Faktaboks

Sigurd Slembe

Sigurd Slembedjakn, Sigurd Slembedegn

Død
12. november 1139
Virke
Kongsemne
Familie

Foreldre: Moren het Tora Saksesdatter; faren var angivelig kong Magnus 3 Berrføtt (1073–1103).

Gift med Audhild Torleivsdatter, datter av Torleiv Moddansdotter.

Angivelig halvbror av kongene Øystein 1 Magnusson (ca. 1088–1123), Sigurd 1 Jorsalfare (ca. 1090–1130), Olav Magnusson (1098–1115) og Harald 4 Gille (ca.1102–1136).

Sigurd Slembe hudflettes
Etter slaget ved Holmengrå ble Sigurd Slembe fanget av motstanderne og torturert til døde. Tegning av Wilhelm Wetlesen.

Sigurd Slembe var et norsk kongsemne som i 1130-årene forsøkte å bli konge i Norge, men uten å lykkes. Ifølge sagatradisjonen var Sigurd sønn av Magnus Berrføtt og en trøndsk stormannsdatter.

Sigurd fikk geistlig utdannelse. Han førte et omflakkende ungdomsliv, og var blant annet på Vesterhavsøyene og i Palestina. Han kom tilbake til Norge i 1135 og forlangte å få dele riket med Harald Gille, som angivelig var hans halvbror. Harald avslo og ble drept av Sigurd. Sigurd tok deretter Magnus Blinde (sønn av Sigurd Jorsalfare) ut av Nidarholm kloster, og sammen kjempet de mot Haralds sønner Sigurd Munn og Inge Krokrygg. I slaget ved Holmengrå ved Hvaler ble Magnus drept, og Sigurd ble tatt til fange, torturert og drept.

I litteraturen er Sigurd Slembe behandlet av blant andre Bjørnstjerne Bjørnson i skuespillet Sigurd Slembe (1862), hans ypperste sagaspill, med musikk av Rikard Nordraak og Johannes Haarklou. Sigurd Slembe er også navn på symfonisk dikt, opus 8, av Johan Svendsen (1871).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg