Faktaboks

Johannes Skaar
Johannes Nilsson Skaar
Født
15. november 1828, Øystese i Vikør (nå Kvam), Hordaland
Død
13. desember 1904, Trondheim, Sør-Trøndelag
Virke
Geistlig og hymnolog
Familie
Foreldre: Gårdbruker Nils Gjermundsen Skaar (1791–1864) og Elseber Torgeirsdatter Flatabø (1793–1885). Gift 1) 12.11.1857 i Christiania med Cathinka Wilhelmine Pauline Hansen (30.12.1829–24.12.1896), datter av tollbetjent Truls Hansen (1793–1843) og Christiane Frederikke Scharffenberg (1801–80); 2) 17.3.1898 i Kristiania med Marie Jacoba Flood f. Thorbjørnsen (7.3.1845–9.3.1929; enke etter forsikringsagent Simon Wright Flood, 1839–95), datter av underrettsprokurator Simon Thorbjørnsen (1807–55) og Annine Marie Hielm (1811–84). Bror av Nils Nilsson Skaar (1852–1948; se NBL1, bd. 13).

Johannes Skaar tilhørte den første generasjon norske prester med bakgrunn i bondekulturen. Studier og embetskarriere ble veien ut av de enkle kår. Skaars begavelse gjorde ham til en ledende, konservativ skikkelse i kirkelivet i 1800-tallets siste tiår.

Skaar var bondesønn fra Hardanger og viste tidlig interesse for boklig kunnskap. Foreldrene maktet bare å finansiere utdannelse ved Stord lærerseminar, hvor han tok en utmerket eksamen 1848. Han ble ansatt hos fogden i Sunnhordland mens han fortsatte sine studier. Under store anstrengelser tok han 1853 examen artium og 1857 teologisk embetseksamen. I fem år var han personellkapellan i Nord-Aurdal og fra 1862 residerende kapellan i Skien. Han ble utnevnt til sogneprest i Haus 1868, men fikk etter søknad beholde sin gamle stilling. 1872 ble han sogneprest i Gjerpen. Han var en favoritt til bispestolen i Kristiansand 1884, men ble i stedet utnevnt til biskop i Tromsø samme år. 1892 ble han etter søknad forflyttet til Trondhjems stift.

Skaar hadde store fysiske og psykiske krefter, og ved siden av krevende embetsstillinger utfoldet han et betydelig teologisk og pastoralt forfatterskap. Han var påvirket av professor Gisle Johnsons kirkelige pietisme, men utviklet et mer luthersk-ortodokst standpunkt med vekt på sakramentene, prestens embete og respekt for øvrigheten. Skaars spesielle interesse ble salmer og hymnologi. Han utgav kvalifiserte kommentarer til M. B. Landstads salmebokforslag i 1860-årene og ble 1865 medlem av den offentlige kommisjon som skulle vurdere forslaget. Som kollega av Andreas Hauge i Skien tok Skaar i 1860-årene også del i hans salmebokarbeid. Likevel endte han med kun å anbefale Landstads salmebok for autorisasjon.

Skaars interesse strakte seg lenger enn til revisjon og konsulentarbeid. Han oversatte og diktet salmer, og ved egne kildestudier kastet han nytt lys over salmehistorien. Særlig viktig var tobindsverket Norsk Salmehistorie (1879–80). Deretter fulgte flere detaljstudier. Skaars perspektiv var å finne frem til en kirkelig og luthersk fromhet gjennom salmetekstene. Denne fromheten skulle samtidig få en form som var tilpasset en norsk samtid. Dette lå bak hans støtte til Landstad, selv om han jevnt over stilte seg kritisk til Landstads forsøk på å innføre elementer av “Almuesproget” i salmetekstene: Det kirkelige og det tradisjonelle salmespråket var viktigere enn en konstruert folkelighet, mente Skaar.

I Tromsø stift var han en ivrig visitator. Han fikk sympati for læstadianerne og søkte kompromisser med dem. Han interesserte seg også for de religiøse forhold blant samene og kvænene, og han lærte seg samisk. I strid med gjeldende fornorskingspolitikk argumenterte han for at man best kommuniserte med minoritetene på deres eget språk. Til jul 1888 sendte han ut et biskoppelig hyrdebrev på samisk – angivelig for første gang i norsk kirkehistorie. Samme år var han sentral ved organiseringen av Norsk Finne-Mission. Da han kom til Trondhjems stift, ble han derimot stadig mer skeptisk og nesten krakilsk i møte med en radikalisert legmannsbevegelse og et venstredominert kirkedepartement.

Kirkelig og politisk var Skaar meget konservativ. Han var kritisk til 1880-årenes revisjoner av høymesseliturgien, skeptisk til kirkelig legmannsbevegelse og religiøse dissentere og støttet den kirkelige konservatismen i 1880-årenes politiske debatter. I første rekke ser han likevel ut til å ha sett på seg selv som en geistlig embetsmann som hadde plikter og budskap på tvers av politiske og kulturelle skillelinjer. Hans interesse for salmer og salmespørsmål var en strategi for å kombinere teologisk tradisjon med kulturell tilpasning til nye tider i kirkens liv. Hans folkelige bakgrunn gjorde ham frisk og pågående i offentlig debatt, hans “klassereise” medførte en nesten ekstrem konservatisme og en tilknappet embetsmanns form. Skaar ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1887 og til kommandør 1893.

Verker

    Et utvalg

  • Lovsange og aandelige Viser, 2 bd., Skien 1863 (3. utg. 1881)
  • Gjenmæle i Salmebogsstriden, (anonymt) 1871
  • Forslag til Begravelsesliturgi, 1874
  • Norsk Salmehistorie, 2 bd., Bergen 1879–80
  • Salmevers og Hjertesuk, 1880
  • Et Blad af den evangelisk-kristelige Salmebogs Historie [i Tromsø Stift], Porsgrunn 1891
  • Den evangelisk-kristelige Salmebogs Historie i Trondhjems Bispedømme, 1895
  • Den evangelisk-kristelige Salmebogs Historie i Kristianssands Bispedømme, 1897
  • Hymnologiske Smuler, i Theologisk Tidsskrift for den evangelisk-lutherske Kirke i Norge 1864, s. 205–212 og 475–483, 1865, s. 155–175, og 1871, s. 170–180
  • To og tyve latinske Salmer, hvoraf Oversættelser ere optagne i Landstads Kirke-Salmebog. Ledsagede med nogle salmehistoriske Oplysninger, ibid. 1871, s. 353–429

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 5, 1901
  • “Biskop J. N. Skaar”, i Luthersk Kirketidende 1904, s. 442–445
  • J. V. Kvam: Den norske Kirkes Biskoper efter Reformationen, 1909
  • K. Valkner: “Landstads og Hauges salmebøker. Tilblivelseshistorie og hymnologisk karakteristikk”, i Norvegia Sacra 12, 1937, s. 1–130
  • P. E. Rynning: Salmedikting i Noreg frå dei fyrste kristne tider i vårt land og fram mot vår tid, bd. 1–2, 1954
  • D. Sivertsen: Læstadianismen i Norge, 1955
  • H. Blom Svendsen: Norsk salmesang I–III, Bibliotheca Norvegiæ Sacræ 8–10, Bergen 1935–55
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • L. Flatø: Den store liturgirevisjonen i vår kirke 1886–1926. En kirkehistorisk undersøkelse, 1982
  • T. Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537–1953, bd. 2: Fra embetskirke til folkekirke 1804–1953, Trondheim 1987

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av Otto Hjort, 1908; Erkebispegården, Trondheim; gjengitt i Lysaker 1987 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 177
  • Radering (brystbilde) av Johan Nordhagen, u.å.; gjengitt sst., s. 182