Faktaboks

Steinar Schjøtt
Steinar Johannes Stenersen Schjøtt
Fødd
13. november 1844, Porsgrunn
Død
11. januar 1920, Kristiania (no Oslo)
Verke
Filolog og skulemann
Familie

Foreldre: Sokneprest Ole Herstad Schjøtt (1805–48) og Anne Jacobine Olrog (1803–82).

Gift 2.8.1872 i Levanger med Olivie Sofie Christiane Nissen (4.11.1849–13.2.1948), dotter til overdyrlege Michael Carl Christian Nissen (f. 1811) og Sophie Margrethe Knoff (f. 1821).

Bror til Peter Olrog Schjøtt (1833–1926); svoger til Mathilde Schjøtt (1844–1926) og E. F. B. Horn (1829–99); morbror til Marie Moestue (1869–1948); farbror til Sofie Schjøtt (1871–1950).

Steinar Schjøtt var ein norsk filolog, skulemann, bladmann, omsetjar, forfattar av lærebøker og ordbøker. Han tok tidleg del i arbeidet for landsmålet, men stod delvis i opposisjon til Ivar Aasen si normalform, som han ønskte lagt om i retning av midlandsmålet.

Bakgrunn

Steinar Schjøtt var fødd i Porsgrunn. Han gjekk på latinskule i Skien, og etter fullført examen artium i 1862 studerte han filologi og tok språkleg-historisk embetseksamen i 1870. Han var fyrst lærar ved Heltbergs Studenterfabrik i Kristiania, ein privatskule i Levanger og katedralskulen i Kristiansand. I 1874–1893 var han adjunkt i Fredrikshald og frå 1893 overlærar i Skien. I 1899 slutta han i arbeidet i skulen og flytta til Kristiania for å bruke all si tid som ordboksmann, noko staten gjorde mogeleg ved å stille med vikar.

Språkarbeidet

Landsmålsnorma til Ivar Aasen bygde på Prøver af Landsmaalet frå 1853, Norsk Grammatik frå 1864 og Norsk Ordbog frå 1873. Somme målfolk, slik som Olaus Fjørtoft, meinte Aasen-norma var for stiv og for fjern frå talemålet. Andre med same grunnsyn meinte at målet i Telemark var det beste grunnlaget for ei norsk skriftnorm. Då Werner Werenskiold hevda dette, sa Schjøtt seg samd, men tok visse praktiske atterhald. Tidlegare hadde A. O. Vinje prøvd med målet i Telemark som underlag for språket, og Hans Ross var inne på noko av det same.

Schjøtt utarbeidde eit gjennomtenkt, folkemålsnært og stilreint tidleg alternativet til Aasen-norma. Han var ein produktiv forfattar og fekk mykje å seie for midlandsmålet. Arne Garborg gav denne forma sidan status som diktarmål og norm.

Avis- og bladarbeid

Schjøtt var med og styrte målblada Svein Urædd og Andvake, i tillegg til å skrive i Fram og Fedraheimen og seinare i Den 17de Mai. I desse blada, i Dagbladet og i enkelte andre blad, tok han opp mange emne frå historie og samfunnsliv. Han deltok i det offentlege ordskiftet, politisk for Johan Sverdrup og Venstre, og som talsmann for å løyse opp unionen med Sverige.

Omsetjing

I 1870-åra omsette Schjøtt Heimskringla til landsmål. Grunna målforma hans ville eit fleirtal av styret i Det norske Samlaget ikkje gje ut omsetjinga, og fire hefte kom fyrst som tillegg til Fjørtoft-bladet Fram. Seinare, i 1874–1879, kom heile Heimskringla på Samlaget. Schjøtt si omsetjing av Heimskringla har vore grunnlag heilt til ny tid. Med statsstønad kom det i 1900 ei utsmykka nasjonalutgåve av verket, «med bilæte». Schjøtt skreiv ei lærebok i norsk soge (1879), som seinare har kome i fleire opplag og vart omsett til «det almindelige skriftsprog». Han skreiv òg ei heimssoge (verdssoge) som kom i hefte i 1892–1888 og i tre band 1892. Også denne kom i nye utgåver.

Ordbok

I perioden 1899–1914 via Schjøtt heilt til ordboksarbeid. Han hadde tenkt på det frå 1870 og gjort ymse førearbeid. Frå 1899 arbeidde han med det som vart Dansk-norsk ordbog (1909), som var den fyrste store ordboka over dansk-norsk med definisjonar på landsmål. Tilfanget fann han i ordbøker, i tillegg til å sjølv samle inn ord. Han fekk god hjelp av Hans Ross, Marius Hægstad, Arne Garborg, Ivar Kleiven og av mange andre. Frå 1909 arbeidde Schjøtt med det som vart Norsk ordbok. Med ordtyding paa norsk-dansk. Til skule- og literært bruk (1914). Tilfanget tok han frå ordbøker, frå landsmålslitteraturen og frå eiga gransking av norske dialekter. Ordbøkene er hovudverka hans. Schjøtt var med i ei rettskrivingsnemnd 1908–1910.

Venskap med Garborg

I 1915 flytta Schjøtt til Hvalstad i Asker, der han vart naboen til Arne og Hulda Garborg. Venskapen mellom Schjøtt og Garborg hadde mykje å seie for dei alle. Garborg vigde verket Knudaheibrev til «Overlærar S. Schjøtt», og opna kvart brev med «Du Steinar!».

Utgjevingar

  • Heimskringla elder Norigs Kongesoger (omsett), 1874–79
  • Norigs Soga. Til Heimebruk og Bruk for Lærarar, 1879
  • Norges historie for almenskolen, 1883
  • Norigs soga aat folkeskulen, 1884
  • Dansk-norsk ordbog, 1909
  • Norsk ordbok. Med ordtyding paa norsk-dansk. Til skule- og literært bruk, 1914

Les meir i Store norske leksikon

Kjelder og litteratur

  • Arne Garborg: «Steinar Schjøtt», i Syn og Segn 1920, s. 49–63
  • «Dei tvo som sette um Odyssevs-kvædet», i For Bygd og By 1920, s. 3–6
  • J. A. Dale: Studiar i Arne Garborgs språk og stil, 1950
  • O. Midttun: «Steinar Schjøtt», i Mål og menn 1953, s. 168–177
  • D. A. Seip: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 12, 1954
  • B. Birkeland m.fl. (red.): Det Norske Samlaget 1868–1968, 1968, s. 203–206 og andre stader
  • Kjell Venås: biografi i Norsk biografisk leksikon 2, bind 8, 2004

Faktaboks

Steinar Schjøtt
Historisk befolkingsregister-ID
pf01038129001624

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg