Hopp til innhold
X
Innhald

Motstand mot jordmor

I 1810 kom dei første pålegga om å få tilsett distriktsjordmødre, men ingen stader i Sogn og Fjordane var det seigare motstand mot denne ordninga enn i Selje kommune.

Futen freista første gongen å få kommunen til å tilsetje jordmor i 1826, men både dette og eit nytt framlegg i 1838 frå distriktslegen for Nordfjord fall. I 1853 kravde amtmannen at Selje kommune skipa jordmorstilling, men framlegget vart avvist med åtte mot fem røyster i kommunestyret.

Amtmannen vart retteleg arg for svaret og truga med straffereaksjonar. Dette fekk kommunen til å bøye av og tilsetje Samuline Jensdotter Sild som første jordmora i 1858, etter at ho først hadde gått på jordmorkurs i Oslo. Men like etter døydde Samuline, og den første jordmora, Oline Olsdotter Ytreeide, kom først i effektivt arbeid i 1859.

I 1870 fekk Stadlandet si eiga jordmorstilling. Ein viktig tilleggsfunksjon for dei første jordmødrene, var å hjelpe til med vaksinasjon. Alt i 1839 fastsette Selje kommune 18 vaksinasjonsstader kringom i kommunen for vaksinasjon mot koppar. Før jordmødrene kom i funksjon, var vaksinasjon ei oppgåve for distriktslegane og spesielt autoriserte vaksinatørar som hadde fått litt opplæring m.a. i reinsemd.

Kjelder

Kjeldeliste til Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane 

Artikkelen er basert på NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane (2001–2014). Publisert digitalt etter avtale med NRK i 2014. 

I 2021 tek Vestland fylkeskommune ved Fylkesarkivet over innhaldet i Fylkesleksikon for Sogn og FjordaneDette innhaldet blir derfor ikkje lenger oppdatert på allkunne.no. Feil eller manglar som blir melde inn til post(a)allkunne.no, blir registrerte og overleverte til denye eigaren 

Les meir om overtakinga av Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. 


Sist oppdatert: 03.02.2009