Faktaboks

Leonardo da Vinci

Leonardo di ser Piero da Vinci

Uttale
leonˈardo da v'intʃi
Født
15. april 1452, Vinci, nær Firenze (i dag i Italia)
Død
2. mai 1519, Amboise, Frankrike

Leonardo da Vinci. Selvportrett fra 1514.

.

Leonardo da Vinci var en italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Han regnes som en av de største begavelsene i europeisk historie. Han hadde svært mange interesser, både innen naturvitenskap og kunst og arkitektur, og regnes som et renessansemenneske.

Liv og virke

Leonardo ble født i småbyen Vinci nær Firenze og var sønn av en notar fra Firenze og en bondejente. Allerede som barn viste han ualminnelige evner. Da familien dro til Firenze rundt 1466, satte faren ham i lære hos maleren og billedhuggeren Andrea del Verrocchio. Fra Leonardos læreår blir det fortalt om flere arbeider, blant annet et Medusa-hode, men de er alle forsvunnet.

Tiden i Firenze

Damen med hermelinen
Ludovico Sforzas elskerinne Cecilia Gallerani er blitt verdenskjent for portrettet Leonardo da Vinci malte av henne mellom 1488 og 1490: «Damen med hermelinen», i dag utstilt i Czartoryski Museum i Kraków.
Av .

Fra 1472 var Leonardo registrert som selvstendig kunstmaler. Han arbeidet ti år i Firenze, men det er bare noen få verker fra denne tiden som er kjent, blant annet et bilde av Marias bebudelse (Uffizi i Firenze) og Madonna Benois fra 1478–1480 (Eremitasjen, St. Petersburg). Han har kanskje også malt en Maria-figur.

I den ufullførte Hieronymus med løven fra 1481–1482 (Vatikanmuseet, Roma) hadde han allerede lagt ungrenessansens naturalisme bak seg. På denne tiden skal han også ha malt Damen med røyskatten, som egentlig er et portrett av Cecilia Gallerani. Det regnes imidlertid som sikkert at han malte De hellige tre kongers tilbedelse i denne tiden. Det ble bestilt i 1481 og henger nå i Uffizi. Dette er en av tidens fornemste komposisjoner, der hele Leonardos interesse for perspektiv og figurgruppering kommer fullt til syne.

Tiden i Milano

Maleriet Madonna i grotten fra 1482–1483, 180 x 122 cm. Musée du Louvre, Paris. – Bilde, se også Mona Lisa.

I 1482 eller 1483 dro Leonardo til Milano hvor han var i tjeneste hos hertugen Ludovico Sforza. Leonardo skulle egentlig jobbe med konstruksjon av festninger og arkitektur, men det er også flere malerier og skulpturer fra denne perioden. Han malte for eksempel Madonna i grotten rundt 1482–1483 (Louvre, Paris), hvor gruppens harmoniske forhold til fantasilandskapet ble en inspirasjonskilde for mange seinere kunstnere.

Videre skapte han modellen til Francesco Sforzas rytterstatue, som ble ødelagt i 1499, og det berømte Nattverden fra 1495–1497 i spisesalen i klosteret Santa Maria delle Grazie. Nattverden er malt med oljetempera på tørr puss og er derfor i dårlig stand. Det ble restaurert etter andre verdenskrig.

Tilbake til Firenze

Leonardo forlot Milano i 1499 etter franskmennenes overfall. Han var igjen i Firenze fra 1501 til 1506, men en del av året 1502 var han i Romagna som festningsingeniør for Cesare Borgia. På denne tiden lagde han også Anna selv tredje (Louvre, Paris) og kartongen til den (Burlington House, London), en gjennomarbeidet og dybdeskapende triangelkomposisjon. Hovedverket fra denne tiden er imidlertid Mona Lisa fra omkring 1503 (Louvre, Paris), som aldri ble fullført. Bildet fremstiller Lisa Gherardini som var gift med kjøpmannen Francesco del Giocondo. På italiensk kalles maleriet av Mona Lisa derfor La Gioconda.

I konkurranse med Michelangelo utførte han også kartongen til Anghiarislaget for rådssalen i Palazzo Vecchio i Firenze. Kartongen er forsvunnet, men kjent som Kampen om fanen gjennom en tegning av Peter Paul Rubens, kobberstukket av Gérard Edelinck.

I 1506–1513 var Leonardo mest i Milano, og fra denne tiden stammer Jomfru Maria med Jesusbarnet og Johannes døperen (Louvre, Paris). I 1514–1515 var han i Roma. I 1516 trådte tjenestegjorde Leonardo hos den franske kongen Frans 1. og tilbrakte sine siste år som hans hoffmaler på slottet Cloux ved Amboise.

Kunstneriske kjennetegn

Mona Lisa

Mona Lisa (La Gioconda), Leonardo da Vincis mest kjente maleri. Musée de Louvre, Paris.

Av .

Leonardos tegninger er en viktig nøkkel til hans kunst. Den største samlingen av dem er i Windsor Castle i Storbritannia. De gir innblikk i komposisjonen i flere av hans tapte verker og viser samtidig hans forståelse av og innlevelse i naturen og dens krefter. Leonardo var svært opptatt av skjønnheten i menneskekroppen. Hans måte å fremstille menneskekroppens skjønnheten på er likevel annerledes fra antikkens skjønnhetsideal og måten Michelangelo fremstilte kroppen.

Kunsten var for Leonardo også et psykologisk og vitenskapelig forskningsområde. Han interesserte seg særlig for hvordan ansiktet kan speile følelseslivet. Her spenner han svært vidt, fra den skjønne, nesten litt søtlige yngling- og kvinnetypen med det berømte «leonardske» smilet, til oldingtyper og kraftige, karikaturmessige studier. Det dramatiske følelseslivet som mange av disse studiene viser, finner vi også i hans store bilder som en del av en helhet med en overlegen komposisjon og nesten vitenskapelig oppbygning.

Som portrettmaler nådde han en psykologisk innlevelse som løftet portrettsjangeren ut av den sosiale og individuelle rammen og opp til et allmennmenneskelig plan. I portrettene er også måten han malte hendene på med på helhetsinntrykket.

Leonardo dyrket chiaroscuro-teknikken finere enn sine forgjengere, og han var svært viktig for utviklingen av sfumato-teknikken. Han påvirket også utviklingen av luftperspektiv. Leonardo tilla fargen mindre betydning enn formen. Fargebruken hans, det vil si koloritten, var fremfor alt samstemt, ofte med kjølige blåtoner, men som helhet var den mild.

Vitenskapelig interesse

Anatomisk studie

En av Leonardos anatomiske studier fra 1509–1510. Royal Library, Windsor Castle.

Anatomisk studie
Av .

I avhandlingen Trattato della pittura går han vitenskapelig til verks og analyserer flere aspekter ved malerkunsten. Han var også interessert i en rekke andre vitenskapsgrener: anatomi, fysiologi, fysikk, mekanikk, astronomi, geologi og filosofi.

Leonardo skrev notater og manuskripter i speilskrift. I notatene hans er det beskrevet og tegnet oppfinnelser som flymaskin, fallskjerm, bakladningsgevær og stridsvogn samt et forslag til hvordan blodomløpet fungerer. Så sent som i 1967 ble et manuskript av Leonardo gjenoppdaget i universitetsbiblioteket i Madrid med tallrike prøver på hans vitenskapelige og teknologiske eksperimentvilje. Blant annet fremlegger han her tegninger til avanserte kulelager og til maskiner for utstansing av svært tynne metallplater.

Leonardo skal ha vært fremragende både som ingeniør, musiker og dikter.

Leonardos skrifter er utgitt av blant andre Jean Paul Richter (London 1883, revidert i 1970). Hans Quaderni d'anatomia (Anatomiske notater) er utgitt av Ove Conrad Langaard Vangensten, Adolf Fonahn og Halfdan Hopstock (seks bind, oversatt til engelsk og tysk, 1911–1916).

Bevarte malerier

Verk År Sted
Portrett av Ginevra de Benci cirka 1476 National Gallery, Washington
Madonna med nelliken 1470-årene Alte Pinakothek, Munchen
Madonna Benois 1478–1480 Eremitasjen, St. Petersburg
Madonna Litta cirka 1480 Eremitasjen, St. Petersburg
De hellige tre kongers tilbedelse 1481 Uffiziene, Firenze
Madonna i grotten cirka 1482–1483 Louvre, Paris
Madonna i grotten cirka 1506–1508 National Gallery, London
Hieronymus med løven 1481–1482 Vatikanmuseet, Roma
En musiker cirka 1485 Ambrosiana, Milano
Damen med røyskatten 1490–1491 Czartoryski-galleriet, Kraków
Nattverden 1495–1497 Santa Maria delle Grazie, Milano
Mona Lisa (La Gioconda) cirka 1503 Louvre, Paris
Anna selv tredje 1515 Louvre, Paris
Johannes døperen cirka 1515 Louvre, Paris

Tapte verker

Verker kjent gjennom forarbeider, kopier eller gjennom samtidige kilder.

Verk År Sted
Ryttermonumentet over Francesco Sforza 1483–1493 Ødelagt i 1499
Anghiarislaget 1503–1506 Palazzo Vecchio, Firenze. Ødelagt, veggen overmalt i 1565
Leda med svanen cirka 1506–1507 Slottet i Fontainebleau. Forsvunnet på 1700-tallet

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bambach, Carmen C., red.: Leonardo da Vinci, master draftsman, 2003, isbn 0-300-09878-2
  • Brown, David Alan: Leonardo da Vinci : origins of a genius, 1998, isbn 0-300-07246-5
  • Clark, Kenneth: Leonardo da Vinci, 1988, isbn 0-670-80910-1
  • Clark, Kenneth: The drawings of Leonardo da Vinci in the collection of Her Majesty the Queen at Windsor Castle, 2nd ed., 1968, 3 b., isbn 0714818100
  • Marani, Pietro C.: Leonardo da Vinci : the complete paintings, 2003, isbn 0-8109-9159-4
  • Wasserman, Jack: Leonardo, 1992, isbn 0-500-08053-4
  • White, Michael: Leonardo : historien om Leonardo da Vinci, den første vitenskapsmann, 2001, isbn 82-517-8463-8

Faktaboks

Leonardo da Vinci

Kommentarer (7)

skrev Rino Flemming Landsjø

Kommentar til Bildet, Nattverden, av Leonardo da vinci.Enten så hadde ikke da vinci god nok Bibelkunnskap eller så har bildet fått feil tittel.Hvordan det, jo fordi på maleriet ser vi 13 personer, men i følge Bibelen ble nattverden innstifftet etter at Judas hadde forlatt stedet og dermed var det kun 12 til stede. Mulig det er påskehøytiden som er motivet, fordi på det tidspunktet de feiret påsken var det 13 til stede, Judas hadde ennå ikke forlatt stedet.Sitat fra Bibelen, Johannes 13:30 "Etter at han(Judas) hadde fått stykket, gikk han derfor straks ut. Og det var natt.31 Da han så var gått ut, sa Jesus:.....Og det var etter denne hendelsen at Nattverden ble til.

svarte Sverre Olav Lundal

Biletet har vel gjerne fått ein uheldig tittel på norsk. På italiensk heiter det L'Ultima Cena (siste kveldsmat), på engelsk The Last Supper. Målarstykket skildrar reaksjonen mellom dei tolv læresveinane då Jesus fortel at ein av dei kjem til å svika han.

skrev Rino Flemming Landsjø

Aha, det kan jo forklare en del, men vil det si at det er en forskjell på "siste kveldsmat" og "Herrens aftensmåltid?" På engelsk finner vi uttrykkene "Last supper" og "The Lord's Supper."

svarte Rino Flemming Landsjø

Trekker tilbake det siste spørsmålet og sier mange takk for opplysningen du ga. Og en unnskyldning til Leonardo.:-)Takk.

skrev Arve Rød

Bør vel helst ta ut Salvator Mundi som illustrasjon til artikkelen siden ektheten til dette bildet er, i beste fall, omdiskutert?

skrev Arve Rød

..og «Madonna i grotten» som er brukt her henger heller ikke i Louvre, det er London-versjonen som er brukt her :)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg