Faktaboks

Nelly Sachs

Leonie Sachs

Uttale
-ks
Født
10. desember 1891, Schöneberg (i dag del av Berlin), Tyskland
Død
12. mai 1970, Stockholm, Sverige
Nelly Sachs
Nelly Sachs, foto fra 1910.
Av .

Nelly Sachs var en tysk forfatter. Hun tildelt Nobelprisen i litteratur i 1966, sammen med den israelske forfatteren Samuel Joseph Agnon.

Biografi

Nelly Sachs vokste opp i en velstående, borgerlig, jødisk familie i Berlin. Som ugift kvinne uten noen yrkesutdannelse ble hun boende hjemme. Da faren døde i 1930, pleide hun moren, som var syk, og tok ansvar for husholdningen. En ulykkelig kjærlighetshistorie i ungdomsårene preget henne livet ut og preget det litterære bildet den døde brudgommen som er et ledemotiv i lyrikken hennes.

Først i 1940 lyktes det Nelly Sachs og moren å forlate Tyskland, kun dager før de skulle deporteres til en konsentrasjonsleir. Ved hjelp av en tidligere kontakt med Selma Lagerlöf, som hun hadde brevvekslet med, kom de til Sverige. De bosatte seg i Stockholm og levde under svært trange økonomiske kår. Med tiden fikk hun et kontaktnett blant andre tyskspråklige emigranter og svenske kulturpersonligheter. I 1952 ble Sachs svensk statsborger, og hun ble boende i Stockholm resten av sitt liv.

Forfatterskap

Nelly Sachs’ forfatterskap har utgangspunkt i hennes egne erfaringer med antisemittisme, forfølgelse, flukt og eksil. Hennes personlige erfaringer settes i sammenheng med jødenes skjebne og holocaust. Dette førte til at hun, som hadde vokst opp i en assimilert familie, under innflytelse av jødeforfølgelsene begynte å interessere seg for historien til det jødiske folket og jødedommen.

Lyrikk

Sachs begynte tidlig å skrive lyrikk og debuterte i 1921 med samlingen Erzählungen und Legenden. Hennes tidligste produksjon var preget av nyromantikken og bestod blant annet av naturlyrikk. Først etter avslutningen av andre verdenskrig fikk hun sitt gjennombrudd som forfatter. I 1947 kom samlingen In den Wohnungen des Todes (I de dødes boliger), to år senere Sternverdunkelung (1949, Stjerneformørkelse). I 1958 kom Und niemand weiß weiter (Og ingen vet mer) og i 1959 Flucht und Verwandlung (Flukt og forvandling). I sine vers gjør hun bruk av salmenes frie rimløse rytmer og hymneform. Disse diktsamlingene tematiserer holocaust og kan måle seg med Paul Celans lyrikk, blant annet hans kjente dikt Todesfuge. I 1961 ble hennes til da samlede dikt utgitt under tittelen Fahrt ins Staublose(dansk oversettelse Ind i det støvløse). Senere fulgte Späte Gedichte (1965) og i 1966 Die Suchende (Den søkende).

Lyrisk dramatikk

Sachs skrev også dramatikk. Mest kjent er mysteriespillet Eli. Ein Mysterienspiel vom Leiden Israels (1950, norsk oversettelse Eli. Eit mysteriespel om Israels liding (1967)), som også ble iscenesatt som hørespill. Sammen med andre dramatiske tekster ble Eli utgitt under tittelenZeichen im Sand. Die szenischen Dichtungen der Nelly Sachs (Tegn i sanden. Nelly Sachs' sceniske diktning) i1962. Frühe Gedichte und Prosa kom ut posthumt i 1983. Hennes omfattende brevveksling, blant annet med Paul Celan, ble også gitt ut posthumt.

Sachs oversatte også en rekke svenske forfattere til tysk.

Betydning

Som lyriker kan Nelly Sachs måle seg blant annet med Gertrud Kolmar og Else Lasker-Schüler. Hennes tidlige litterære virke fikk en foreløpig brå slutt da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933. Etter andre verdenskrig tok det noe tid før forfatterskapet ble kjent i det tyskspråklige området, men mot slutten av 1950-tallet fikk hun økende oppmerksomhet, i første rekke som lyriker. På 1960-tallet fikk hun flere litterære priser, blant annet Droste-prisen (1960) og Fredsprisen til den tyske bokhandelen (1965). Hun var den første tyskspråklige, kvinnelige forfatteren som mottok Nobelprisen i litteratur (1966).

Forfatterskapet er tilgjengelig i en rekke utgaver, også historisk-kritiske utgaver av hennes samlede verker, blant annet i Suhrkamp Verlag fra 2010. Det foregår en omfattende forskning på forfatterskapet.

I 1961 ble Nelly Sachs-prisen opprettet.

Forfatterskapet er oversatt til en rekke språk, blant annet til norsk. Eli. Eit mysteriespel om Israels liding ble gjendiktet på norsk av Åse-Marie Nesse i 1967; Nesse gjendiktet også en rekke dikt som kom ut under tittelen Rekviem for Israel i 1968. I 2016 kom Dikt i utvalg, oversatt av Astrid Nordang.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg