Faktaboks

Johannes Thrap-Meyer

Johannes Solberg Thrap-Meyer

Født
4. april 1898, Hole, Buskerud
Død
9. august 1929, Oslo
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Ingeniør Hans Henrik Wilhelm Hagelsteen von Tangen Thrap-Meyer (1871–1900) og Valborg Solberg (1874–1959).

Gift 1) 1925 med Kirsten Fredrikke Krag (3.4.1898–22.12.1962), datter av Vilhelm Krag (1871–1933) og Beate («Baby») Kielland (1876–1950), ekteskapet oppløst 1928; 2) 1928 med lege Elisa Margaretha Kolle (21.10.1894–13.11.1969), datter av overlærer Mads Larsen Kolle (1857–1918) og Johanne Marie Thoft (1863–1929).

Sønnesønn av Henrik Thrap-Meyer (1833–1910); svoger til Herman Smitt Ingebretsen (1891–1961).

Johannes Thrap-Meyer var en norsk forfatter. I romaner og noveller skildret han en rekke overklassefigurer og deres opplevelse av tidens forfall og tap av åndelige og estetiske verdier. Hans forfatterskap utmerker seg ved stilistisk raffinement, stemningsladede skildringer og originalitet i valg av miljø og personer.

Thrap-Meyer var i sin tid en høyt verdsatt dikter, ansett som et følsomt, dyptsøkende sinn, en subtil menneskekjenner og en «åndsaristokrat», men han har ikke beholdt sin høye status i norsk litteraturhistorie.

Bakgrunn

Thrap-Meyer mistet faren tidlig og vokste opp med sin mor og en yngre søster på morfarens storslåtte gård, Stein på Ringerike. 1911 flyttet han til Kristiania (Oslo) og gikk på Frogner skole. 1918 drev han malerstudier i København. Han levde mye på reiser i Italia og Frankrike, hvor han studerte billedkunst og litteratur. 1925 giftet han seg med Kirsten Fredrikke Krag. 1928 ble de skilt, og samme år giftet han seg med legen Elisa Margarethe Kolle. Han døde i Oslo 1929, 31 år gammel.

Forfatterskap

Debut

Han debuterte 1921 med dikt i tidsskriftet Samtiden. 1924 og 1925 utgav han to novellesamlinger, henholdsvis Tusmørke og Ekstaser. Styrken i dem er sanselige, dvelende stemninger av Italias varme netter og kjølig norsk natur. Erotiske forviklinger er et hovedmotiv, og det borgerlige ekteskapet står ikke høyt i kurs.

Romantrilogi

Kjærlighetens irrganger er det bærende motivet i romantrilogien Egoister. En høst i ungdommen (1927), Anakreons død (1928) og Over rimet vold (1929).

Hovedpersonen i den første romanen er den unge maleren Jens Bing. Han forelsker seg i ungpiken Dagny Linnaae, men kjærligheten kommer ikke til utfoldelse. De er «egoister» i den forstand at de har for mye «sjæl»; de er «bundet av sit eget inderste, som ikke kan være med». Thrap-Meyers livsudyktige og sensible figurer er ofte knyttet til høsten, som i alle hans bøker har en sterk symbolfunksjon. Han foretrekker høstens solskinn, for «det vilde ikke noget, korn skulde ikke modnes, intet skulde gro, den var likesom bare til for menneskenes sind denne oktobersol – overflødig rik, uborgerlig, et digt».

I Anakreons død skildrer Thrap-Meyer de høyere sirkler i Kristiania, hvor man lever for skjønnheten og kunsten. Hovedperson er kammerherre Wilhelm Linnaae, og romanen handler om hans kompliserte kjærlighet til en meget yngre kvinne. Han føler snart at han spiller rollen som den gamle Anakreon, som ifølge myten ble forgiftet av sin hetære, og som den franske maleren Honoré Daumier har laget en karikatur av. Men slik går det ikke; paret gifter seg rett før kammerherrens død. Anakreons død regnes for Thrap-Meyers hovedverk, og det hadde lenge status som en klassiker i norsk litteratur.

I Over rimet vold er Jens Bing igjen hovedperson. Han er blitt førti år, og romanen handler om hans erotiske og kunsteriske livskrise. Thrap-Meyer døde før romanen var ferdig. Manuskriptet ble bearbeidet av Sigurd Hoel og utkom posthumt 1929.

Kunstsyn

Thrap-Meyers skrivekunst er preget av hans studier i kunsthistorie og diktere som Henrik Ibsen, Hans Kinck og Marcel Proust. Dette kommer til uttrykk i billedspråk og tematikk, særlig gjelder det motiver fra Ibsen.

Kunsten var for Thrap-Meyer et mål i seg selv, og han foraktet kunstnere som var drevet av andre hensyn enn de rent estetiske. I noen artikler om billedkunst og litteratur gav han uttrykk for sitt kunstsyn. Han meddelte seg imidlertid helst i brevs form og etterlot seg et relativt stort brevmateriale.

Selv om Thrap-Meyer ikke har beholdt sin høye status i norsk litteraturhistorie, er det fremdeles en viss interesse for ham. I 1990-årene kom det enkelte nye forskningsbidrag samt en ny utgave av hele trilogien, og 2002 ble Anakreons død utgitt i Russland.

Portretter

  • Portrett av hoffotograf Anderson, 1927–1928; Gyldendal Norsk Forlag, Oslo

Utgivelser

  • Tusmørke, dikt, 1924
  • Ekstaser, dikt, 1925
  • Egoister. En høst i ungdommen, 1925
  • Anakreons død, 1928
  • Over rimet vold, 1929

Etterlatte papirer

  • Over 80 brev i Håndskriftsamlingen, NBO

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • H. Groth: “Johannes Thrap-Meyer og hans diktning”, i Edda 1943
  • C. Burchardt: J. P. Jacobsen og andre essays, 1947
  • D. Lea: “Johannes Thrap-Meyer og hans læremestere”, i Edda 1950
  • S. Hoel: Tanker om norsk diktning, 1955
  • H. Groth: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • S. Aa. Aarnes: “'Samfundspsykologien' i Thrap-Meyers forfatterskap”, i Prøveboringer i norsk litteratur, 1983
  • H. E. Aarset: “... en dam av grønt mørke”. Veier til Johannes Thrap-Meyers tekstverden, Tromsøstudier i litteratur, nr. 3/1993
  • Y. Haugen: Johannes Thrap-Meyer. Kunst og sjeleliv, h.oppg. UiO, 1998
  • L. Bliksrud: Etterord til Johannes Thrap-Meyer: Egoister, Anakreons død og Over rimet vold, 1998, s. 185–196, s. 143–151, s. 87–92
  • M. Harsson: “En glemt dikter”, i d.s.: Stein – en storgård på Ringerike, Hole 2002

Faktaboks

Johannes Thrap-Meyer
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036461000307

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg