Faktaboks

Francisco de Zurbarán
Uttale
þurβarˈan
Født
1598
Død
1664
Antatt selvportrett
Av .

Francisco de Zurbarán var en spansk maler og en av den spanske barokkens ledende mestere. Han ble utdannet i Sevilla, virket i 1618–1628 i Llerena og fra 1629 i Sevilla som byens maler. Fra 1658 var han bosatt i Madrid, der han ble hoffmaler. Han utgikk fra Sevilla-skolens tidligere mestere, blant andre Francisco Herrera den eldre, og nådde tidlig den inntrengende tolkning av religiøse motiver som særlig har gjort ham kjent.

Allerede i scenene fra Bonaventuras liv 1629 (ødelagt i 1945) var figurene klart plassert i det maleriske rom, parallelt med fremre billedplan. Men i 1630-årene oppnådde han større plastisk virkning med rikere koloritt og mer bruk av clair-obscur (Thomas av Aquinos apoteose, 1631).

Hans hovedverk fra 1630-årene er de 21 (19 bevarte) maleriene i Hieronymusklosteret i Guadalupe (1638–1639). I 1640-årene ble hans maleri enda alvorligere og dypere stemt. Innflytelse fra Diego Velázquez er tydelig i noen portretter, mens stilen i verkene fra 1650-årene blir ytterligere mer tilbakeholden i koloritten og dypere i det følelsesmessige engasjement (Franciscus i bønn, 1658–1660). Fargen ble også mer diffus og modelleringen vekere under inntrykk av Bartolomé Estéban Murillos maleriske manér som i Den ubesmittede unnfangelse i Sevillas rådhus, 1645–1650.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brown, Jonathan: Francisco de Zurbarán, 1991, isbn 0-500-08052-6

Faktaboks

Francisco de Zurbarán

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg