Faktaboks

Olav Storstein
Født
16. november 1904, Stavanger, Rogaland
Død
14. oktober 1973, Oslo
Virke
Reformpedagog og litteraturforsker
Familie

Foreldre: Skolehjemsbestyrer Hans Henrik Møinich Storstein (1870–1947) og Bernhardine Elisabeth Johannsen (1875–1935).

Gift 1) 14.8.1931 i Bergen med Eli Mæland (f. 11.5.1908), datter av overlærer Adolf Kristian Mæland (1877–1954) og Hilda Bernhardt (oppr. Pedersen) (1877–1957), ekteskapet oppløst 1938; 2) 29.4.1938 i Oslo med Signe Marie Schau (31.8.1904–8.5.1946), datter av stasjonsbetjent Henrik Anton Schau (1878–1948) og Jenny Ovidia Wentzel (1876–1946); 3) 30.8.1948 i Oslo med Erna Westad (27.4.1922–), datter av formann Karl Julius Westad (f. 1892) og Jenny Amalie Lorenze Johannessen (f. 1896).

Bror av Aage Storstein (1900–83).

Kirkeneslærere oktober 1942, kolorert foto
Under andre verdenskrig var Storstein blant de omkring 650 lærerne som våren 1942 ble sendt på brutalt tvangsarbeid til Kirkenes. På bildet er han nummer 5 fra høyre, med blå lue og pipe i munnen.
Av /Grenselandmuseet Kirkenes.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Olav Storstein var en norsk lektor og marxistisk pedagog. Storstein ønsket en skole med mer kollektiv elevaktivitet, elevsamarbeid og elevstyring som kunne medvirke til at Norge ble et sosialistisk samfunn.

Biografi

Storstein studerte ved Universitetet i Oslo og tok språklig-historisk embetseksamen i 1931 med norsk, fransk og historie i fagkretsen. Han arbeidet ved Oslo katedralskole fra 1931 til 1932 ved Stabekk kommunale høgre allmennskole fra 1932 til 1936, og som lektor ved Bryn (senere Teisen) kommunale høgre allmennskole fra 1936 til han gikk av med krigspensjon i 1958.

Storstein var medlem av den kommunistiske organisasjonen Mot Dag fra 1930 til 1935. På organisasjonens forlag Fram utga han Barn 1932 og Kateterskole eller arbeidsskole, som er bidrag til sosialistisk pedagogikk. Mot Dag tok i denne tiden også ansvar for utgivelsen av Arbeidernes leksikon, og Storstein ble en av hovedmedarbeiderne innen området språk og litteratur. Storstein meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1935.

Under andre verdenskrig var han aktiv i motstandsarbeidet mot NS-myndighetene, og var med blant de omkring 650 lærerne som våren 1942 ble sendt på brutalt tvangsarbeid til Kirkenes (se lærerstriden og Kirkenesferden). I 1944 flyktet han til Sverige og arbeidet blant annet som lektor ved den norske flyktningforlegningen Köja såg i Bjärtrå i Ångermanland frem til frigjøringen. Rett etter krigen var han konsulent for den svenske regjeringsoppnevnte skolekommisjonen av 1946.

Pedagogisk grunnsyn

Storstein og en gruppe av sosialistiske lærere han var med i, var inspirert av John Dewey (1859–1952) og progressiv pedagogikk som ble ble utviklet i USA i 1930-årene. De var også påvirket av sovjetisk pedagogikk med vektlegging av praktisk arbeid og kollektiv ånd hos Anton Makarenko (1888–1939), og av A. S. Neill (1883–1973) og Célestin Freinet (1896–1966).

I tråd med sin bakgrunn som filolog hevdet Storstein at utdannelse og trening i språk var grunnleggende for alle elever. Han ønsket reform av undervisningsmetoder slik at utforskende elevaktivitet fikk større plass, og hevdet at dette ville føre til både mer kunnskap, mer trening i språkbruk og bedre sosial utvikling. Nye metoder i skolen ville gi bedre kompetanse til å fungere i et demokratisk samfunn.

Storstein mente at den eksisterende norske skolen oppdro ungdom til liv i et klassesamfunn. Hans idéer om en arbeidsskole hadde som mål å utvikle elevenes sosiale ånd og solidaritet. Han var motstander av konkurransementalitet og kristendom i skolen. Storstein ville ha mer samfunnsstoff og politikk inn i skolen som et ledd i oppdragelse til demokrati, som han mente også skulle prøves ut i praksis ved å ha demokratiske organer på skolen.

Publikasjoner

Med Barn 1932, Kateterskole eller arbeidsskole, Lesebok for voksne av skolebarn og Fremtiden sitter på skolebenken har Storstein gitt sentrale bidrag til en sosialistisk pedagogisk teori i Norge. Han skrev også monografien Kielland på ny om Alexander Kiellands forfatterskap. Her går den marxistisk inspirerte tesen ut på at «under den psykologiske og politiske romanen som slynger seg gjennom hans verker, går der et mektig grunnmotiv, en stor økonomisk roman».

Allerede i hovedfagsoppgaven hadde han for første gang gått inn for en materialistisk tilnærming til litteraturen. Karakteristisk nok var «bohemtiden» i 1880-årene Storsteins spesielle interesseområde og Hans Jæger hans store helt og han utgav den første Jæger-biografien. I artikkelsamlingen Fra Jæger til Falk trekker Storstein opp en kulturradikal tradisjonslinje i norsk litteraturhistorie fra 1880-årene til sin egen samtid, der han inkluderte Ibsen, Hamsun, Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Helge Krog. Storstein virket også som litteraturanmelder i Arbeiderbladet, og han oversatte flere romaner fra svensk.

Betydning

Storsteins tanker om mer elevstyring, gruppearbeid og politisk kunnskap i skolen fikk innflytelse på skolens læreplaner i 1930-årene. I 1970-årene ble hans bok Fremtiden sitter på skolebenken trykket i nytt opplag, og lansert som et bidrag til å utvikle norsk skole innenfra til en mer kollektivt preget skole. Fremveksten av nyradikal pedagogikk på 1960- og 1970-tallet gjorde hans tanker om en arbeidsskole aktuelle for grunnleggere av forsøksgymnasene i Oslo og Bærum.

Utgivelser

  • Storstein, O. (1932). Barn 1932
  • Storstein, O. (1934). Kateterskole eller arbeidsskole
  • Storstein, O. (1953). Hans Jæger. Det Norske Studentersamfunds folkeskr. 18,
  • Storstein, O. (1936). Kielland på ny. Alexander Kielland og hans diktning i lys av vår tid (utvidet utg. 1949)
  • Storstein, O. (1938). Lesebok for voksne av skolebarn
  • Storstein, O. (1946). Fremtiden sitter på skolebenken (ny utg. 1972; svensk utg. Skolan mitt i byn, Stockholm 1945)
  • Storstein, O. (1950). Fra Jæger til Falk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Amundsen, O. Delphin (1950). Studentene av 1923. Biografiske opplysninger m.v. samlet til 25års-jubileet 1948. Oslo: Aas & Wahl Boktrykkeri.
  • Dahl, T. (1979). Storstein på ny. En studie i Olav Storsteins marxistiske litteraturkritikk. Hovedoppgave. UiB

  • (1973). Hvem er hvem. Oslo:Aschehoug & Co
  • Korsvik, T. R. (2003) Hva skal skolen være? Forsøksgymnaset i Bærum 1969-1982. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.
  • Sundet, O. (1966). Biografi i Norsk Biografisk Leksikon, bind. 15

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg