Hopp til innhold
X
Innhald

Meieristrid og bygdespenningar

Breim er mellom dei viktigaste jordbruksbygdene i Sogn og Fjordane. Foto: Ottar Starheim, NRK.

Breim er mellom dei viktigaste jordbruksbygdene i Sogn og Fjordane. Foto: Ottar Starheim, NRK.

Breim er mellom dei viktigaste jordbruksbygdene i Sogn og Fjordane. Foto: Ottar Starheim, NRK.

Breim er mellom dei viktigaste jordbruksbygdene i Sogn og Fjordane. Foto: Ottar Starheim, NRK.

Få saker har ført til meir strid og spenningar mellom bygdene i Nordfjord enn lokalisering av meieri og slakteri. Særleg var dette merkbart i Breim: Breim vart skilt ut som eigen kommune i 1886. Men då vegen gjennom Våtedalen vart opna i 1889, avløyste den Den Trondhjemske Postvei, som i over 100 år hadde gjort Rebakken i indre Breim til sentralt bygdesenter med m.a. kyrkje og to hotell. Våtedalsvegen gjorde at Byrkjelo gradvis utfordra Re som det viktigaste bygdesenteret i Breim.

Desse spenningane kom til uttrykk i to lokaliseringsstridar på 1950-talet, då bøndene i fjorden skulle byggje storslakteri og nye meieri. Her orienterte bønder kring Byrkjelo seg mot Stryn, medan bøndene kring Re fann seg allierte i Utvik og Innvik. Desse «vikjene» var på si side misnøgde med at «alt» i Innfjorden skulle hamne i Stryn.

Fleire rundar

Fleire rundar

Den første lokaliseringsrunden starta med meieria kring 2. verdskrig: I 1941 vart småmeieria nedlagde og m.a. erstatta av Nedre Breim Meieri på Re. Forutan Breim, leverte også bønder i Utvik og halve Innvik-bygda til Re. Desse «vikarane» heldt seg forøvrig lojale til VS i den lokaliseringstriden som seinare fylgde om slakteria.

Indrebreimingane allierte med Stryn

Andre runde kom då glopparane bygde nytt «stormeieri» på Sandane på 1950-talet. Heller ikkje då ville indre-breimingane orientere seg nedover mot Gloppen. I staden allierte dei seg med stryningane i Nordfjord Meieri, som bygde to nye meieri; eitt på Byrkjelo og eitt i Stryn.

Slakteristrid

Slakteristrid

Tilsvarande deling mellom øvre og nedre Breim kom også i den store slakteristriden i Nordfjord kring 1960: Som eit mellomstadium - før tanken om storslakteri i Sogn, Sunnfjord og Nordfjord kom opp - bygde Vestlandske Salslag eit mindre slakteri på Sandane i 1954. Bønder i indre Breim ynskte dette slakteriet på Byrkjelo, men tapte lokaliseringskampen. Dei sa takk for sist då neste lokaliseringsrunde kom i 1960: Vestlandske skulle byggje store regionslakteri, og stryningane tapte lokaliseringskampen om dette slakteriet, som hamna på Nordfjordeid. Dette førde til raseri og opprør i Indre Nordfjord: Dei braut med VS.

No gjorde bøndene i indre Breim på nytt felles sak med innfjordingane, og bygde Nordfjord Kjøttindustri i Olden, som eit dotterselskap til Nordfjord Meieri.

(Nordfjord Meieri var forøvrig det første meieriet i Sogn og Fjordane som innførte gardstankar og tankbilhenting av mjølk i 1970 ).

Nedlegging og samanslåing

VS-slakteriet på Sandane vart nedlagt i 1964, og dei tre meieria på Re, Byrkjelo og Sandane vart nedlagde i tur og orden sist på 1990-talet.

Storsamanslutninga Sogn og Fjordane Meieri (no Tine Meieriet Vest BA) investerte 55 millionar kroner i 1996 i spesialmeieri for konsummjølk på Byrkjelo og har vedteke å byggje anlegget vidare ut for 180 millionar kroner, mellom anna med osteproduksjon. Verksemda sysselsette i år 2001 55 personar i produksjon og frakt. Etter utvidinga reknar ein med kring 80 tilsette.

Les også:

Kjelder

Kjeldeliste til Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane 

Artikkelen er basert på NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane (2001–2014). Publisert digitalt etter avtale med NRK i 2014. 

I 2021 tek Vestland fylkeskommune ved Fylkesarkivet over innhaldet i Fylkesleksikon for Sogn og FjordaneDette innhaldet blir derfor ikkje lenger oppdatert på allkunne.no. Feil eller manglar som blir melde inn til post(a)allkunne.no, blir registrerte og overleverte til denye eigaren 

Les meir om overtakinga av Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. 


Sist oppdatert: 05.10.2011