Faktaboks

Øystein Sunde

Øystein Olaf Sunde

Født
24. januar 1947, Skarnes, Hedmark
Virke
Musiker, komponist og revyartist
Familie

Gift februar 1975 med Gudrun.

Øystein Sunde

Øystein Sunde med gitar i studio, 2003

Av /KF-arkiv ※.
Øystein Sunde
Øystein Sunde
Av /NTB Scanpix ※.

Øystein Sunde er en norsk sanger, gitarist, tekstforfatter og komponist. Han er kjent for sine munnrappe sanger og humoristiske tekster og sitt gnistrende gitarspill. Sunde har ellers spilt i Norges første bluegrassgruppe, Christiania Fusel & Blaagress, og har hatt stor suksess både som soloartist og med supergruppa Gitarkameratene.

Bakgrunn

Sunde er oppvokst på Skarnes og fra 1955 på Lambertseter i Oslo. Han startet i 1968 den akustiske bluegrassgruppa Christiania Fusel & Blaagress, som samme år singledebuterte, men som først i 1972 ga ut et album, Som varmt hvetebrød i tørt gress. Det solgte bra, mye takket være Fanitullen, en folkrockversjon av en gammel norsk slått som ble en stor hit i 1973 og kjenningsmelodien for Norsktoppen. I mellomtiden hadde Sunde gitt ut sitt første soloalbum, 1001 fnatt (1970). Hans munnrappe sanger, humoristiske tekster, gode melodier og gnistrende gitarspill på særlig instrumentalene bidro til at det ble en salgssuksess. Blant høydepunktene er Fire melk og Dagbla' for i går, Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint og hitsinglen Jaktprat.

Karriere

Gitarkameratene fotografert i 1993
Gitarkameratene bestod av (fra venstre) Jan Eggum, Øystein Sunde, Halvdan Sivertsen og Lillebjørn Nilsen.
Gitarkameratene fotografert i 1993
Av /NTB.

I 1971 fikk Sunde suksess med singlen Skreppa mi er bra, esse og det listetoppende albumet Det året det var så bratt, der han viste enda større spennvidde, blant annet med tittelsporet og Hvis dine ører henger ned. Det ujevne albumet Ikke bare tyll (1974) nådde bare 16. plass på VG-lista, og instrumentalplata Klå (1974) floppet. Etter et nytt mislykket forsøk på å slå gjennom i Sverige, der han ga ut to album, kom Sunde tilbake med et av sine aller beste album: På sangens vinger (1976). Blant høydepunktene er Det ække lett å værra kuul, Vippetangen konditori og Hei, Henry Ford. De to sistnevnte og Ferietips (1978) toppet Norsktoppen.

Hærtatahørt (1979), der Øystein Sunde blant annet fleipet med dialekten fra sitt nye bosted Odalen, ble en stor salgssuksess og ga ham Norsktoppen-suksess med Bokreol og Sjædåvv-bandet. Siden har han vært en av Norges mest folkekjære og populære artister, og alle hans originalalbum har nådd minst fjerdeplass:

  • Barkebille boogie (1981)
  • I husbukkens tegn (1984)
  • Overbuljongterningpakkmesterassistent (1986)
  • bluegrassplata Kjekt å ha (1989, Spellemannpris)
  • Du må'kke komme her og komme her (1994, Spellemannpris)
  • Nå er begeret nådd (1999)
  • Sånn er'e bare (2005)
  • Meget i sløyd (2008)
  • Bestefar (2016)

Sunde har dessuten toppet Norsktoppen med Barkebille boogie (1981), Kaptein Snutebil (1986), Oslo Maraton (1994), Du må'kke komme her og komme her (1995), Snøfreser'n (1999), Pengegaloppen (2004), Ute var det sol (2005) og Han hadde båt (2008).

Øystein Sunde har også utgitt flere visebøker og medvirket i revyer, blant annet med Dizzie Tunes og i gruppeprosjektet Gitarkameratene (1988–1994) sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Lillebjørn Nilsen. Deres album Gitarkameratene (1989, live) og Typisk norsk (1990) ble salgssuksesser. Sunde ble tildelt Vidar Sandbecks kulturpris for 2017, og han ble Kommandør av Den kongelige norske St. Olavs orden i 2018. Siden 2014 har han holdt mange konserter sammen med Ingrid Bjørnov.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg