Hopp til innhold
X
Innhald

Edelmetall

Edelmetall som gull, sølv og platina er metall som held seg i metallform. Dei er sjeldne, har stor økonomisk verdi, og dei har ikkje lett for å oksidere.

Metalla i det periodiske systemet deler vi inn i to grupper, edle og uedle metall, avhengig av kor lett dei gir frå seg elektron. Metalla til venstre i tabellen nedanfor gir lettare frå seg elektron enn metalla til høgre. Dei fleste metalla har lett for å gi frå seg elektron og såleis reagere med andre stoff. Slike metall kallar vi uedle metall. Metalla som held seg i metallform, kallar vi edle metall.

Edle metall endrar seg ikkje sjølv om vi oppbevarer dei over lengre tid i fukt og oksygenrikt vatn. Dei mest kjende edelmetalla er gull, sølv og platina. Desse metalla finn vi som reine stoff i naturen. Grunnstoff som kalium, kalsium, magnesium, jern, kopar, sink og aluminium er uedle metall. Uedle metall finst ikkje som reine metall i naturen, vi finn dei som sambindingar med andre grunnstoff. I motsetnad til dei edle metalla oksiderer dei uedle metalla lett.

Vi kan ordne metalla i den periodiske tabellen i ei spenningsrekkje. Spenningsrekkja viser kva metall som har størst eller minst evne til å gi frå seg elektron. Di lenger til venstre i spenningsrekkja metallet står, di lettare gir det i frå seg elektron. Metalla som står lengst til høgre i spenningsrekkja, held seg i metallform.

Spenningsrekkje:

NaMgAlFeNiSnPbCuAgPtAu
NatriumMagnesiumAluminiumJernNikkelTinnBlyKoparSølvPlatinaGull
Reagerer med syrer
Reagerer med vatn
Ingen reaksjon med vatn eller syre

Gull (Au) er eit mjukt, skinande metall som er lett å forme. Gull har gode eigenskapar for å leie elektrisitet og blir til dømes brukt i tannkroner.

Sølv (Ag) er eit materiale som ein kan smi, og det har høg glans. Metallet er stabilt i rein luft og vatn. Sølv har ei betre evne enn noko anna metall til å leie varme og elektrisitet. Sølv blir brukt til smykke, elektronikk og myntar, og til reinsing av vatn. I rein form finn vi sølv som sølvmalm i gangførekomstar.

Platina frå Russland, utstilt ved Carnegie Museum of Natural History i Pittsburgh i USA. Foto: James St. John, flickr.com. CC BY 2.0.

Platina frå Russland, utstilt ved Carnegie Museum of Natural History i Pittsburgh i USA. Foto: James St. John, flickr.com. CC BY 2.0.

Platina (Pt) er eit sølvgrått metall som er tyngre enn gull i eigenvekt. Metallet er vanskelegare å arbeide med enn gull. I naturen finn vi platina som små korn eller i legeringar med andre metall, mellom anna jern, kopar, gull og nikkel. Platina oksiderer ikkje i luft, og det er både dyrare og sjeldnare enn gull. Metallet blir brukt i elektronikk og anna vitskapleg utstyr, mellom anna i delar i jetmotorar. Platina toler høge temperaturar, noko som gjer at ein kan bruke det i maskindelar som er utsette for sterke påkjenningar. Slike maskindelar kan vere turbinblad, rakettspissar og andre kritiske delar i ein jetmotor.

Kjelder

Terje Bjerkgård: «Edelmetaller», ngu.no, publisert 23.1.2015: https://www.ngu.no/fagomrade/edelmetaller [lesedato 25.6.2019]

Nils H. Fløttre: «Spenningsrekka – hvem gir fra seg elektroner lettest?», ndla.no, sist oppdatert 23.1.2019: https://ndla.no/subjects/subject:21/topic:1:183351/topic:1:13567/resource:1:14600 [lesedato 26.6.2019]

NRK: «Fakta om amalgam og kvikksølv», nrk.no, publisert 13.11.2006: https://www.nrk.no/livsstil/fakta-om-amalgam-og-kvikksolv-1.1315342 [lesedato 24.6.2019]

Eivind Torgersen: «Spør en forsker: Er det farlig med mye amalgam i tennene?», forskning.no, publisert 19.2.2018: https://forskning.no/spor-en-forsker-helse-ny/spor-en-forsker-er-det-farlig-med-mye-amalgam-i-tennene/288012 [lesedato 25.6.2019]

Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo: «Platina», uio.no: https://www.periodesystemet.no/grunnstoffer/platina/ [lesedato 26.6.2019]

 

Peikarar

NRK Skole: «Sølv kan bli giftig», Schrødingers katt, nrk.no, publisert 5.2.2009

Norges geologiske undersøkelse: «Store sjansar for gull og andre edle metall», ngu.no, sist oppdatert 4.2.2015

Ib Salomon: «Platina – holder luften ren», illvit.no, publisert 2.8.2010 (krev abonnement)

Først publisert: 09.11.2020
Sist oppdatert: 09.11.2020