Faktaboks

Isaac Albéniz
Isaac Manuel Francisco Albéniz
Uttale
alβˈeniþ
Født
29. mai 1860, Camprodón, Girona, Spania
Død
18. mai 1909, Cambo-les-Bains, Frankrike
Isaac Albéniz
Av .

Isaac Albéniz var en spansk-katalansk pianist, komponist og dirigent. Han regnes som en av de aller viktigste komponistene i spansk musikkhistorie. Mye av musikken er preget av spansk folkemusikk. Han regnes både stilistisk og tidsmessig til nasjonalromantikken.

Albéniz var mest kjent for musikk for klaver. En rekke av hans mest kjente klaverstykker er transkribert til gitar og som sådan blitt både kjent og viktig på gitarmusikkens område, til tross for at Albéniz aldri komponerte et eneste gitarverk. Det sier noe om det særegent og typisk spanske ved Albéniz’ musikk. Hans innflytelse på samtidige og yngre komponistkollegaer var svært stor.

Estetikk

De første verkene

Albéniz’ første publiserte komposisjon var en militærmarsj utgitt i 1868. Marsjen og de fleste andre tidligere komposisjonene viser tydelig en lettilgjengelig eller «populær»-karakter. Han fortsatte imidlertid med en rekke komposisjoner med flere stilistiske uttrykk fra komponister som Jean-Philippe Rameau, Johann Sebastian Bach, Ludwig van Beethoven, Frédéric Chopin og Franz Liszt – frem til midten av 1880-tallet. Blant disse var flere zarzuelas, den spanske varianten av operetten eller opera buffa, som nesten alle dessverre er gått tapt.

Albéniz har beskrevet sine første ungdommelige verk som barnlige og enkle, men samtidig energiske og livlige.

Innflytelsen fra Felipe Pedrell

Mot slutten av 1880-tallet får Albéniz’ musikk et mer markant og typisk spansk stilistisk uttrykk. Årsaken er å finne i møtet mellom Albéniz og komponisten Felipe Pedrell, den ledende personen i utviklingen av den nasjonale spanske musikken. Han inspirerte Albéniz til å finne frem til det særegne og mest karakteristiske ved spansk musikk. Dette resulterte i «Suite Española», op. 47, komponert årene 1882–1889, berømt for sin vanskelige og intrikate melodikk og brå dynamiske endringer.

Albéniz tok i bruk «canto jondo», en dyp og meget seriøs form for sang, en variant av flamenco, som ofte handler om død og angst, eller har religiøst innhold. Han tok også i bruk skalaer som frygisk, eolisk, miksolydisk og heltoneskalaen i komposisjonene. Et annet karakteristisk trekk ved Albéniz' komposisjoner er at han omdanner det klaver-typiske til det gitar-typiske. Ved å bruke gitaren som modell og hente inspirasjon fra andalusisk folkemusikk, men uten å anvende faktisk folkemusikk, oppnådde Albéniz et stilistisk, spansk uttrykk som skapte inntrykk av enkel og spontan improvisasjon. «Córdoba», nr. 4 fra op. 232 fra 1892, revidert 1898, er det mest typiske i Albéniz’ produksjon fra denne tiden. Selv anså Albéniz klaversuiten «Iberia» , en suite bestående av 12 klaver-«impresjoner», som et av sine fremste verk. Det ble komponert i 1906–1908.

Albéniz bodde og virket i lengre perioder i Frankrike noe som resulterte i vennskap med og musikalsk påvirkning på en rekke franske komponister, blant andre Claude Debussy og Maurice Ravel.

Et av Albéniz’ mest kjente og oftest spilte verk er klaverstykket «Asturias». Stykket er ment å frembringe minnet om Alhambra, den berømte borgen fra maurernes andalusiske høykultur i Granada. «Asturias» har ABA-form med to temaer av helt forskjellig karakter, det første med et energisk driv, det andre med en melankolsk kontrast.

Biografi

Studieår

Fire år gammel fremstod Isaac Albéniz som et vidunderbarn på piano. Foreldrene hadde lagt merke hans svært tidlig musikalske evner og la forholdene til rette slik at han skulle få musikkundervisning. Syv år gammel fikk han den franske pianisten og komponisten Antoine François Marmontel (1816–1898) som lærer. Albéniz klarte eksamenskravene for å bli elev ved Paris-konservatoriet, men ble avvist fordi man mente han var for ung. Femten år gammel, i 1875, ble han derimot antatt ved Leipzig-konservatoriet, men ble der bare et år, til 1876. Deretter fikk Albéniz av kong Alfonsos personlige sekretær, Guillermo Morphy, et stipendium for å studere ved konservatoriet i Brussel. Her vant han i 1879 førstepris i klaver. Noen år fra 1883 og fremover underviste Albéniz i Barcelona og Madrid. Samme år møtte han komponisten Felip Pedrell som inspirerte ham til å komponere typisk spansk musikk.

Albéniz’ ideal – Franz Liszt

Albéniz’ store ideal var Franz Liszt og i 1880 reiste han til Budapest for å oppsøke Liszt. Men Liszt bodde på det tidspunkt i Weimar, og kom aldri til å møte sitt store forbilde. I stedet la Albéniz ut på utstrakte konsertturnéer i Europa med en karrieretopp årene 1889–1892.

De siste årene i Frankrike

I 1893 flyttet Albéniz til Paris. Her kom han under Vincent d’Indy, Paul Dukas og andre franske komponisters innflytelse og underviste i flere år i klaver ved Schola Cantorum. I år 1900 fikk Albéniz en alvorlig nyresykdom og ble tvunget å slutte med turnélivet som pianist. I stedet ble komposisjon hans hovebeskjeftigelse. Hans siste verk ble klaversuiten «Iberia», avsluttet i 1908 året før han døde.

Utvalgte verk

Orkester

  • Suite característica (1889)
  • Escenas Sinfonicas (1888)

Klaver og orkester

  • Concierto Fantástico for klaver og orkester, op. 78 (1887)

Kammermusikk

  • Berceuse for cello/fiolin og klaver, op. 102
  • Sonate nr. 1 i Ass-dur for klaver, op. 28 (1884)
  • Sonate nr. 2 for klaver, op. 60 (tapt)
  • Sonate nr. 3 i Ass-dur for klaver, op. 68 (1886)
  • Sonate nr. 4 i A-dur for klaver, op. 72 (1887)
  • Sonate nr. 5 i Gess-dur for klaver, op. 82 (1887 ca.)
  • Sonate nr. 6 for klaver (uten opusnr. – tapt)
  • Sonate nr. 7 i Ess-dur for klaver, op. 111

Klaver

  • Pavana-Capricho, op. 12 (1884)
  • Barcarola i Dess-dur, op. 23 (1884)
  • 6 Pequeños Valses, op. 25 (1884)
  • Danzas Españolas, op. 37 (1887)
  • Deseo, Estudio de Concierto i h-moll, op. 40 (1885)
  • Suite Española nr. 1, op. 47 (1882–89)
  • Suite Ancienne nr. 1, op. 54 (1886)
  • Estudio Impromptu i h-moll, op. 56 (1886)
  • Suite Ancienne nr. 2, op. 64 (1886)
  • 7 estudios en los tonos naturales mayores, op. 65 (1886)
  • Rapsodia Cubana, op. 66
  • Rapsodia Española, op. 70 (1886)
  • Recuerdos de Viaje, op. 71 (1886–87)
  • Angustia: Romanza sin palabras (1886)
  • Diva sin par (1886)
  • Recuerdos, mazurka i Gess-dur, op. 80
  • Mazurka de Salon i Ess-dur, op. 81
  • Pavana fácil para manos pequeñas, op. 83 (1888)
  • 12 Piezas características, op. 92 (1888)
  • Mazurka de Salon i Ess-dur ("Amalia"), op. 95 (1888)
  • Mazurka de Salon i d-moll ("Ricordatti"), op. 96 (1889)
  • Suite Española nr. 2, op. 97 (1888)
  • Rêves, op. 101 (1891)
  • 2 Danzas Espagñoles, op. 164 (1889 ca.)
  • España, op. 165 (1890)
  • L'Automne-Valse, op. 170 (1890s)
  • Célèbre sérénade Espagnole, op. 181 (1889 ca.)
  • Op. 201: Les saisons, op. 201 (1892)
  • Mallorca, op. 202
  • Cantos de España, op. 232 (1892, rev.1898)
  • La Vega (1899)
  • Iberia – 12 klaverstykker (1906–1908)
  • Angustia: Romanza sin palabras (1886)
  • Arbola-pian, zortzico
  • Balbina Valverde
  • Cádiz-gaditana
  • Champagne
  • 6 Danzas españolas
  • Marcha Militar
  • Minuetto nr. 3 i Ass-dur
  • Serenata árabe
  • 2 Souvenirs
  • Suite Ancienne No. 3
  • Zambra Granadina
  • Zortzico i h-moll

Sanger med klaver

  • 6 baladas Marquesa de Boloños
  • The Catepillar
  • Chanson de Barberine
  • The gifts of God
  • Il en est de l'ámour
  • 2 morceaux en Prose
  • Rimas de Bécquer
  • 4 Songs
  • To Nellie

Kor

  • Domine, ne in furore tuo – fra Salme 6

Sceneverk – Zarzuelas

  • San Antonio de la Florida (1894)

Opera

  • The Magic Opal (1892–1893)
  • Pepita Giménez (1895)
  • Henry Clifford (1895)
  • Merlin (1897–1902)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg