Hopp til innhold
X
Innhald

Den norske klima- og skogsatsinga

I 2007 annonserte statsminister Jens Stoltenberg at Noreg ville løyve inntil 3 milliardar kroner kvart år til å ta vare på regnskog i andre land. Satsinga har gjort Noreg til ein internasjonal pådrivar for regnskogbevaring, men resultata har vore usikre.

Klima- og skogsatsinga, KoS (på engelsk kalla «Norway's International Climate and Forest Initiative», forkorta NICFI), vart kunngjord i samband med dei internasjonale klimaforhandlingane på Bali i desember 2007. Gjennom KoS samarbeider Noreg med utviklingsland og med internasjonale organisasjonar som FN og Verdsbanken for å hindre øydelegging av regnskog. Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) som leier satsinga, men Norad forvaltar mykje av midlane og driv kvalitetssikringsarbeid på vegner av KLD. Frå den formelle starten i 2008 og til utgangen av 2017 hadde Noreg betalt ut vel 22 milliardar kroner til skogbevaring. Den største samarbeidspartnaren i denne perioden var Brasil, som tok imot 7,7 mrd. kroner.

KoS gjer Noreg til den største bidragsytaren i REDD+, eit globalt og frivillig initiativ for å hindre avskoging, etablert av partsland i FNs klimakonvensjon. Noreg spela ei nøkkelrolle i få REDD+ inn som ein del av Parisavtalen i 2015.

Satsinga kom i stand etter at leiarane for Noregs Naturvernforbund og Regnskogfondet hausten 2007 sende eit brev til sentrale statsrådar i Jens Stoltenbergs regjering og bad om at Noreg måtte løyve seks milliardar kroner årleg til bevaring av regnskog i utviklingsland. Brevet la særleg vekt på at det å ta vare på regnskog er blant dei mest kostnadseffektive klimatiltaka. Framlegget bygde på internasjonale estimat om at avskoging stod for 20 prosent av dei globale klimautsleppa.

Rask politisk prosess

Ideen om KoS vart lagd fram i ein periode med uvanleg sterk politisk merksemd om klimaet, både nasjonalt og internasjonalt, noko som truleg var sterkt medverkande til at KoS vart etablert så raskt. Regjeringa hadde lagt fram ei stortingsmelding om klimapolitikk tidleg på sommaren 2007. Meldinga møtte sterk kritikk frå opposisjonspartia, som kravde meir handling. Utover hausten forhandla opposisjonen med regjeringa om eit breitt forlik, som skulle leggje grunnlaget for norsk klimapolitikk i åra framover. I klimaforliket, som vart underteikna i januar 2008 av alle partia på Stortinget, med unntak av Framstegspartiet, var KoS eit viktig verkemiddel. Regnskogvern var noko alle partar – opposisjon, regjering og forvalting – kunne einast om, ettersom tiltaka var kostnadseffektive og skulle gjerast i utlandet, der dei ikkje ville få konsekvensar for norske arbeidsplassar eller for Noregs produksjon og eksport av olje og gass. KoS fekk nesten nøyaktig den utforminga Naturvernforbundet og Regnskogfondet foreslo, bortsett frå at pengeløyvinga vart halvert til tre milliardar årleg, etter ein politisk dragkamp.

Resultat av KoS

Sidan etableringa har KoS vore under konstant evaluering. Ei oppsummering hausten 2017 konkluderte med at KoS langt på veg hadde nådd målsetjinga om å setje regnskogbevaring på den internasjonale dagsordenen og få det formalisert under paraplyen til FNs klimakonvensjon. Men KoS hadde ikkje lukkast i særleg grad med å få andre land med på å finansiere regnskogbevaringa, og heller ikkje med å etablere konkrete samarbeid i felten i partnarlanda, særleg i dei landa der skogen forsvinn raskast. Ein kunne difor ikkje seie at KoS hadde ført til reduserte klimagassutslepp.

Riksrevisjonen peika på liknande problem i si evaluering av KoS, som vart lagd fram i mai 2018. Der heitte det at vekslande politiske prioriteringar og korrupsjon i mottakarland hindra og forseinka resultata, og at korkje partnarlanda eller Klima- og miljødepartementet dreiv god nok oppfølging og måling av resultata. Ingen evalueringar har konkludert med at KoS har vore feilslått, men dei har gjennomgåande peika på at det trengst meir aktiv involvering og meir vilje frå alle partar for at satsinga skal føre til redusert avskoging.

Ved tiårsmarkeringa for KoS i juni 2018 vart det lagt fram tal som viste at vi 2017 opplevde det nest høgaste globale omfanget av avskoging nokon gong, berre i 2016 var omfanget større. Den viktigaste grunnen var at skog vart hogd for å gi plass til produksjon av palmeolje, soya og storfekjøt. I tillegg vart det drive mykje ulovleg hogst, og store skogområde brann fordi klimaendringane har gjort regnskogen tørrare og meir utsett for brannar. Fleire norske organisasjonar har peika på at Noregs import av soya til bruk i dyre- og fiskefôr har auka sterkt på 2000-talet, og at norsk landbrukspolitikk dermed medverkar til at regnskogen forsvinn.

Kjelder

Erlend A.T. Hermansen: «'I Will Write a Letter and Change the World'. The Knowledge Base Kick-Starting Norway's Rainforest Initiative». Nordic Journal of Science and Technology Studies, nr. 2/2015

 

FNs klimakonvensjon: «Report of the Conference of the Parties on its thirteenth session, held in Bali from 3 to 15 December 2007», unfccc.int, publisert 14.3.2008: https://unfccc.int/resource/docs/2007/cop13/eng/06a01.pdf [lesedato 18.7.2018]

Nora Hougen ofl.: «Soyalandet. Den norske soyaavhengigheten – og veien ut», spireorg.no, publisert 26.2.2015: http://spireorg.no/files/spire/documents/Soyarapport_enkel_side.pdf [lesedato 23.7.2018]

Klimaforliket 2008 («Avtale om klimameldingen»), regjeringa.no, publisert 17.1.2008: https://www.regjeringen.no/contentassets/fbe5a5829a5d468fab6e4eec0a39512d/avtale_klimameldingen_2008_01_17.pdf [lesedato 19.7.2018]

Klima og miljødepartementet: «Klima- og skogsatsingen», regjeringa.no: https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/klima/klima--og-skogsatsingen/id2000712/ [lesedato 18.7.2018]

Warren Olding: «Norway's International Climate and Forest Initiative: Lessons learned and recommendations. Evaluation Synthesis Report», norad.no, publisert 11.10.2017: https://www.norad.no/contentassets/0a94d37d6a614b44a5e91f15223a8b67/8.17-nicfi_lessons-learned-and-recommendations.-evaluation-synthesis-report..pdf [lesedato 19.7.2018]

«Regjeringens klima- og skoginitiativ», norad.no: https://norad.no/tema/klima-miljo-og-naturressurser/klima--og-skoginitiativet/ [lesedato 19.7.2018]

Regnskogfondet: «Slik kan norsk laks true skog og mennesker i Brasil», regnskog.no, publisert 16.3.2017: https://www.regnskog.no/no/nyhet/slik-kan-norsk-laks-true-skog-og-mennesker-i-brasil [lesedato 23.7.2018]

Riksrevisjonen: «Riksrevisjonens undersøkelse av Norges internasjonale klima- og skogsatsing», stortinget.no, publisert 15.5.2018: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2017-2018/dok-3-10-2017-2018.pdf [lesedato 19.7.2018]

Frances Seymour: «Deforestation Is Accelerating, Despite Mounting Efforts to Protect Tropical Forests. What Are We Doing Wrong?», wri.org, publisert 26.6.2018: http://www.wri.org/blog/2018/06/deforestation-accelerating-despite-mounting-efforts-protect-tropical-forests [lesedato 20.7.2018]

Statsministerens kontor: «Tre milliarder kroner årlig til innsats mot avskoging», regjeringa.no, publisert 9.12.2007: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-beredt-til-a-bidra-med-tre-milliar/id493682/ [lesedato 18.7.2018]

 

Peikarar

Martin Ødegaard: «Slik sikret de milliarder til regnskogen. Norges dyreste menn», naturvernforbundet.no

NTB: «Kraftig norsk regnskogadvarsel til Brasil», abcnyheter.no

Først publisert: 29.04.2019
Sist oppdatert: 29.04.2019