Faktaboks

Eivind Berggrav
Eivind Josef Berggrav
Født
25. oktober 1884, Stavanger, Rogaland
Død
14. januar 1959, Oslo
Virke
Biskop
Familie

Foreldre: Adjunkt, senere biskop Otto Jensen (1856–1918) og Marena Christine Pedersen (1846–1924).

Gift 17.8.1909 med Kathrine Seip (23.3.1883–7.4.1949), datter av sogneprest Jens Laurits Arup Seip (1852–1913) og Marie Fredrikke Aubert (1853–1931).

Navneforandring fra Jensen til Berggrav-Jensen 1907, til Berggrav 1917.

Eivind Berggrav

Eivind Berggrav fotografert i 1940. Han gjorde en stor innsats i motstandskampen i Norge under andre verdenskrig.

Av /Oslo Museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Eivind Berggrav var en norsk teolog, forfatter, redaktør og biskop. Gjennom sin bispegjerning, sitt allsidige forfatterskap, sin innsats i motstandskampen i Norge under andre verdenskrig og sitt internasjonale økumeniske engasjement ble Berggrav en av 1900-tallets mest betydningsfulle kirkeledere, både nasjonalt og internasjonalt.

Bakgrunn og bispegjerning

Berggrav ble født i Stavanger, og ble doktor i teologi i 1925. Han var lærer ved Eidsvoll Folkehøiskole mellom 1909 og 1914 og ved Holmestrand lærerskole i 1914–1915. Han var styrer av Akershus fylkesskole fra 1915 til 1918.

I 1919 ble Berggrav sogneprest i Hurdal, i 1925 prest ved Botsfengslet i Oslo. I perioden 1928 til 1937 var han biskop i Hålogaland. Han fulgte opp som biskop i Oslo i perioden 1937 til årsskiftet 1950/1951. Som biskop emeritus i 1953 viet han prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzen, bare fem dager etter å ha konfirmert daværende prins Harald.

Berggrav redigerte tidsskriftet Kirke og kultur fra 1909 og fram til sin død (unntatt 1922–1924 og 1942–1945). Her og i andre tidsskrifter skrev han en stor mengde artikler om religiøse, kulturelle og litterære emner.

Teologi og motstandsarbeid

Opprinnelig tilhørte Berggrav den teologisk liberale fløyen i Den norske kirke, men i årenes løp skjedde en betydelig forskyvning i synet hans.

Under andre verdenskrig ble han i kraft av sin stilling og sin personlighet den ledende mannen i Kirkefronten. Han var initiativtager til dannelsen av Kristent samråd og tok ledende del da biskopenes hyrdebrev ble utarbeidet i februar 1941, da biskopene la ned embetene sine 24. februar 1942, og i tilblivelsen av bekjennelsen Kirkens grunn i 1942. I påsken 1942 ble Berggrav arrestert av de tyske okkupasjonsmaktene.

Da krigen tok slutt i 1945 ble han formann i en nemnd for kirkeordningsspørsmål (se kirkekommisjoner). Han hadde da utgitt et kirkepolitisk programskrift: Kirkens ordning i Norge (1945), med plan for utbygging av rådgivende kirkelige organer. Berggrav sto bak den vesentlige andelen av kommisjonens innstilling i 1948. Ønskene hans ble bare i liten utstrekning innfridd av lov om Den norske kirkes ordning fra 1953.

Gjennom krigstiden hadde Berggravs anseelse utenfor Norge blitt svært stor. Det fikk uttrykk i æresdoktorgrader og andre utmerkelser, blant annet den tyske hanseatiske Goethe-prisen i 1953. Det ga også Berggrav en framskutt stilling i den økumeniske bevegelsen, der han ble en av presidentene i Kirkenes Verdensråd. Han ble også president i United Bible Societies.

Utgivelser

Doktoravhandlingen til Berggrav het Religionens terskel. Den ble etterfulgt av andre religionspsykologiske arbeider:

  • Den religiøse følelse i sundt sjeleliv (1927)
  • Fangens sjel – og vår egen (1928, bygd på iakttagelser fra Botsfengslet og oversatt til mange språk)
  • Ensomhet og fellesskap i kristenlivet (1928)
  • Legeme og sjel i karakterliv og gudsliv (1933)

Hans religionspsykologiske forfatterskap innbrakte ham i 1923 en æresdoktorgrad i Lund.

Av andre bøker kan nevnes:

  • Mannen Jesus (1921, ny utgave 1941)
  • Spadestikk i kirkegrunn og kulturmark (1929)
  • Nathan Söderblom (1931)
  • Helliggjørelse (1934)
  • Elias Blix (1936)

Hans Bibelhistorie for folkeskolen (1934) ble meget utbredt. Religionspedagogiske spørsmål er behandlet i Fornyelse av katekismen (1936). I Tromsø skrev han Spenningens land (1937), som med sine livfulle skildringer fra Nord-Norge ble årets bestselger og oversatt til seks språk.

I tillegg ga Berggrav i 1945 ut hele tre titler: Da kampen kom, Folkedommen over NS og Staten og mennesket. Den siste ble oversatt til svensk, tysk og engelsk.

I 1946 kom en samling biografiske skisser, Norske kirkeprofiler fra siste slektledd.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Birkeflet, Svein Helge: " Eivind Berggravs forfatterskap : bidrag til en bibliografi" i Kirke og kultur 89 (1984), 435-72
  • Heiene, Gunnar: Eivind Berggrav : en biografi, 1992
  • Johnson, Alex: Eivind Berggrav : spenningens mann, 1959
  • Robertson, Edwin: Bishop of the resistance: the life of Eivind Berggrav, [...], 2000
  • Stolpe, Sven: Fem norrmän, 1943
  • Voksø, Per, red.: Eivind Berggrav : brobygger og kirkeleder [...], 1984

Faktaboks

Eivind Berggrav
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036388001506

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg