Rudolf Virchow var en tysk lege, patolog, antropolog og politiker og en ruvende skikkelse i 1800-tallets medisinske verden. Hans verk Die Cellularpathologie (1858) danner grunnlaget for den moderne patologien. Virchow hadde også sterke sosialmedisinske interesser og han var aktiv som radikal politiker.
Virchow ble utdannet lege ved universitetet i Berlin i 1843, og var professor i patologisk anatomi samme sted fra 1856. Hans teori om cellens sentrale betydning i patologien, fremlagt i verket Cellularpathologie fra 1858, betraktes som et viktig skritt i forståelsen av sykdomsprosesser, i forlengelsen av Morgagnis patologiske anatomi og Bichats vevspatologi. Virchow populariserte det synet at celler alltid er dannet av andre celler, og at sykdommer er lokalisert på cellenivå (cellularpatologi).
Han drev også studier i fysisk antropologi. Han var en av grunnleggerne av det tyske antropologiske selskap (grunnlagt i 1869), og var også delaktig i arkeologiske utgravninger, som for eksempel Schliemans utgravninger i jakten på det historiske Troja.
Virchow engasjerte seg politisk under og etter 1848-revolusjonen på den radikale siden. Som aktiv radikal politiker satt han i byrådet i Berlin, og han var innvalgt i Riksdagen i perioden 1880– 1893. Som politiker var han opptatt av folkehelsespørsmål. Han kjempet igjennom en total omlegning og forbedring av sykehusforholdene og de sanitære forhold i Berlin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.