Faktaboks

Waldemar Thrane
Født
8. oktober 1790, Kristiania (nå Oslo)
Død
30. desember 1828, Kristiania (nå Oslo)
Virke
Foreldre: Kjøpmann, stadshauptmann, justisråd Paul a class="crossref" href=".nbl_biografi/Paul_Thrane/utdypning"Thrane/a (1751–1830) og Kristine Marie Dørcker (1758–95)
Familie

Ugift.

Farbror til Marcus Thrane (1817–90); svoger til Hans Christian Petersen (1793–1862).

Waldemar Thrane

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Waldemar Thrane
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Waldemar Thrane var en norsk fiolinist, orkesterleder og komponist. Som fiolinist og orkesterleder var han fremragende. Hans verkliste er ikke omfattende – bare 13 komposisjoner, de fleste ganske korte. Ett verk, syngespillet Fjeldeventyret, er imidlertid så viktig at det er riktig å karakterisere Thrane som en pioner i norsk musikk.

Biografi

Barndom og tidlig karriere

Waldemar Thrane var sønn av Paul Thrane og hans første kone, Kristine Marie (født Dørker), fra Fredrikshald (Halden). Paul og Kristine Marie var begge svært opptatte av musikk, og alle de åtte barna fikk undervisning – på flere instrumenter, hvilket resulterte i et familieorkester. Orkestret spilte ikke bare i hjemmet, men også offentlig. Da Waldemar var fem år gammel, døde hans mor, men faren giftet seg på nytt og for Waldemar fortsatte musikklivet i hjemmet også med ny mor. I Kristiania ble stadsmusikant Fredrik Christian Groth Waldemars fiolinlærer.

Ti år gammel, i 1800, ble Thrane elev ved katedralskolen, men ble tatt ut av skolen etter seks år – han skulle til sjøs. På sjøen var han utsatt for et stygt uhell og måtte sendes hjem. Rehabiliteringen tok lang tid, men han ble så frisk at han kunne begynne som fiolinist i Det dramatiske Selskabs orkester som ble ledet av hans tidligere lærer Fredrik Christian Groth. Selskapet var opprettet i 1799 med Thrane-familien som en av de viktigste drivkreftene ved dannelsen.

Leder for Det musikalske Lyceum

I 1810 ble Det musikalske Lyceum dannet i Christiania (Oslo). Stadsmusikant Groth ble Lyceets første leder. Waldemar ble imidlertid valgt til leder, «Anfører» som det het, etter at han hadde hatt et studieopphold hos fiolinisten Claus Schall i København. Dette førte til et stort kunstnerisk oppsving for Lyceet. Mens Thrane var leder, ble det også stiftet en egen kvartett-forening som ga regelmessige konserter. «Musiken begynder igjennom Lyceet at leve op igjen med Waldemar Thrane», skrev slottsprest Claus Pavels i sin dagbok i 1821.

Studieopphold i Paris

Etter en ny tur til sjøs i 1815–1816 dro Thrane til Paris på våren 1817. Her studerte han komposisjon med François-Antoine Habeneck og Antonin Reicha, en av Ludwig van Beethovens elever. Hos Pierre Marie François de Sales Baillot studerte han fiolin, og foruten verk av sin fiolinlærer spilte han tidens motekomponister som Rudolphe Kreutzer, Pierre Rode og Giovanni Battista Viotti. Han gikk naturligvis på konserter i Paris og opplevde den franske opera- og syngespilltradisjonen med komponister som François Adrien Boieldieu og Nicolas Dalayrac.

Estetikk

Kunstnerisk debut og komposisjoner

Den 26. november 1819 holdt Waldemar Thrane sin debutkonsert i Kristiania, som dirigent, fiolinist og komponist – som dirigent med blant annet en Haydn-symfoni, som solist i fiolinkonserter av Kreutzer og Charles Philippe Lafont, som komponist med to egne og nyskrevne verker. Som fiolinist høstet han laurbær, og de resterende årene av sitt liv spilte han ofte i hovedstaden, og hadde store fremganger både i Bergen og i Stockholm.

Om Thranes Ouverture

Det ene verket på debutkonserten hadde tittelen Finale, men verket er dessverre gått tapt. Det andre verket het Ouverture, og man har funnet orkestermaterialet til dette verket. Det viser at ouverturen har en langsom innledning før en hurtig del tar over. Stykket klinger godt, og Thrane viser at han hadde skaffet seg god komposisjonsteknikk mens han oppholdt seg i Paris.

Fjeldeventyret

Det er med Fjeldeventyret at Thrane høstet sin største suksess. Premieren fant sted den 9. februar 1825. Stykkets betydning er først og fremst historisk – i Thranes verk finner vi for første gang et nasjonalt innslag, først og fremst med «Aagots Fjeldsang» der Thrane har benyttet musikalske vendinger med tydelig norsk preg. Man kan mistenke at Thrane har lyttet til en lokk sunget av en budeie, men dette kan imidlertid ikke fastslås.

«Aagots Fjeldsang» ble i sin tid så enormt populær at forskjellige folkesangere tok den i bruk, og den ble oppfattet som en ekte norsk folketone. Den verdensberømte svenske sangerinnen Jenny Lind hadde sangen på sitt repertoar og gjorde den – med innlagt koloratur – til et av sine glansnumre på sine turneer rundt i verden. I Fjeldeventyret møter man velskrevet og velklingende musikk, og handlingen med sin folkelige og enkle lystighet gjorde at stykket ble en musikalsk og publikumsmessig triumf for både komponist og for tekstforfatteren Henrik Anker Bjerregaard.

Etter Fjeldeventyret

Etter Fjeldeventyret var Thrane mest opptatt av å lede orkestrene i Det musikalske Lyceum og Det dramatiske Selskab. Han sa ja til også å lede orkestret ved åpning av Christiania Theater i 1828, men sykdom umuliggjorde dette da det kom til stykket. 30. desember samme år døde han, bare 38 år gammel.

Verker i utvalg:

  • Ouverture, op. 1, 1818
  • Finale, op. 2, 1818 (tapt)
  • Fjeldeventyret, syngespill i to akter (tekst: H. A. Bjerregaard), 1825
  • Kantate til rektor Jacob Rosteds 50-årsjubileum som lærer 7. mai 1827, op. 7, 1827 (tapt)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Benestad, Finn: Waldemar Thrane: en pionér i norsk musikkliv, 1961
  • Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 2, 2000, isbn 82-03-22402-4
  • Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utg., 1993, isbn 82-91379-00-9

Faktaboks

Waldemar Thrane
Historisk befolkningsregister-ID
pf01058232004428

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg