I mai 1827 vendte han tilbake til Norge, forgjeldet og sannsynligvis allerede da merket av tuberkulose. Han var uten stilling, og universitetet foreslo at stipendet hans fra før reisen skulle fortsette, men finansdepartementet sa nei. Allikevel gav universitetet ham på eget ansvar en mindre støtte.
I denne kritiske tiden begynte Abel å skrive ned sine resultater om elliptiske funksjoner, som ble et fremtredende matematisk emne på 1800-tallet. Dette brakte ham i konkurranse med den unge tyske matematikeren Carl Gustav Jacob Jacobi, som med spent oppmerksomhet ble fulgt av verdens matematikere. Omkring nyttår 1827–1828 ble Abels stilling lysere ved at han ble vikar for professor Christopher Hansteen ved Universitetet i Oslo og den militære høyskolen. Samtidig begynte krefter i utlandet å arbeide for å skape ham en stilling mer verdig hans talent. Crelle forsøkte iherdig å få ham kalt til Berlins universitet; litt senere gjorde en gruppe av franske akademimedlemmer en direkte henvendelse til kong Karl Johan om å utvirke en stilling for Abel.
Abel tilbrakte flere ferier på Froland herregård i Aust-Agder, hvor hans forlovede var guvernante, og julen 1828 dro han dit igjen. Men nå slo tuberkulosen voldsomt ut, og etter noen måneders sengeleie døde han 6. april. Han ble begravd på Froland kirkegård. Kort tid før sin død sendte han hovedresultatene fra Paris-avhandlingen til Crelle, og noen dager etter hans bortgang kom det beskjed fra Crelle at kallelsen til Berlin var i orden.
Få matematikere har bidratt med så mange nye ideer og teorier til matematikken, og den dag i dag bærer begreper Abels navn. Hans samlede verker er utkommet i to utgaver, i 1839 og 1881.
Kommentarer (2)
skrev Odd Arild Olsen
skrev Anne Marit Godal
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.