Heimevernet

Heimevernet er i hovedsak bemannet med vernepliktige som er blitt overført til HV etter å ha gjennomført 12 måneders førstegangstjeneste. Verneplikten i Norge er på 19 måneder, eller 575 dager. De siste sju månedene blir fordelt på inntil seks dager med øvelse per år for menige og ni dager for befal. De fleste vernepliktige er således tjenestepliktige inntil fylte 44 år. Befal er tjenestepliktige inntil fylte 55 år. HV-personell kan fortsette å gjøre tjeneste i HV-områdene på frivillig basis inntil fylte 60 år. Innsatsstyrkene, som består av frivillige på kontrakt, gis inntil 30 dagers trening i året, og mottar et eget innsatstillegg for det antall treningsdager som overstiger verneplikten.

HV er inndelt i 11 HV-distrikter. Hvert distrikt er ledet av en HV-distriktssjef med oberstløytnants grad. HV-distriktet er oppsettende avdeling for HV-områdene og reaksjonsstyrkene innen distriktet. HV-distriktssjefene samarbeider med og tilrettelegger for andre enheter i Forsvaret og allierte styrker. Distriktene har det territorielle ansvaret på vegne av Forsvaret. HV-distriktssjefen har territorielt ansvar innen sitt distrikt og inngår i denne sammenheng i Forsvarets operative kommandostruktur, underlagt sjefen for FOH. HVs distriktsinndeling er ikke endret som følge av regionreformen i 2020.

HV-01, Oslofjord heimevernsdistrikt 01, har standkvarter på Rygge flystasjon ved Moss. Distriktet omfatter fylkene Østfold og Vestfold. Det rommer 20 HV-områder og innsatsstyrken Polar Bear IV.

HV-02, Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02, har standkvarter i Lutvann leir i Oslo. Distriktet omfatter fylkene Oslo og Akershus. Det rommer 28 HV-områder og innsatsstyrken Derby.

HV-03, Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03, har standkvarter på Heistadmoen ved Kongsberg. Distriktet omfatter fylkene Telemark og Buskerud. Det rommer 26 HV-områder og innsatsstyrken Gunnerside.

HV-05, Opplandske heimevernsdistrikt 05, har standkvarter på Terningmoen i Elverum. Distriktet omfatter fylkene Hedmark og Oppland. Det rommer 17 HV-områder og innsatsstyrken Grebe.

HV-08, Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08, har standkvarter i Vatneleiren i Sandnes. Distriktet omfatter fylkene Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Det rommer 36 HV-områder og innsatsstyrken Osprey-Varg.

HV-09, Bergenhus heimevernsdistrikt 09, har standkvarter på Bergenhus festning i Bergen. Distriktet omfatter Vestland fylke avgrenset nordover til Sognefjorden. Det rommer 19 HV-områder og innsatsstyrken Bjørn West.

HV-11, Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11, har standkvarter på Setnesmoen i Åndalsnes. Distriktet omfatter nordre del av Sogn og Fjordane fylke og Møre og Romsdal fylke. Det rommer 20 HV-områder og innsatsstyrken Archery.

HV-12, Trøndelag heimevernsdistrikt 12, har standkvarter i Værnes garnison i Stjørdal. Distriktet omfatter Trøndelag fylke. Det rommer 34 HV-områder og innsatsstyrken Rype.

HV-14, Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14, har standkvarter på Drevjamoen ved Mosjøen. Distriktet dekker det meste av Nordland fylke, området fra fylkesgrensen mot Trøndelag i sør til Tysfjorden i nord. Det rommer 18 HV-områder og innsatsstyrken Heron.

HV-16, Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16, har standkvarter på Elvegårdsmoen ved Bjerkvik. Distriktet dekker Nordland, nord for Tysfjorden, og Troms fylke. Det rommer 19 HV-områder og innsatsstyrken Claymore.

HV-17, Finnmark heimevernsdistrikt 17, har standkvarter på Porsangmoen. Distriktet dekker Finnmark fylke. Det rommer 12 HV-områder og innsatsstyrken Ida & Lyra. Soldatene har rekruttutdannelse og fagutdanning.

I tillegg til de regulære styrkene har Heimevernet opprettet HV-ungdommen (HVU) som et fritidstilbud til ungdom mellom 16 og 21 år. Det er opprettet 10 HVU-avdelinger fra Oslofjord HVU i sør til Finnmark HVU i nord. HVU-ordningen skal bidra til å rekruttere til Forsvarets skoler og har som mål at ungdommen gjennom aktiviteter, konkurranser, samlinger og utvekslinger skal få kunnskap om Forsvaret og Heimevernet. HVU har rundt 700 medlemmer fra hele landet, hvorav rundt 20 prosent er jenter.

Sjøheimevernet var en egen avdeling i Heimevernet, med en rekke oppgaver knyttet til overvåking og sikring av kysten, gjennom egen struktur. SHV utgjorde inntil ti prosent av HVs samlede personellstyrke, og kunne blant annet bemanne rundt 400-500 revirerte skøyter. Stortinget vedtok i 2016 å nedlegge SHV, som da besto av rundt 2000 personer, og som bemannet fire av HVs 12 innsatsstyrker.

LUHV var en egen avdeling i Heimevernet, som bidro til baseforsvar ved Luftforsvarets flystasjoner. Mens LUHV som egen del av HV er avviklet, består oppgavene, som ivaretas av HV som sådan gjennom områdestrukturen. LUHV satte opp enheter for vakthold og sikring, utrykning, overvåkning og kontroll. I fredstid var LUHV-avdelingene underlagt kommando av HV-distriktssjefen i det HV-distrikt avdelingen organisatorisk tilhørte. I krise og krig ville avdelingene bli underlagt respektive basesjefer i Luftforsvaret. Ved oppstarten i 1948 var primæroppgaven å bemanne lett luftvernartilleri.

BHV var en ordning med lokale, væpnede forsvarsgrupper på større bedrifter, særlig industriforetak, opprettet etter andre verdenskrig. BHV ble opprettet med utspring i Industrivernet, og primært for å beskytte og forsvare egen bedrift mot væpnet angrep eller sabotasje, om nødvendig i samarbeid med andre HV-avdelinger i området. Det ble opprettet BHV ved en del bedrifter, men det ble aldri noen omfattende struktur, og oppgavene ble gradvis overtatt av det ordinære heimevernet, og enda mer av politiet. Så sent som i 1992 ble det på prøvebasis opprettet en bedriftsheimevernstropp ved Statoils raffineri på Mongstad.