Faktaboks

Sigmund Skard
Fødd
31. juli 1903, Kristiansand
Død
26. mai 1995, Bærum, Akershus
Verke
Litteraturhistoriker og forfatter
Familie

Foreldre: Skoledirektør Matias Skard (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916).

Gift 5.1.1933 i Aker med psykolog Åse Gruda Koht (1905–85; se Åse Gruda Skard).

Brorsønn av Johannes Skar (1837–1914); halvbror av Olav Skard (1881–1965) og Torfinn Skard (1891–1970); bror av Bjarne Skard (1896–1961) og Eiliv Skard (1898–1978); svigersønn av Halvdan Koht (1873–1965) og Karen Grude Koht (1871–1960); far til Målfrid Grude Flekkøy (1936–) og Torild Skard (1936–).

Sigmund Skard

Foto 1983. Bilete frå Norsk biografisk leksikon

Sigmund Skard
Av /NTB Scanpix ※.

Sigmund Skard var ein norsk professor i amerikansk litteratur, forfattar og gjendiktar. Skard gav ut ti diktsamlingar og omsette prosa og poesi til nynorsk frå mellom anna latin, fransk, italiensk og engelsk. Han var ein av dei store målmennene i andre halvdelen av 1900-talet.

Bakgrunn

Sigmund Skard var fødd i Kristiansand i Vest-Agder og døydde i Bærum i Akershus. Han var son av skuledirektør Matias Skard og vart gift med psykologen Åse Gruda Skard. Han tok examen artium på latinlina ved Kristiansand katedralskole i 1921, vart cand.philol. og magister i litteraturhistorie i 1931 ved Universitetet i Oslo og disputerte til doktorgraden same staden i 1938 på avhandlinga A.O. Vinje og antikken.

I studietida var han tilsett ved Universitetsbiblioteket i Oslo og var bibliotekar i 1931–1933. Frå 1938 til 1940 arbeidde han som bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han var i USA under andre verdskrigen og var først konsulent i Library of Congress i 1941–1943, deretter rådgivar for norske saker i U.S. Office of War Information i 1943–1945. I 1946–1973 var han professor i amerikansk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo.

Professor i amerikansk litteraturhistorie

Då Skard kom heim frå USA etter krigen, gjekk han tilbake til bibliotekarstillinga i Trondheim, men vart i 1946 utnemnd til professor i litteraturhistorie, særleg amerikansk, ved Universitetet i Oslo. Det var det første professoratet på dette feltet i Norden.

Skard har sjølv skrive at han«sakna all spesiell kompetanse i sjølve emnet for den nye lærestolen». Han reiste difor straks til USA, og frå 120 antikvariat samla han tilfang til eit omfattande bibliotek av amerikanske bøker og tidsskrift, som i 1948 danna mykje av grunnlaget for skipinga av eit eige amerikansk institutt innanfor engelskfaget ved Universitetet i Oslo. Storbritannia hadde til då dominert engelskstudiet, og etableringa av instituttet skjedde ikkje utan motstand.

Førelesingane om amerikansk litteratur heldt han gjerne på nynorsk. Han gjorde mykje for å spreie kunnskap om denne litteraturen og om amerikansk kultur i det heile. I 1949 gav han ut boka Amerikanske problem og i1976 USA i norsk historie, som same åretkom i amerikansk utgåve. I 1961 kom The American Myth and the European Mind. American Studies in Europe 1776–1960, og i 1968 redigerte han saman med A.N.J. Hollander American Civilisation. An Introduction.

I 1954 skipa Skard The European Association for American Studies og redigerte sjølv foreininga sitt News Letter i 1955–1957.

Gjendiktar og omsetjar

Skard byrja tidleg å omsetje frå andre språk. Til saman omsette han over hundre forfattarar frå antikken til si eiga samtid. Den første boka var Karl den store av Einhard og Notker den stamme, omsett frå latin og utgitt i 1929. Tre år seinare kom Jordanis Gotesoga, også den omsett frå latin.

Seinare kom Petrarcas Sonnettar til Laura (1962), Vagantviser (1964), omsetjinga av Dantes Den guddomlege komedien (1965, med utgangspunkt i Henrik Rytters «refuserte» manus), Franske dikt (1967) og ein Emily Dickinson-antologi (1977, saman med Inger Hagerup). Han ville gjere amerikansk poesi kjend i Noreg og gav i 1960 ut Under nye stjerner. Amerikansk lyrikk gjennom 300 år, ei samling med i alt 129 omsetjingar.

I den 500-sider store antologien Framande dikt gjennom 4000 år, som han redigerte saman med Hartvig Kiran og Halldis Moren Vesaas i 1968, hadde han sjølv gjendikta ein fjerdepart av dikta. Få norske omsetjarar har omsett frå like mange språk som Skard.

I 1986 gav han ut Strandhogg, 130 dikt av 63 forfattarar som han sette særleg pris på. Mellom dei som fekk størst plass, var Emily Dickinson, Robert Frost og Petrarca. I 1965 fekk han Bastianprisen for gjendiktinga av Dantes Den guddomlege komedien.

Lyrikar

Kring 1930 dukka det opp i nynorskavisa Den 17de Mai nokre dikt med ein liten svart trekant som signatur. Mange år seinare vart det kjent at signaturen var Sigmund Skards. Men den første samlinga av dikt, For Noreg, kom først i 1942 og i USA. Det var i krigsåra han vart kjend som lyrikar, mellom anna gjennom diktet om utslettinga av Telavåg i 1942, som vart lese i radiosendingane frå London.

Seinare følgde ni diktsamlingar, mellom dei Vestanfor havet (1946), Haustraun (1966), Ord mot mørkret (1976), Skymingssong (1979) og Atterklang (1987). I 1992 redigerte han Dikt i utval saman med Halldis Moren Vesaas.

Ei berande livskjensle i diktinga til Skard er ei kjensle av samanheng. Eit sentralt motiv i alle år er kjærleiksmotivet. I mange dikt finn vi medvitet om å leve ei kort stund mellom to æver, og opplevinga av å vere eit lite eg i det store kosmos. Få har skrive ope som han i eldre år om aldring, kjærleik, om døden som nærmar seg og den kjære som er borte. I 1983 redigerte Halldis Moren Vesaas eit utval av kjærleiksdikta hans, Blomster og brød.

I tillegg til lyrikk skreiv Skard òg biografiar om faren Matias Skard (1972), om svigerforeldra Halvdan Koht (1982) og Karen Grude Koht (1987), og gav ut sjølvbiografien Solregn (1980).

Målreising og Det Norske Samlaget

Skard var i 1923 sekretær i det første «målstyret» i Det Norske Studentersamfund, av somme kalla det «maal-socialistiske» styret, då Kaare Fostervoll var formann. Våren 1931 var Skard formann i Studentmållaget. Som tilsett ved Universitetsbiblioteket styrte han frå 1927 til 1938 Norsk Boksamling, Anton Aure si samling av bøker og skrifter på landsmål og dialekt.

I mange år var Skard knytt til Det Norske Samlaget, først som sekretær i 19301938, så som styreformann i 19491972. Som sekretær skreiv han i 1932 arbeidsplanen for det store ordboksverket Norsk Ordbok. I tida hans som styreformann voks talet på boktitlar frå fem til hundre i året. I Noregs Mållag var han nestleiar i 19401950. Han høyrde heime i den radikale fløya i Mållaget. Skard vart utnemnd til æresmedlem i Studentmållaget i 1950 og i Det Norske Samlaget i 1968.

Skard gav i 1963 ut boka Målstrid og massekultur, ein freistnad på «å sjå målstriden i lys av vår kultursituasjon og vår plass i den nye verda som vi no står overfor», slik han skreiv i forordet. Boka kom i ny utgåve og med eit tillegg i 1985.

Andre verv og utmerkingar

Skard var medlem for nynorsk i Norsk språknemnd i 19521961, oppnemnd av Den norske Forfatterforening. I 1952–1954 var han medredaktør i Vinduet, og i 1958–1968 var han direktør for Universitetet sininternasjonale sommarskule.

Han var òg medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab frå 1946 og var æresdoktor ved fleire universitet. I 1983 vart han tildelt Norsk kulturråds ærespris og i 1992 Brageprisens heiderspris.

I 1995 skipa Det Norske Samlaget Sigmund Skard-stipendet, som blir delt ut årleg til ein forfattar som dei siste fem åra har gitt ut minst ei bok av høg litterær kvalitet.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjarte Birkeland mfl. (red.): Det Norske Samlaget 1868–1968. Oslo 1968
  • John Elden mfl. (red.): Det Norske Studentersamfund gjennom 150 år. Oslo 1963
  • Rolf Werner Erichsen (red.): Studentene fra 1921. Oslo 1971
  • Øyvind T. Gulliksen: «Amerikanist på nynorsk». Mål og makt nr. 4/1993
  • Otto Hageberg: På spor etter meining. Oslo 1994
  • Alfred Hauge: «Sigmund Skard, framfor den store dør». Syn og Segn, 1977
  • Alf Hellevik og Einar Lundeby: Skriftspråk i utvikling. Tiårsskrift for Norsk språknemnd 1952–1962. Oslo 1964
  • Marie Aalen: «Oversettelse og gjendiktning. Om Sigmund Skards arbeid som oversetter og gjendikter». Norsk litterær årbok 1987. Oslo 1988
  • Ingrid Terland: Sørlandsforfattere [...], 2002, 216-25 (bibliografi)

Faktaboks

Sigmund Skard
Historisk befolkingsregister-ID
pf01036575019941

Kommentarar (3)

skreiv Axel Scheel

Tor Bomann-Larsen skriver skriver i "Hjemlandet" (2016), s. 496, note 31 til kap. "Utenriksministeren": "Det dreier seg altså om en privat korrespondanse der en sittende utenriksminister - i det Skard omtaler som 'kjærleiks- og lengselsbrev' - refererer direkte fra regjeringskonferanser i krigstid. Samlingen er ikke bare av betydning for Halvdan Kohts biografi, de[n] utgjør en unik kilde til forståelsen av eksilregjeringens virksomhet den begivenhetsrike høsten 1940." Det var jeg som sendte Bomann-Larsen brevene i skannet tilstand, stort sett de samme skanninger, som er gjengitt i Axel Scheel: "Utenriksminister Halvdan Kohts hemmeligholdte brev til Unni Diesen i Canada 29. august 1940 - 14. januar 1941" (Kolofon Forlag 2016; NB: et par uleselige sider er gjengitt i nye, skarpe skanninger på axelscheel.net, som også visse originaldokumenter tilknyttet konflikten Scheel-Koht]. - Det synes dog som om NBL's Skard-biograf, Ø. T. Gulliksen, allerede har "lukta lunta" når han skriver: "Skard var selv klar over at det er de færreste forunt å få en slik sjanse til å oppsummere sitt eget og sine nærmeste familiemedlemmers liv så grundig som han gjorde. De siste bøkene fra hans hånd kan tolkes som forsvarsskrifter. Det preger særlig boken om Halvdan Koht, som Skard mente hadde fått mye motbør." Ikke bare har Gulliksen rett m.h.t. Skards bok om Koht, at den en tendensiøs, - men det hele er egentlig mye verre, for Skard bedriver jo historieforfalskning, nemlig slik: Fra det materiale han selv forvalter qua arving, et stort materiale, som er av meget stor betydning for å kunne forstå eksilregjeringens historie bedre, nøyer han seg ikke med å skjule Kohts forræderiske brev (mange med vedlegg av hemmelige regjeringsdokumenter), men han bruker også det skjulte materiale aktivt: ved å sitere visse ord fra brevene, men fullstendig løsrevet fra sin sanne sammenheng og villedende. Det er bedrøvelig. Men det er bra at sannheten nå endelig er kommet frem - for alle - om Kohts hemmeligholdte brev til sin avsatte sekretær Unni Diesen i Canada. For den historiske forskning, og for å kunne forstå mer sannferdig enn hos Skard selve den norske utenriksministers tankeliv og handlinger i dette det aller farligste krigsår 1940. - Med vennlig hilsen, Axel Scheel

svarte Axel Scheel

Korreksjon: Innledningsvis har jeg skrevet "skriver" én gang for mye og parentestegnet som avslutter "...konflikten Scheel-Koht" skulle ha vært et alminnelig parentestegn, ikke en klamme. - A. S.

svarte Axel Scheel

Korreksjon 2: Det skulle ha stått, at Skards bok om Koht "er" tendensiøs.

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg