Vegar i Aurland

Etter at Lærdalstunnelen vart opna har trafikken gjennom Aurland kommune auka kraftig. Mellom anna er det svært mange vogntog som passerer, her mellom Flåm og Aurland. Foto: Merete Husmo Høidal, NRK.
Gamle driftevegar i Aurland
Frå 1700-talet og fram til 1. verdskrig var fehandel ei stor næringsgrein for folk i Aurland og Flåm.
Postveg og skyssplikter
Då poststellet i Noreg vart organisert i 1647, gjekk posten mellom Oslo og Bergen over Voss og Gudvangen.

Hesteskyss i Stalheimskleiva på postkort frå før 1900.
Stalheimskleiva
Alt i 1793 vart det veg for hest og kjerre mellom Voss og Gudvangen, m.a. med hårnålsvingar ned den bratte Stalheimskleiva. Les meir i artikkelen Postveg og skyssplikter.
Vegen Bakka – Gudvangen
vart bygd i 1856 og avløyste då den gamle stien som postførarane hadde nytta langs fjorden.

Brua over Aurlandselvi med Vangen kyrkje på 1870-talet.
Bru over Aurlandselvi
Den første brua over Aurlandselvi mellom Onstad på sørsida og Vangen på nordsida vart bygd i 1870. Det vart bygd ny bru i 1926.

På dette biletet som er teke på fjelltur over Holo ser vi vegen og jernbanelinja nede i Flåmsdalen. Foto: Steinar Lote, NRK.
Veg gjennom Flåmsdalen
vart bygd som anleggsveg til Bergensbane-anlegget og stod ferdig 1898. Anleggsarbeidet på fjellet baud på store transportoppdrag for hesteeigarar i både Flåm og bygdene ikring.

Frå vegen til Vassbygdi. Vegen er svært rasfarleg. Foto: Merete Husmo Høidal, NRK.
Ny veg til Vassbygdi
vart opna i 1923 på nordsida av Vassbygdvatnet. Fram til då hadde ein greidd seg med ein smal kjerreveg som var bygd på 1840-talet.

Dagens E16 mellom Aurland og Flåm. Foto: Merete Husmo Høidal, NRK.
Veg Flåm-Aurland
vart bygd i 1920, med ny bru over Aurlandselvi frå Onstad til Vangen i 1926.

Dyrdal-Drægo
I 1960 vart det bygt køyreveg frå Dyrdal på vestsida av Nærøyfjorden og opp dalen til garden Drægo.

Frå fjellvegen Aurland-Lærdal. Foto: Merete Husmo Høidal, NRK.
Fjellvegen Lærdal-Aurland
vart opna i 1967. Mykje av finansieringa vart skaffa med bompengar. Vegen har fått status som nasjonal turistveg, og på utsiktsplattforma ved Stegastein får ein eit svimlande utsyn mot Aurlandsfjorden og Vangen. I 2010 vart det og opna ein utsiktsplass på Vedahaugane (Stegastein) og ein rasteplass på Flotane.

Utsiktsplassen på Stegastein. Foto: Merete Husmo Høidal, NRK.
Seint ute med gardsveg
Ein av dei siste gardane i Sogn som fekk veg til gards, var høgdegarden Holo i Flåmsdalen.
Veg til Undredal
Undredal fekk vegsamband med omverda i 1988.
Stamvegen Bergen-Oslo gjennom Aurland
«Filefjells-alternativet» Lærdal-Valdres vann, og vart eit ferjefritt heilårssamband Bergen-Oslo med opninga av Lærdalstunnelen i 2000.
E16 Lærdal-Aurland
- sjå Stamvegen Bergen-Oslo gjennom Aurland og Lærdalstunnelen - verdas lengste.
Riksveg 50 Aurland-Hol
- sjå Stamvegen Bergen-Oslo gjennom Aurland.
Lærdalstunnelen - verdas lengste
Verdas hittil lengste vegtunnel - Lærdalstunnelen (24.510 meter) - vart opna i november 2000 av H.M. Kong Harald V.
Kjelder
Kjeldeliste til Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
Artikkelen er basert på NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane (2001–2014). Publisert digitalt etter avtale med NRK i 2014.
I 2021 tek Vestland fylkeskommune ved Fylkesarkivet over innhaldet i Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. Dette innhaldet blir derfor ikkje lenger oppdatert på allkunne.no. Feil eller manglar som blir melde inn til post(a)allkunne.no, blir registrerte og overleverte til den nye eigaren.
Les meir om overtakinga av Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane.
Sist oppdatert: 06.06.2012