Hopp til innhold
X
Innhald

Tilbakegang og krakk

Brakka på Toppen i 1911. Foto frå arkviet til Hydro Aluminium.

Brakka på Toppen i 1911. Foto frå arkviet til Hydro Aluminium.

På 1920-talet lanserte tyskarane nye produksjonsmetodar for kunstgjødsel som berre brukte fjerdeparten av energien til Birkeland-Eyde-metoden. Hydro sine fabrikkar i Telemark produserte meir enn nok kunstgjødsel, og dermed vart det uaktuelt med gjødselfabrikk i Årdal.

Hydro disponerte langt meir vasskraft enn dei kunne bruke: I 1912 selde dei Vamma kraftstasjon i Glomma og i 1917 fallrettane i Matre. Dei vurderte også å selje Tyin i 1924, men let det vere.

Sjølv om brakkeleirane i Årdal vart dimensjonerte for langt over 500 mann, kom arbeidstyrken maksimalt opp i 283 mann (1919). Og det var svært lite samanlikna med tilsvarande kraftanlegg i Noreg på den tida.

Då krisa i verdsøkonomien kom etter krakket på New York-børsen i 1929, vart Årdal svært hardt råka. I staden for å trappe opp aktiviteten, slokna det heilt: Medan Hydro etter konsesjonsvilkåra plikta seg til å ha minst 150 mann i arbeid, var det i 1938 berre åtte mann i arbeid ved anlegga.

Les også:

Kjelder

Kjeldeliste til Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane 

Artikkelen er basert på NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane (2001–2014). Publisert digitalt etter avtale med NRK i 2014. 

I 2021 tek Vestland fylkeskommune ved Fylkesarkivet over innhaldet i Fylkesleksikon for Sogn og FjordaneDette innhaldet blir derfor ikkje lenger oppdatert på allkunne.no. Feil eller manglar som blir melde inn til post(a)allkunne.no, blir registrerte og overleverte til denye eigaren 

Les meir om overtakinga av Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. 


Sist oppdatert: 15.04.2011