Tao te ching er et klassisk kinesisk skrift som ved siden av Zhuangzi utgjør kjernen i den taoistiske tradisjonen.

Faktaboks

Også kjent som
Daodejing
Etymologi
Tao-teh-ch’ing
Uttale
-tʃiŋ

Verket sies å være skrevet av Laozi, en halvmytisk person som skal ha levd omkring år 500 fvt., men sannsynligvis er det skrevet ned på bakgrunn av muntlig tradisjon 200–300 år senere. I den formen vi nå kjenner det, består det av 81 vers, mange av dem poetiske, med blant annet innslag av rim.

Boken er delt i to, der første del begynner med ordet Dao (Veien), mens annen del begynner med ordet De (Kraften). Paradoksalt nok forsøker den å formulere det den selv hevder ikke kan formuleres, Dao, det som ligger bak hele tilværelsen. Den anbefaler svakhet fremfor styrke, uvitenhet fremfor kunnskap, det kvinnelige fremfor det mannlige, stillhet fremfor bevegelse og intethet fremfor noe.

Den har flere vestlige oversettelser enn noe annet kinesisk verk.

Oversettelser til norsk

  • Tao te ching (Gyldendal forlag, 1948) Gjendiktet av Karl Ludvig Reichelt.
  • Tao te ching i Taoismens klassikere (Aschehoug forlag, 1989) Gjendiktet fra kinesisk av Sverre Holth.
  • Tao te ching. (Grøndahl og Dreyers forlag 1995) Gjendiktet fra engelsk av Åse-Marie Nesse.
  • Boka om vegen og dygda : Laozis Daodejing (Solum, 2006). Gjendiktet av Ole Bjørn Rongen.
  • Tao te ching. (CappelenDamm 2010)Gjendiktet av Åse-Marie Nesse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg