Faktaboks

Johan Selmer
Johan Peter Selmer
Født
20. januar 1844, Kristiania (Oslo), Norge
Død
21. juli 1910, Venezia, Italia
Virke
Komponist og dirigent
Familie

Foreldre: Kjøpmann Ludvig Selmer (1813–98) og Marie Magdalene («Lena») f. Selmer (1817–1903).

Gift 27.3.1888 i Leipzig med Marie Blich (1.10.1841–6.5.1924), datter av høyesterettsassessor Christian Julius Blich (1812–91) og Emilie Poulsson (1816–95).

Bror av Jens Selmer (1845–1928; se NBL1, bd. 13); farbror til Ernst Westerlund Selmer (1890–1971); filleonkel (fars fetter) til Fredrik Selmer (1876–1968).

Johan Selmer

Johan Selmer fotografert i Christiania i 1870-årene. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Johan Selmer
Av /※.

Johan Selmer var en norsk komponist som er kjent som den første norske programmusiker.

Biografi

I tiårsalderen fikk Selmer undervisning i klaver og harmonilære av Johan Gottfried Conradi. Han studerte etter foreldrenes ønske en tid jus, men måtte på grunn av en lungesykdom avbryte studiene etter artium i 1862. Alle studieplaner ble til slutt forlatt og han dro etter legers råd i stedet på en rekke lengre reiser til sjøs. I 1868 bestemte han seg imidlertid for å bli musiker og fra 1869 til 1871 studerte han med Charles-Alexis Chauvet og Ambroise Thomas ved konservatoriet i Paris. I Paris kom Hector Berlioz' orkesterverker til å influere sterkt på hans musikk.

Fra 1871 til 1873 og 1877 til 1878 fortsatte Selmer studiene hos Ernst Friedrich Richter ved konservatoriet i Leipzig og ble her kjent med Richard Wagners musikkdramaer. Fra 1883 til 1886 dirigerte han Musikforeningen i Kristiania, tok initiativet til dannelsen av Orkesterforeningen og fremførte egne verker i inn- og utland. Brystsykdom tvang ham i 1888 til å innstille det meste av sin offentlige virksomhet. I 1898 fikk han forbud mot også å dirigere og de siste ti årene av Selmers liv var helt ut preget av sykdom. Han mottok komponistgasje i 1879.

Verker

Selmer skrev åtte orkesterverker, fire verker for kor og orkester, rundt 110 romanser, 56 korsanger og noen hefter med barnesanger samt klaverstykker. Orkesterverkene viser stor orkestral oppfinnsomhet med rike og sterke kontraster, men med en formmessig ujevnhet som den mest markante svakhet. I sin vokale produksjon, som har en lyrisk karakter, gir han uttrykk for nasjonale stemninger uten å gjøre bruk av folkloristiske virkemidler. Hans tekstfortolkning er preget av språklig begavelse og stor følsomhet.

Blant hans orkesterverker kan nevnes Scène funèbre. L'année terrible 1870–1871 (1871), Nordisk Festtog (1876), Karneval i Flandern (1890), Mellem Fjeldene (1892) og det som regnes som hans hovedverk, Prometheus (1898). Blant korverkene kan nevnes Selvmorderen og Pilegrimerne (1888), Nordens Aand (1872) og Tyrkernes Marsch mod Athen (1876). Av de seks samlingene Kvartet- og korsange finner man blant andre Jætten, Ulabrand, Norge, Norge, blant sanger med orkester hører Fortunio, La Captive og 2 Bjørnsonske Sange. Blant de mange romansene er de mest kjente Tollekniven og Jeg vælger mig April.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lind, Sverre: Johan Selmer : en annerledes komponist i norsk musikkliv, 2000, isbn 82-560-1244-7

Faktaboks

Johan Selmer
Historisk befolkningsregister-ID
pf01052055011274

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg