Faktaboks

Isak Saba

Isak Mikal Saba (døpt Isak Mikkel Persen), tok som voksen sin farfar Sabbas fornavn til etternavn

Født
15. november 1875
Død
1. juni 1921
Virke
Samisk politiker, lærer og folkelivsgransker
Familie

Foreldre: Gårdbruker, fisker og handlende Per Pedersen (1832–1900), og Bigi (Britha) Henriksdatter Aikio (1834–1908).

Gift 8.1.1905 med jordmor Marie Gunneva Hansdatter Holm (2.5.1876–28.10.1961), datter av gårdbruker og sagmester Hans Holm Olsen (f. 1833) og Marit Gulbrandsdatter (f. 1836).

Isak Saba
Isak Saba
Av /Isak Saba-senteret.
Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1906 - 1909

Isak Saba sammen med resten av Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1906 - 1909. Sittende fra venstre: Isak Saba, Christian Holtermann Knudsen, Alfred Eriksen, Anders Buen, Adam Egede-Nissen. Stående fra venstre: John Lind Johansen, Magnus Nilssen, Torgeir Vraa, Meyer Foshaug og Lars Sæbø.

Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Isak Saba var en samisk politiker, lærer og folkelivsgransker. Han er mest kjent som den første sameStortinget (1906–1912), innvalgt på Arbeiderpartiets liste i Øst-Finnmark. Han var senere varaordfører og ordfører i Nesseby kommune.

Saba fikk allerede som nittenåring diagnosen «uhelbredelig hjertefeil», og døde bare 46 år gammel. I sitt korte liv rakk han å gjøre en stor innsats for samenes sak.

Han er også kjent for sitt arbeid med samisk kultur og språk, særlig for å ha skrevet diktet Sami soga lávlla eller samefolkets sang, som i 1986 ble vedtatt som tekst til samenes felles nasjonalsang. Han samlet samiske eventyr (utgitt av Just Qvigstad) og folkemelodier, og skrev om samiske stedsnavn. Han er også kjent som en dyktig folkeminnegransker, særlig de siste seks årene av sitt liv, da han arbeidet som lærer i Vardø.

Bakgrunn og utdannelse

Saba ble født i bygda Reppen i Nesseby kommune (Unjárgga gielda), som den yngste av sju søsken, og var hele livet bosatt i Øst-Finnmark. I sine selvbiografiske notater gjengir han sin slektstavle, og omtaler han seg selv som «en blanding av sjøfin, fjeldfin, enearefin og skoltefin». Samenes eget navn på seg selv kom ikke i bruk i norsk språk før mot slutten av 1920-tallet. Saba omtaler derfor seg selv som «finn».

Saba fikk i 1895 friplass som samisk elev ved Tromsø Seminarium (Tromsø lærerskole), og ble uteksaminert derfra i 1898. Han fikk en lærerpost i Lebesby, og var ansatt der i seks år, med to års permisjon for å ta middelskolen i Oslo. Studieåret 1902–1903 dro han til Tromsø for å ta examen artium, men dårlig økonomi satte en stopper for artium og planlagte teologistudier. I 1905 ble han ansatt som lærer og kirkesanger i Nesseby kommune. Han giftet seg samme år med jordmor Marie Hansdatter Holm, som han fikk tre barn med.

Tidlig politisk virke

Isak Sabas politiske virke var et sentralt bidrag til samenes kamp for språk, kultur og samfunnsliv i de første tiårene av 1900-tallet. Han ble valgt inn på Stortinget med bakgrunn i en allianse mellom den samepolitiske opposisjonen og sosialistene.

Fra begynnelsen av 1880-tallet fikk den offisielle norske politikken ovenfor de etniske minoritetene gradvis karakter av assimilering og fornorskning. Skolepolitikken i de samiske områdene ble fastlagt i årene 1898–1904, og kom til å virke i over 50 år. Det ble utarbeidet nye instrukser og retningslinjer, Finnmark fikk egen skoledirektør, ordningen med internatskoler ble etablert, og friplassordningen for samisk- og finsktalende lærere ved Tromsø lærerskole ble avviklet. Begrepet kven (om finsktalende innvandrere fra Tornedalen til Nord-Norge) kom ikke i bruk før mye senere, og var dessuten kontroversielt blant mange finsktalende i Øst-Finnmark, som hadde sine slektsrøtter andre steder enn i Tornedalen. I denne artikkelen brukes likevel begrepene kven og kvensk i noen tilfeller.

Isak Saba samarbeidet politisk og kulturelt med sin lærerkollega Anders Larsen i Kvalsund (Vest-Finnmark). De to studerte samtidig et år ved Tromsø lærerskole, og utviklet et nært vennskap. Saba og Larsen sto i årene 1903–1906 i spissen for en samepolitisk reisning i Finnmark, i protest mot den intensiverte fornorskningspolitikken. Gjennom debatten i den samiskspråklige avisen Sagai Muittalægje (utkom annenhver uke i perioden 1904–1911, etablert og redigert av Anders Larsen) vokste det fram en samisk offentlighet, som lå til grunn for den samepolitiske mobiliseringen fram mot stortingsvalget i 1906. Den samiskspråklige religiøse avisen Nuorttanaste kom ut den uka Sagai Muittalægje ikke gjorde det, og de politiske debattene gikk ofte parallelt i de to avisene. Dette skapte en levende samepolitisk debatt.

Fiskerbondesosialismen

I begynnelsen av 1900-tallet ble sosiale og økonomiske spørsmål stadig viktigere i den politiske debatten i nord. Et nytt ideologisk, organisatorisk og politisk prosjekt vokste fram: fiskerbondesosialismen. Stortingsvalget i 1903 var et nasjonalt gjennombrudd for fiskerbondesosialismen. Fire kandidater ble da valgt på Stortinget for Arbeiderpartiet fra landdistriktene i Troms og byene i Troms og Nordland.

Gjennombruddet av fiskerbondesosialismen lå til grunn for Isak Sabas virke som stortingspolitiker. Debattene i Sagai Muittalægje var preget av motsetningen mellom de norske storkarene og det fattige samiske småkårsfolket. Dette var også en svært viktig dimensjon ved fiskerbondesosialismen, som lå til grunn for at samenes valgte å samle seg om Arbeiderpartiets lister. Hovedfokuset i Isak Sabas agitasjon før valget i 1906 var imidlertid på samenes etniske fellesskap, ikke på klassefellesskapet. Men han støttet Arbeiderpartiets fiskerbondesosialisme fullt ut.

I Finnmark brøt stortingsmann Adam Egede-Nissen med Venstre i 1905, og ble innvalgt på Stortinget for Arbeiderpartiet i 1906, for bykretsene i Finnmark. Han hadde i 1899 vært med på å etablere avisen Finnmarken, som ble et talerør både for sosialistene i fylket.

Den sittende stortingsmann fra Øst-Finnmarks landdistrikter hadde ikke lenger støtte fra sosialistene, som tidligere utgjorde den radikale delen av Venstre. Men sosialistene manglet både en organisasjon og en klar kandidat, og her så Isak Saba sin mulighet: samene og sosialistene måtte gå sammen. Både han og Anders Larsen tok kontakt med Adam Egede-Nissen og avisen Finnmarken, for å få støtte til Saba som toppkandidat på en slik felles liste. Anders Larsen agiterte ivrig for Sabas kandidatur i Sagai Muittalægje.

Stortingsvalget i 1906

I juli 1906 presenterte avisa Finmarken Arbeiderpartiets nasjonale og lokale program, og like etter ble det holdt et valgmøte i byen. Her deltok både Adam Egede-Nissen og Isak Saba som talere. Saba snakket finsk, et stort fortrinn når det skulle drives valgkamp i et miljø hvor finsk/kvensk var dagligspråket til mange arbeidere og fiskere, og dessuten i de læstadianske forsamlingene.

Finmarken åpnet ikke for noen debatt om førstekandidaten, men slo straks fast at Isak Saba skulle ha plassen. I valgkampen slo Saba fast at valget sto mellom Arbeiderpartiet på den ene siden, og Venstre og Høyre på den andre. Han argumenterte for at Arbeiderpartiet nå var det eneste partiet som forsvarte interessene til småbrukere, fiskere og arbeidere. Høyre og Venstre kalte han for partiene til storkarene og kapitalistene. Saba tok opp de politiske kampsakene i partiprogrammet etter tur, alle med et klart klasseperspektiv. Han støttet kravet om stemmerett for kvinner, og argumenterte for antimilitarisme og fred mellom nasjonene.

Valget ble en stor seier, Isak Saba vant valget i første valgomgang med 55,6 prosent av stemmene. De fleste som stemte på Saba kom fra primærnæringene, og han fikk oppslutning både blant norske, kvensk/finsktalende og samiske velgere. De radikale fiskerbøndene som tidligere hadde stemt Venstre hadde gått over til Saba.

Stortingsvalget i 1906 var det politiske gjennombruddet for sameopposisjonen, representert ved Isak Saba og Anders Larsen. Sammen hadde de to skapt, ledet og mobilisert den samiske opposisjonen fram mot valget, og skapt en politisk allianse mellom samene og sosialistene.

Isak Sabas kamp mot fornorskningen

I november 2006 ble Isak Saba intervjuet av «Skolebladet», et organ for den norske skolen. Bladet hadde på eget initiativ tatt kontakt med den nyvalgte stortingsrepresentanten, fordi han var valgt på et program om å motarbeide fornorskningen av Finnmark. Saba ble først spurt om han var motstander av fornorskningen i Finnmark. Hans svar gikk rett til kjernen av fornorskningsstriden. Hvis man med ordet «fornorskning» mente at alle samer måtte lære seg norsk, og at målet måtte være å lære det like godt som nordmennene, støttet han dette. Men: «Hvis det derimod (…) menes at finnerne skal opgive sin nationalitet og smelte sammen med nordmændene, da er jeg ikke med lenger».

Intervjuet var et gjennombrudd for den samiske opposisjonen i den norske debatten. Som stortingsmann hadde Saba en helt annen plattform for å delta i den nasjonale debatten enn som lærer i Finnmark. Saba fikk framføre sin kritikk av fornorskningspolitikken uten motforestillinger, og han utfordra direkte og utilslørt både den rådende fornorskningspolitikken, som i Finnmark ble iverksatt og ledet av skoledirektør Bernt Thomassen. Han fryktet for at samene ville bli helt fornorsket, og glemme sitt folk, sitt språk og sin kultur. På spørsmål fra Skolebladet om hvem som var «hovedmannen» bak fornorskningen, svarte Saba:

«Finmarkens skoledirektør, Bernt Thomassen. Finnerne kalder ham Bobrikoff. Navnet passer ikke verst. Bobrikoff var udnævnt av czaren for at russifisere Finland. Thomassen af Wexelsen for at fornorske Finmarken».

Sammenlikningen av Thomassen med Nikolaj Bobrikov var hentet fra et leserbrev i Sagai Muittalægje, og hadde ført til at Thomassen truet med å anmelde Anders Larsen for ærekrenking. Sammenlikningen med Bobrikov var utvilsomt en planlagt provokasjon fra Sabas side. Debatten i Skolebladet (november 1906–april 1907), der blant andre Bernt Thomassen engasjerte seg sterkt, var preget av skarpe og uforsonlige motsetninger om fornorskningspolitikkens mål, virkemidler og konsekvenser. For første gang var den samiske opposisjonen på offensiven i debatten.

Før Isak Saba ble innvalgt på Stortinget, hadde kritikken mot fornorskningspolitikken fra den samiske opposisjonen først og fremst blitt framført i den samiskspråklige debatten i Finnmark. Med Saba i hovedstaden ble kritikken også framført i den norskspråklige debatten. Først i Skolebladet, deretter i en stortingsdebatt i februar 1907 (der Saba fikk flertall for videreføring av friplassordningen for samiske og finsktalende lærere ved Tromsø lærerskole), og endelig i de norskspråklige finnmarksavisene våren 1907. I Stortinget fikk Saba overraskende stor støtte fra partikamerater, fra ledende representanter for regjeringspartiet Venstre, og fra kirke- og undervisningsminister Otto Jensen. Men i den offentlige debatten fikk den samiske opposisjonen, med Saba og Anders Larsen i spissen, liten støtte. Og det skulle vise seg at den statlige fornorskningspolitikken ikke ble endret nevneverdig.

Stortingsperioden 1909–1912

Isak Saba ble gjenvalgt som stortingsmann i 1909. Gruveselskapet AS Sydvaranger i Kirkenes ble etablert i 1906, og fagforeningen Nordens Klippe samme år. Industriarbeiderne i Kirkenes ble etter hvert en viktig del av Isak Sabas velgergrunnlag. Gruvedriften ble ikke startet opp før i 1910, men allerede i 1907 var anleggsarbeidet i full gang. Det vokste fram en betydelig lønnsarbeiderklasse i Kirkenes. Våren 1909 meldte Nordens Klippe seg inn i Arbeiderpartiet. Saba var innvalgt gjennom en allianse mellom sameopposisjonen og fiskerbondesosialismen, det vil si primærnæringene. Dette var en annen form for sosialisme enn den lønnsarbeiderne i industrien kjempet for, og Sabas allianse med Arbeiderpartiet kunne på sikt være truet.

Før valget i 1909 hadde ikke Saba et eget samepolitisk program, som i 1906, men det var underforstått at han ville arbeide på samme samepolitiske plattform. Valget ble denne gangen ikke avgjort i første valgomgang, men i andre valgomgang fikk Isak Saba 58,8 prosent av stemmene, og var gjenvalgt.

Da Saba og Anders Larsen gikk på Tromsø lærerskole, var Just Qvigstad rektor ved skolen. Qvigstad var også deres lærer i samisk og finsk, og en høyt anerkjent forsker på samisk kultur og språk. Qvigstad hadde som rektor delt mye av Sabas syn på fornorskningspolitikken. I 1907 hadde han argumentert for at kravene fra den samiske opposisjonen var legitime, og langt på vei sluttet seg til deres krav om lese-, skrive- og kristendomsundervisning på morsmålet. Men da Qvigstad i 1910 ble utpekt til kirke- og undervisningsminister, måtte han bøye seg for regjeringens syn på spørsmålet. I en stortingsdebatt omkring blant annet gjenoppretting av friplassene for samiske og kvensk/finske studenter ved Tromsø lærerskole, støttet han prinsipielt Isak Sabas argumentasjon, men gikk mot gjenopprettingen fordi det for tiden ikke var lærere i samisk og finsk ved lærerskolen, og heller ikke noen lærere som var forpliktet til å lære seg språkene.

Saba var ikke fornøyd, men mildere i kritikken enn han tidligere hadde vært i Stortinget. Man kan tenke seg at han hadde diskutert saken på forhånd med Qvigstad, kjente statsrådens holdning og argumenter, og mente at saken ikke var tjent med et angrep på statsråden. Skulle han ha håp om å forandre språk- og fornorskningspolitikken på sikt, måtte han opprettholde et godt forhold til Qvigstad.

Qvigstad hadde allerede fått gjennomslag for positive saker fra et samisk synspunkt. Han hadde argumentert for den første bevilgningen til en lærebok i samisk, men denne bevilgningen måtte av økonomiske årsaker vente til neste budsjettår. Han hadde fått Stortinget med på å opprette et personlig professorat i finsk-ugriske språk for Konrad Nielsen, og Norges første fagutdannede etnograf Ole Martin Solberg, som var særlig opptatt av samisk kultur, ble universitetsstipendiat ved Etnografisk Museum. Isak Saba var meget fornøyd med disse sakene. Etter at Konrad Nielsen var blitt professor, gratulerte Saba i Sagai Muittalægje alle samer med at samisk språk og kultur igjen hadde fått et professorat ved universitetet, og skrev at det hadde krevd stor innsats og kløkt for å få det til. Ifølge Saba markerte professoratet et politisk omslag: «Igjen har den norske regjering begynt å lytte til samens krav».

Saba taper stortingsvalget i 1912

Avisen Sagai Muittalægje kom ut med sitt aller siste nummer i desember 1911. Avisen hadde ikke nok abonnenter til å bære kostnadene, og Anders Larsen hadde ikke økonomi til å bære tapene, selv om han unnlot å heve lønn som redaktør. Det er blitt hevdet at Anders Larsen mente at Saba hadde blitt for mye sosialist og for lite samepolitiker, og at det lå politisk uenighet mellom Larsen og Isak Saba bak nedleggelsen. Men nyere historikere mener at det er liten grunn til å tro dette. Kildegrunnlaget for påstanden viser seg ved etterprøving å være mangelfullt, og den strider også mot Larsens egen forklaring.

Høsten 1912 stilte Isak Saba til valg for tredje gang, han ble nominert av det nystartede «Østfinmarkens kreds arbeiderparti» uten diskusjoner eller motkandidater. Denne gangen la ikke partiets agitasjon i Finmarken og andre steder vekt på at Saba var same. De andre kandidatene la derfor heller ikke vekk på dette, i motsetning til valgkampene i 1906 og 1909. Heller ikke dette valget ble avgjort i første valgomgang. Saba tapte omvalget med 30 stemmer, som tilsvarer 0,9 prosent av stemmene. Årsaken til valgnederlaget er nok flere, men mange har pekt på nedleggelsen av Sagai Muittalægje som en viktig faktor.

Året 1912 var et vendepunkt i samisk politisk historie. Sagai Muittalægje var nedlagt, og Isak Saba tapte stortingsvalget. I årene som fulgte falt den samiske opposisjonen i Finnmark sammen. Det var ingen organisasjon som kunne føre idéene og kravene videre, og ingen avis som kunne målbære dem. Etter de samiske landsmøtene i Trondheim (1917) og Bonakas, Tana (1920) gikk kampen mot fornorskningspolitikken inn i en langvarig dvale.

Isak Saba som kulturarbeider og folkeminnegransker

Isak Saba beskriver i sin biografiske skisse sin oppvekst som «trygg og god, min lykkeligste tid, i et samisktalende hjem, åpent for musikk og andakt, familie og gjester». Hans kvinnelige familiemedlemmer og andre i nærområdene var de første informanter i hans folkeminnesamling, som er oppbevart i Norsk Folkeminnesamling (NFS) ved Universitetet i Oslo. Samlingen omfatter omkring 600 korpussider + fotografier, og er fordelt på 13 arkivmapper. Den inneholder først og fremst sagn, eventyr og sanger på samisk og norsk. Han sendte også inn materiale om språk, blant annet teksten «Lappiske stedsnavn», som ble trykket i 1920. Den inneholder også en omfattende korrespondanse med NFS fra perioden 1917–1921, om innsamlingsreisene, de enkelte tekstene, publiseringsplaner og stipender han søkte og mottok.

Sabas materiale gir et enestående innblikk i det tidlige 1900-tallets hverdagsliv i Øst-Finnmark og grensetraktene mot Russland og Finland, spesielt i skoltesamenes kår. Særlig viktig var Sabas undersøkelser blant skoltesamene, fordi han som en av meget få behersket skoltesamisk. NFS kontaktet professor Konrad Nielsen for å få en vurdering av Sabas skoltesamiske kunnskaper, og fikk tilbakemelding om at Saba hadde særs gode betingelser for dette innsamlingsarbeidet.

Sabas materiale er trolig den viktigste skriftliggjorte skoltesamiske immaterielle kulturarven fra tidlig 1900-tall. Det dokumenterer fortellerkunst og forestillingsverdener, hverdagsliv og høytid. Samtidig dokumenterer det den nordsamiske varangerdialekten og de skoltesamiske dialektene i Pasvik og Neiden-området i Varanger. Samlet gir materialet et unikt innblikk i samisk kulturhistorie på tvers av de norsk-finsk-russiske grensene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Eriksen, Leif (1975): «Isak Saba, stortingsmannen». Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo.
  • Esborg, Line (2019): «Optegnelser. Isak Sabas folkeminnesamling». Oslo, Spartacus forlag.
  • Jensen, Lill-Ann: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Jernsletten, Regnor (1998): «Samebevegelsen i Norge. Idé og strategi 1900-1940». Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø.
  • Zachariassen, Ketil (2012): «Samiske nasjonale strateger. samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940». Karasjok, CalladiidLagadus-Forfatternes forlag.

Faktaboks

Isak Saba
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036988000389

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg