Faktaboks

Synne Skouen
Født
8. august 1950, Oslo
Virke
Komponist, musikkskribent og -administrator
Familie

Foreldre: Journalist, forfatter og filmskaper Arne Skouen (1913–2003) og klaverpedagog Kari Øksnevad (1926–).

Gift 1979 med musikkforsker Ståle Wikshåland (30.6.1953–), ekteskapet oppløst 1996.

Datterdatter av Toralv Øksnevad (1891–1975).

Synne Skouen
Synne Skouen er kjent som komponist, skribent og kulturpersonlighet.
Synne Skouen
Av /Nasjonalbiblioteket.

Synne Skouen er en norsk komponist, skribent og kulturpersonlighet. Som komponist har hun skrevet for de fleste instrumentale og vokale kategorier, men hun er også kjent for fremtredende posisjoner i norsk kulturliv.

Utdannelse og debut

Skouen spilte klaver fra tidlig barndom før komponeringen tok overhånd. Hun begynte ved Hochschule für Musik und darstellende Kunst i Wien i 1969, der hun studerte tradisjonell komposisjon med Alfred Uhl, moderne komposisjon med Dieter Kaufmann i skolens elektronmusikkstudio og analyse med Schönberg-eleven Erwin Ratz. I 1972 fortsatte hun komposisjonsstudiene med professor Finn Mortensen ved Norges musikkhøgskole, der hun tok diplom i 1976. Som komponist hadde hun sitt gjennombrudd på Ung Nordisk Musikkfest i Reykjavik i 1977 med orkesterverket Tombeau til Minona.

Komponistvirksomhet

Synne SKounes opera Fram
Hege Høisæter som Ameli og Eirik Grøtvedt som hennes sønn i operaen Fram på Den Norske Opera & Ballett 2023.
Synne SKounes opera Fram
Av /Den Norske Opera & Ballett.

Skouen anser seg dypest sett som musikkdramatiker og har formulert seg slik om egen musikk: «Den har en tendens til å sette verket i scene, også når det er snakk om instrumentalmusikk». Hun teatraliserer gjerne konsertrommet, uansett hvilket instrumentarium hun skriver for. Den musikkdramatiske, flerdimensjonale tankegangen har ført til samarbeid med andre skapende kunstnere – i tidlige år med poeten Cecilie Løveid (om Rug, Dusj og Måkespiserne) og billedkunstneren Marianne Heske (Dusj). På 2000-tallet har hun samarbeidet med forfatteren Gro Dahle (Det bittelille lyset) og Torgeir Rebolledo Pedersen (kabareten Oslotonen). Hun har også samarbeidet med koreografer som Kjersti Alveberg (Volven) for Den Norske Opera (1989) og Sølvi Edvardsen (R´Arier for en kjole) for Teskjekjerringoperaen på Lillehammer (2009).

Den tre dagers utendørsforestillingen Balladen om Anna Roggløy var et bestillingsverk til Festspillene i Nord-Norge i 1990. Som festivalkomponist under Oslo Kammermusikkfestival (1991) fikk hun urfremført bestillingsverket til Arve Tellefsen Une soirée d’été for solo fiolin. I 2012 ble hennes dobbeltkonsert Autum Arias urfremført på Ultima-festivalen av Det Norske Kammerorkester, klarinettisten Hans Christian Bræin og cellisten Øystein Birkeland.

I 2017 hadde hun stor suksess på Den Norske Opera & Ballett med operaen Ballerina, basert på hennes far, Arne Skouens, skuespill med samme tittel, der temaet er familieforhold rundt et barn med autisme. Verket ble nominert til Nordisk råds musikkpris. I 2023 fulgte Nasjonaloperaen opp med et nytt bestillingsverk med libretto av Oda Radoor, kammeroperaen Fram, der temaet var demens. Forestillingen fikk stor oppmerksomhet og til dels sprikende kritikk.

Skribentvirksomhet og andre posisjoner

Om Tilla
Som ganske ung hadde Synne Skouen sentrale roller i flere av Arne Skouens filmer. Her med Toralf Maurstad i Om Tilla (1963).
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Parallelt med studier og komposisjonsvirksomhet gjorde Skouen seg gjeldende som musikkritiker i Arbeiderbladet 1974–1985. Hun hadde som sommervikar i avisen årene 1969–1972 utviklet en velformulert penn. Da Ny Musikk i 1977 opprettet Ballade, ble hun tidsskriftets redaktør frem til 1985. Siden 2000 har hun vært fast spaltist i Aftenposten.

Skouen var musikksjef i NRK P2 i oppbyggingsperioden fra 1993 og frem til 1999. Hun ble deretter NRKs kultursjef frem til 2001, da hun trakk seg i protest mot NRK-ledelsens nedprioritering av kunst- og kulturstoff. I perioden 2002 til 2006 var hun styreleder i Norsk Komponistforening.

Som barn medvirket Skouen i seks av sin fars spillefilmer.

Verker (utvalg)

  • Fram, opera (2023)
  • Ballerina, opera (2017)
  • Autumn Arias, klarinett, cello og strykere (2012)
  • R´Arier for en kjole, en sanger og jentekor (2009)
  • O Vilhelm, Vilhelm, strykekvartett og stemme (2007)
  • Catchme!, cello og piano (2004)
  • Two Pieces, meditasjoner over Marguerite Duras (Une soirée d’éte – À travers des paroles), fiolin solo (1991–2007)
  • Balladen om Anna Roggløy, melodrama i tre deler (1990)
  • Froskeprinsen, fabelmusikk for fjernsyn (1989)
  • Volven, ballett (1989)
  • Nattstykke for orkester (1987)
  • Rug, kvinnestemme, cello, flygel, tekst av Sigbjørn Obstfelder og Cecilie Løveid (1982–1984)
  • DUSJ, 1 videopera for 2, tekst av Cecilie Løveid (rundt 1984)
  • Rosa, sopran med flygel og lydbånd, tekst av Synne Skouen og Alma Mahler (1984)
  • Hils Domitila!, solo piano (1980)

Diskografi

  • Call-Notes : portrettplate av Synne Skouen: À travers des paroles, Une Soirée d’été – Geir Inge Lotsberg, fiolin; Cathchme! – Johannes Martens, cello, Ellen Ugelvik, klaver; Fair PlayPocket Music for Percussion – SISU; Hils Domitila! – Ellen Ugelvik, klaver; Nattstykke – Kringkastingsorkesteret, dir. Christian Eggen; O Vilhelm, Vilhelm – Oslo strykekvartett, Ruth Wilhelmine Meyer; Scener fra Volven – Kringkastingsorkesteret, dir. Christian Eggen, Tone Kruse, alt. – Aurora ACD 5061 (2016)
  • give @lice different entries : Nine solos for nine violinists – Christopher Tun Andersen, fiolin – Aurora ACD 5067 (2012)
  • Rug : Guri Egge: Songs from the latest Century; Einar Henning Smebye, klaver, Øystein Birkeland, cello – Pro Musica, PPC 9055 (2006)
  • Une soirée d’été : Geir Inge Lotsberg, fiolin – Afontibus ATB-CD 04 (2005)
  • Hils Domitila! : Elisabeth Klein spiller Nordiske Kvindelige Komponister – Danica DLP 8017 (1992)
  • Hils Domitila! : Reidun Askeland: Concert explosive – Victoria VCD 19056 (1992)
  • p.s. pianissimo : Geir Henning Braaten: Norwegian Pianorama – Norwegian Composers NC (LP) 4903 (1984)

Priser

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg