

Undervisning

Størst betydning fikk han som overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Kristiania (Oslo), der han virket fra 1873 til 1913.

Skolen var inne i en brytningstid der ulike krefter trakk i hver sin retning om kunsten og arkitekturens plass i undervisningen. Schirmer arbeidet fra starten av for i første omgang å utvikle skolens bygningslinje til en norsk arkitektskole, og på lengre sikt å opprettet et eget akademi for kunst og arkitektur. Gjennom dette kom han i langvarige konflikter med skolens ledelse, som flere ganger søkte å få ham fjernet, uten hell. Som overlærer i ornamentklassen utviklet han undervisningen og fikk avgjørende innflytelse på den kommende generasjonen arkitekter.

Innflytelsen kom til uttrykk på flere måter: Han tok opp Linstows og senere J.C. Dahls interesse for den gamle norske trehusarkitekturen og arrangerte fra 1895 til 1911 årlige ekskursjoner til Gudbrandsdalen, der studentene lærte den gamle norske byggeskikken å kjenne. Videre var han inspirator for sine nyutdannede studenter da de under ledelse av Holger Sinding-Larsen og Brødrene Carl og Jørgen Berner opprettet Yngre Arkitekters Forening og da de i 1899 gjorde «palasserevolusjon» i fortidsminneforeningen, nå Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, og valgte Schirmer som formann. Det vervet beholdt han til 1911. Her offentliggjorde han en lang rekke avhandlinger i foreningens årbok. Han ga blant annet ut Kristkirken i Nidaros (1885) og Femti daterede bygninger fra middelalderen opførte i tiden 996–1531 (1887).

Schirmer ble utnevnt til landets første riksantikvar, kort tid før han døde.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Parmann, Øistein: Herman Major Schirmer og Tegneskolen, 1986, isbn 82-09-10273-7

Faktaboks

Herman Major Schirmer
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392013314

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg