Bjarne Nerem

Bjarne Nerem var en norsk jazzsaksofonist, og en av de fremste solistene i norsk jazzhistorie. Han tilhørte 50-tallstradisjonen og spilte i en stil influert av Lester Young og Stan Getz.

Nerem begynte som klarinettist, gikk deretter over til altsaksofon og så til tenorsaksofon, som ble hans hovedinstrument. Han var aktiv i det norske jazzmiljøet under den tyske okkupasjonen, da jazzen måtte kamufleres som «rytmemusikk», og platedebuterte i 1943 med studiobandet Syv Muntre. I 1947–1949 spilte han i Sverige, i orkestre ledet av Thore Jederby og Nisse Skoog, og ble kjent med den dengang nye bebop-stilen.

Etter å ha vært med i Kalle Westbys orkester på Regnbuen i Oslo i 1949–1952, dro han tilbake til Sverige og spilte med Simon Brehms orkester. Dette ble innledningen til en lang karriere i svensk jazz, hvor han ble en høyt skattet solist. Gjennom mange plateinnspillinger fikk han også internasjonal oppmerksomhet. Han utviklet en varm, moderne stil, delvis influert av Stan Getz, og ble en av de mest benyttede solistene i det verdensberømte svenske Radiobandet, ledet av Harry Arnold. I Sverige spilte han med blant annet Quincy Jones, Lasse Gullin, Alice Babs, Stan Getz og Monica Zetterlund.

I 1971 utga han sitt første album under eget navn, How Long Has This Been Going On, som ble kåret til årets beste svenske jazzplate. Han bosatte seg i Oslo i 1973, og ledet egne grupper i kvartettformat frem til sin død. I 1976 fikk han Spellemannprisen for albumet Everything Happens To Me, og fra 1984 av spilte han inn flere album for platemerket Gemini, mange av dem i selskap med amerikanske toppmusikere.

Nerem ble tildelt Norsk Jazzforbunds Buddy-pris for 1980, og Oslo kommunes kulturpris for 1983.