Jens Harald Bratlie

Bratlie vokste opp på Lofthus i Oslo, hvor han fra femårsalderen fikk pianoundervisning av Ester Skogsrud. Fra han var åtte til han var 16 mottok han undervisning av Hans Solum, og han debuterte som hans elev i Universitetets aula i Oslo i 1965. Årene hos Solum var svært lærerike og la grunnlaget for hans videre karrière.

Fra 1966 til 1968 studerte Bratlie ved Conservatoire Supérieur i Paris, der Vlado Perlemuter var læreren hans. I 1969 vant han konservatoriets førstepris. I en kort periode studerte Bratlie også hos Ilona Kabos i London. På 1970-tallet ble Robert Riefling en viktig person gjennom formidlingen av sine erfaringer som utøver og som pedagog. Bratlie var også opptatt av pianister som Sviatoslav Richter, Emil Gilels og Lazar Berman fordi de spilte så uttrykksfullt og hadde en briljant teknikk. Bratlies musikalske utvikling er også preget av hans deltagelse i menighetens fellessang. Han mener at det å synge gir innsikt i musisering uansett hvilket instrument man spiller.

I 1971 tok Bratlie mellomfag i musikk og fransk ved Universitetet i Oslo.

Jens Harald Bratlie har en omfattende konsertvirksomhet å vise til. Internasjonalt debuterte han med solokonserter i Stockholm og København i 1969. Utover tallrike solokonserter i Norge og i utlandet har han vært solist med orkestre i Norge og øvrige Norden, i USA, Frankrike, Østerrike, Polen og Litauen. I 1972 turnerte han i daværende Sovjetunionen, og på 1970- og 1980-tallet gjennomførte han flere soloturneer i USA. I 1973 var han solist med Musikselskabets Harmoniens Orkester på turne i Tyskland og Belgia, i 1979 i Moskva og Leningrad, samt i 1995 i Spania. I 1974 turnerte han som solist med Filharmonisk Selskaps Orkester i USA, i 1984 i England og i 1985 i Tyskland og Sveits. Hans hovedrepertoar er norsk musikk fra Grieg til Trygve Madsen, men han fremfører også Liszt, Chopin, Schubert og Messiaen.

Som kammermusiker har Bratlie vært medlem av Oslo Trio siden starten i 1974, sammen med Stig Nilsson og Aage Kvalbein.

Bratlie ble ansatt som amanuensis i klaver ved Norges musikkhøgskole i 1973, ble førsteamanuensis i 1981 og professor i 1994. Han gikk av i 2018 og er nå professor emeritus ved Norges musikkhøgskole. Som en ettertraktet lærer har han blant andre hatt Håvard Gimse og Tor Espen Aspaas som studenter. Bratlie stiller seg positiv til klaverkonkurranser fordi det gir eleven et mål å arbeide mot og at deltakelsen, uansett resultatet, er positiv.

Han er interessert i nytenkning innenfor klaverundervisning, noe som blant annet har gitt seg utslag i prosjektet «Gruppeundervisning – selvstendighet og gjensidighet», som et delprosjekt i regi av Centre of Excellence in Music Performance Education ved Musikkhøgskolen i 2014–2018. Bratlies prosjekt går i stor grad ut på at studentene skal veilede hverandre – med læreren som observatør.

• Førstepris ved musikkonservatoriet i Paris 1967
• Rieflingprisen 1969
• Griegprisen 1972
• Kritikerprisen 1973/1974
• Spellemannprisen med Oslo Trio 1979
• Spellemannprisen 1986 i klassen Klassisk musikk/samtidsmusikk (sammen med Arve Tellefsen, Eva Knardahl og Aage Kvalbein for Grieg sonater for fiolin/klaver og cello/klaver)
• Oslo Trio vant priser ved kammermusikkfestivaler i München og Helsingfors 1976

• piano
• musikk i Norge
• klassisk musikk

• Pliassova, Marina: Følg kallet: Veier til kunsten og livet. Intervju med blant andre Jens Harald Bratlie. Transit 2009