Faktaboks

Epiktet
Epiktetos fra Hierapolis, Epictetus
Uttale
epiktˈet
Født
55 evt.
Død
138
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Epiktet
Epiktet
Av /Internet Archive 𝒲.

Epiktet var en stoisk filosof. I sin tenkning vektla han betydningen av valg og å trene seg i å ta ansvar for eget liv.

Liv

Epiktet var født i Hierapolis, trolig som slave. Hans eier i Roma, Epafroditus, var selv en frigitt slave med en sentral rolle i administrasjonen rundt keiserne Nero og Domitian. Epafroditus lot Epiktet studere hos stoikeren Musonius Rufus. Da Epiktet ble satt fri, åpnet han sin egen stoiske skole i Roma, hvor han virket inntil Domitian forviste alle filosofer fra byen i år 89. Epiktet reiste da til Nikopolis, hvor han igjen etablerte en skole. Han ser ut til å ha blitt værende i Nikopolis frem til sin død.

Filosofi

Epiktet forfektet og videreførte den stoiske arven, med en særlig vektlegging av Khrysippos sine skrifter. Han var også dypt inspirert av Sokrates, som stoikerne gjerne anså som en opphavsfigur for sin tenkning. Som Sokrates skrev heller ikke Epiktet ned sine tanker, så det er gjennom hans student Arrian at vi har de to skriftene Taler (Diatriboi, trolig besitter vi bare om lag halvparten av det opprinnelige verket) og Håndboken (Enchiridion). Taler utgjør ikke en avhandling, men er en samling korte tekster som gjengir hva Epiktet har sagt til studenter eller besøkende i konkrete situasjoner. Taler gjengir hendelser fra den mindre formelle delen av undervisningen, som ellers trolig har bestått av kommentarer til tekster av blant andre Khrysippos og Platon samt skriftlige øvelser i logikk. Selv om de overleverte tekstene har en praktisk innretning, med lite utvikling av logiske spissfindigheter, tyder mye på at Epiktet også var en sofistikert teoretiker.

Kjernen i Epiktets tenkning er skillet mellom det som er opp til oss (gresk ef’hemin), og det som ikke er opp til oss. Opp til oss er våre egne valg og vurderinger, mens alt annet – fra materielle gjenstander til hvordan ens handlinger faktisk virker i verden – ikke er opp til oss. Klarer man å skille mellom disse to i sitt levesett vil man ifølge Epiktet leve godt uansett omstendighetene, mens et liv som ikke følger denne innsikten, umulig kan være lykkelig.

Epiktet uttrykker dette også som å utnytte sine inntrykk godt, enten det dreier seg om sansning, minner eller fantasi. Et hvert inntrykk er i utgangspunktet uten makt over oss. Det er først når vi selv legger til en dom eller vurdering om at noe er godt eller dårlig, at det får en slik tilsynelatende makt. Det som er opp til oss, er om vi vil gi vår tilslutning (synkatathesis) til at en ting eller situasjon utgjør et gode eller et onde. Siden det kun er vår egen evne til valg (prohairesis) som er god, mens alt annet er likegyldig, betyr det at filosofisk trening først og fremst består i å øve på å fokusere på det som er opp til en selv, og å anse alt annet bare som anledninger til å bruke og trene denne evnen.

Det er den feilaktige tilslutningen til at noe ytre virkelig er godt eller ondt, som gjør at vi for eksempel reagerer med sinne, sorg eller frykt. Disse følelsene er altså ikke et direkte resultat av selve inntrykket, men av vår egen tilslutning. Å mestre sine tilslutninger perfekt vil si at man har oppnådd stoisk visdom. Epiktet mente at han selv og de fleste mennesker (i motsetning til et unntak som Sokrates) ikke klarer å oppnå dette fullstendig. Imidlertid kan hvem som helst gjøre seg selv svært mye bedre, uansett sosial status eller materielle betingelser. Og når man forstår at bare det som er opp til oss, virkelig betyr noe, vil man uansett ha en motivasjon til å søke å forbedre seg selv.

Følelsene er opp til oss fordi de også er del av vår rasjonelle natur. For Epiktet og de fleste stoikere er følelser som sinne, sorg eller frykt ikke noe som kommer utenfra og overmanner vår rasjonalitet, men selv en del av en vanskjøttet og utrent rasjonalitet. En perfekt vis person vil ikke lenger ha disse følelsene, men vil kun oppleve rasjonelle emosjonsliknende tilstander (glede, varsomhet og ønske).

Fornuften eller rasjonaliteten (logos) er ifølge Epiktet det eneste i verden som er slik at den kan reflektere over og vurdere både seg selv og andre ting. Det er dette som gjør oss fri til å velge hvordan vi vil forholde oss til våre inntrykk, enten de kommer innenfra eller utenfra. Denne friheten forklarer Epiktet med at vi har en liten del av Zevs i oss. For stoikerne er Zevs det guddommelige prinsippet som styrer verden som helhet. I tråd med dette er et godt menneske et vesen som har utnyttet potensialet som vårt guddommelige opphav gir oss. Rammene og begrensningene som menneskelivet gir, gjør at denne godheten vil kunne karakteriseres med tradisjonelle begreper om dyd (visdom, mot, besinnelse og rettferdighet).

Virkningshistorie

Epiktets lære ble viktig ganske umiddelbart etter at Arrian publiserte sine nedtegnelser. Bare noen få år etter sin død ble Epiktet for eksempel fremhevet spesielt som en avgjørende inspirasjon for Marcus Aurelius. Epiktets vektlegging av guden, hans nedsettende kommentarer om legemet og materielle ting og hans konsentrasjon omkring valg og ansvar gjorde ham viktig for tidlige kristne (for eksempel Origenes), som brukte tanker fra Epiktet i utformingen av sin tro. Begrepet om fri vilje og om viljen som en egen evne stammer i hvert fall delvis fra Epiktet og ble videreutviklet i den kristne tradisjonen. I den senantikke østkirken ble Håndboken brukt som autoritet. I moderne tid er René Descartes' (1596–1650) metode tydelig påvirket av Epiktet. Den nylige utviklingen av kognitiv terapi er også preget av tankegods fra Epiktet, direkte eller indirekte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Ove Pettersen

Epiktets håndbok i moral er utgitt på norsk også i 2008 og 2010.

svarte Georg Kjøll

Hei Ove. Takk for kommentar og informasjon om de nye utgivelsene! Jeg har nå redigert artikkelen og gjort ditt innspill til en del av selve artikkelen. Jeg beklager at det har tatt tid å følge opp dette, men vi i den nye redaksjonen er i ferd med å gjennom ting som har ligget i perioden mens vi har gjort oss kjent med snl.no og dets innhold.Akkurat nå driver jeg og gjennomgår fagområdene under filosofi og idehistorie, så hvis du fortsetter å følge med på nettsidene vil du forhåpentligvis merke at ting ser litt annerledes ut her om noen måneders tid.Med vennlig hilsen,Georg KjøllRedaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg