Faktaboks

Thorvald Steen
Født
9. januar 1954
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Sivilingeniør og seniorkonsulent Thorvald Prebensen Steen (1921–2000) og regnskapssjef Rigmor Waage (1924–2012).

Gift 1987 med adjunkt Marianne Vik (7.5.1957–), datter av Kåre Vik (1919–2003) og Hildur Arctander (1923–2009).

Foto: Per Maning

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Thorvald Steen
Thorvald Steen
Av /NTB Scanpix ※.

Thorvald Steen er en norsk forfatter. Han har markert seg som lyriker, romanforfatter og ikke minst som en aktiv og engasjert forkjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Som lyriker har han sitt utgangspunkt i 1970-årenes politiske kamplyrikk, som han etter hvert utviklet i mer eksperimentell retning. Som romanforfatter har han hatt stor suksess med historiske idéromaner. I to nøkkelromaner Det hvite badehuset (2017) og Det siste fotografiet (2019) skriver han om det han kaller samfunnsblikket på personer med alvorlig kronisk sykdom. Steen har vært leder av Den norske forfatterforening og Norsk PEN.

Bakgrunn

Som ung var ikke Steen spesielt litterært interessert. Først som 27-åring gikk han for alvor i gang med å lese lyrikk. Etter examen artium 1973 arbeidet han som pleier og senere som maler ved Gaustad sykehus og fikk 1979 fagbrev som maler. Mens han arbeidet på fulltid, tok han i hurtigtogsfart en cand.philol.-grad med hovedfag i historie 1983. Samme år debuterte han som lyriker. Han var tilknyttet miljøet omkring AKP (m-l), og på denne tiden var han særlig opptatt av marxismens forhold til etiske spørsmål.

Forfatterskap

Lyrikk

I Hemmeligstemplede roser viderefører han 1970-årenes politiske lyrikk, med dikt fra arbeidermiljø i Oslo. Mer eksperimentell er Gjerrige fallskjermer, med en særegen «kroppsmetaforikk» med vekt på en kropp som er utsatt for sykdom, ulykker, tortur, undertrykkelse – og opprør mot dette. Han hevdet at han ønsket å forene sosialrealisme og surrealisme, og typisk for stilen er følgende linjer: «Jeg så munnen din/to rødmalte snegler parrer seg./Øyenbrynene/sørgelige bretter på en bløt hatt./Tennene lyktraden rundt ei havn.» Merkbar er allerede her den internasjonale orienteringen. Holdningen og billedspråket utvikles videre i Neonulvene, Månekisten og Ilden.

I 1980-årene var Thorvald Steen med i den poetiske aksjonsgruppen Stuntpoetene sammen med blant andre Karin Moe, Triztan Vindtorn, Arne Ruste, Torgeir Rebolledo Pedersen, Erling Kittelsen, Jón Sveinbjørn Jónsson og Thor Sørheim.

Romandebut

Surrealistisk preg har også Steens første roman, Tungen, som veksler mellom det bisarre og hverdagslige. Sitt gjennombrudd fikk han med Don Carlos, som sammen med den frittstående fortsettelsen, Giovanni, vakte stor oppsikt, også utenlands. Handlingen er lagt til Argentina i 1830-årene, der den italienske emigranten Giovanni Graciani møter Darwin. Bøkene er idéromaner som tar opp religiøse, vitenskapelige og politiske emner, samtidig som de har sterke spenningselementer. De har relevans for vår egen tid, blant annet i diskusjonene omkring vold som politisk virkemiddel.

Historiske romaner

I senere romaner vender Steen blikket mot norsk middelalder, først i Konstantinopel (1999), som forteller om Sigurd Jorsalfares reise til Jerusalem og Konstantinopel. Her tar Steen et oppgjør med Snorre og senere historikeres fremstilling av Sigurd. Det er en roman om religiøs fanatisme med en kjærlighetshistorie innebygd. Stilen er knappere enn i de foregående romanene og ikke helt fri for anakronismer.

Den samme skrivemåten finner vi i Den lille hesten (2002), som forteller om de fem siste dagene i Snorres liv. Det er en roman full av dramatikk, som gir et sammensatt bilde av den mektige høvdingen.

Samtidsromaner

I novellesamlingen Luftskipet (2000) er handlingen lagt til vår samtid og nære historie. Steen har også skrevet skuespill og barnebøker. Flere av hans romaner er oversatt til en rekke språk.

Kongen av Sahara er en samtidsroman fra Oslo med mange referanser til Hamsuns Sult. Romanen Kamelskyer (2004) består av en samtidsdel og en historisk del.

Nøkkelromaner

Dubletten Det hvite badehuset (2017)og Det siste fotografiet (2019) er to nøkkelromaner i Steens forfatterskap. Her skriver han for første gang om temaer som han, i lanseringstidene av romanene, har kalt de viktigste for seg: Han skriver om skam og selvforakt knyttet til arvelig sykdom, og om det som han kaller samfunnsblikket på personer som har alvorlig, kronisk sykdom.

Litteratur for barn

Steen har også utgitt billedbøker for barn, først i samarbeid med Malgorzata Piotrowska, senere med Marek Woloszyn.

Essay

Han har også skrevet essays om litterære og politiske emner. Noen er samlet i Jungel. I Fra Reykholt til Bosporus beretter han om sine mange reiser rundt omkring i verden, samtidig som han risser opp den faglige og personlige bakgrunnen for sine historiske romaner.

Tillitsverv og kamp for ytringsfrihet

Steen har reist mye for å drive research i forkant av sine litterære verk, men i enda høyere grad i sitt virke for ytringsfrihet og støtte til forfulgte dikterkolleger over hele verden. 1991–97 var han formann i Den norske Forfatterforening, og i sin formannsperiode sørget han for at foreningen gav dette støttearbeidet høyeste prioritet. Senere har han holdt fast ved sitt engasjement, blant annet som medlem av foreningens internasjonale utvalg 1997–2000.

Han var styreleder i Norske PEN fra 2003 til 2006 og styremedlem i PEN International sin fredskomité.

Han har også vært leder i Norsk Kommuneforbund (1978–80), representantskapsmedlem i Oslo Faglige Samorg (1974–86) og hovedverneombud ved Gaustad sykehus (1977–91). Han var styreleder i Norsk Forfattersentrum i 1985.

Steen er en kjent skikkelse i litterære kretser i utlandet, både på grunn av sine bøker og sitt politiske engasjement. Bøkene hans er oversatt til mange språk.

Utmerkelser

Et utvalg

  • Gyldendals legat, 1994
  • Doblougprisen, 2001
  • Æresmedlem av Den norske Forfatterforening, 1997
  • Statsstipendiat fra 2002

Utgivelser

Lyrikk

  • Hemmeligstemplede roser (dikt), 1983
  • Gjerrige fallskjermer (dikt), 1985
  • Neonulvene (dikt), 1987
  • Månekisten (dikt), 1987
  • Ilden (dikt), 1992

Romaner og noveller

  • Tungen (roman), 1991
  • Don Carlos (roman), 1993
  • Giovanni (roman), 1995
  • Kongen av Sahara (roman), 1997
  • Konstantinopel (roman), 1999
  • Luftskipet (noveller), 2000
  • Den lille hesten (roman), 2002
  • Kamelskyer, 2004
  • Vekten av snøkrystaller. (Roman, Oktober, 2006)
  • Det lengste svevet. (Roman, Oktober, 2008)
  • Løvehjerte. (Roman, Oktober, 2010)
  • Balanse. (Roman, Oktober, 2012)
  • Nidaros. (Dramatikk, Oktober, 2013)
  • Det usynlige biblioteket. (Roman, Oktober, 2015)
  • Det hvite badehuset. (Roman, Oktober, 2017)
  • Det siste fotografiet. (Roman, Oktober, 2019)

Essay

  • Vindkommoden (tekst/fotobok, sm.m. Per Maning), 1985
  • En fallskjerm til folket (essay), 1995
  • Jungel. Essays om litteratur og politikk, 1996
  • Fra Reykholt til Bosporus (essays), 2003
  • Den besværlige historien. (Essays, 2014)

Skuespill

  • De tålmodige (skuespill), 1997
  • Ørkenstormer. (Dramatikk, Oktober, 2010)

Billedbøker

  • Sm.m. Malgorzata Pietrowska: Milly Meter og delfinene, 1990
  • Jeg er kanskje en fugl, sa Milly Meter, 1991
  • Milly Meter og regnbuen, 1992
  • sm.m. Marek Woloszyn: Frosken og sjiraffen, 1993
  • Da frosken og sjiraffen skulle stupe kråke, 1993
  • Frosken og sjiraffen og stillheten, 1995
  • Da piggsvinet skulle gjøre reven en tjeneste, 2002
  • Noen ganger har du helt rett. (Barnebok, Aschehoug, 2015)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • N. J. Ringdal: Ordenes pris. Den norske Forfatterforening 1893–1993, 1993, s. 462–484
  • Ø. Rottem: NLH/Beyer bd. 8, 1998, s. 530–535
  • H. Bache-Wiig: Fortellinger om det 20. århundre, i Plastikk, nr. 4 1994–1 1995, s. 63–74

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg