Faktaboks

William Henry Singer jr.
Født
5. juli 1868, Ligonier, Pittsburgh, Pennsylvania, USA
Død
29. desember 1943, Stryn, Sogn og Fjordane
Virke
Amerikansk maler
Familie
Foreldre: Direktør William H. Singer sr. (1835–1909); morens navn ikke funnet i de brukte kilder. Gift 1895 i Hagerstown, Maryland med Ann (“Anna”) Spencer Brugh (30.10.1873–16.10.1962), datter av Philip Abram Brugh (f. 1840) og Annie Amelia Irvin (f. 1840).

Den amerikanske maleren W. H. Singer var lange tider bosatt i Norge. Som maler presenterte han det norske landskapet for kunstinteresserte amerikanere.

Singer vokste opp som sønn av en industrimagnat. Faren var direktør i flere store industriselskaper, bl.a. Carnegie Steel Company, og Singer arbeidet 1895–1900 i familiens firma i stålindustrien. Han hadde kunstmaling som sin særlige interesse inntil han 1900 fikk to malerier inn på den internasjonale Carnegie-utstillingen i Pittsburgh. Det førte til at han forlot familiebedriften og tok fatt på en profesjonell utdannelse som billedkunstner ved kunstakademiet i Pittsburgh.

Singer livnærte seg som landskapsmaler inntil han arvet en stor formue da faren døde. Også hans kone Anna var velstående. Ekteparet var stadig på reisefot, også til Europa. Høsten 1900 besøkte de for første gang Frankrike. I Paris gjorde Singer seg kjent med europeisk samtidskunst og oppsøkte bl.a. Académie Julian og historiemaleren Jean-Paul Laurens' atelier. Ved akademiet i Pittsburgh var han blitt kjent med den norske kunststudenten Martin Borgaard (i USA: Borgord) fra Gausdal. Singers smak var konservativ, hans kunstneriske form naturalistisk, med nøyaktig gjengivelse av den visuelle virkelighet, men ble etter hvert preget av en mer impresjonistisk penselføring. Han lot seg imidlertid ikke påvirke av de avanserte kunstretninger omkring århundreskiftet.

Allerede ved sitt første europabesøk skaffet ekteparet Singer seg fast bopel i Laren i Nederland, et herskapelig hus med tilhørende atelier, som ble deres hovedoppholdssted og egentlige hjem og for ettertiden er det viktigste minnesmerke over Singers virke som kunstner og kulturpersonlighet.

Singers hovedinteresse ved siden av malerkunsten var jakt og fiske. Tilskyndet av vennen Martin Borgaard besøkte han Norge 1904, med Jotunheimen og Gjende som mål. De følgende år kom han stadig tilbake for å drive jakt og sportsfiske og bygde seg jakthytte i Tydal. 1913 kom ekteparet Singer til Olden, hvor de først tok inn på Yris hotell, men allerede året etter fikk de bygd til sin egen fløy med atelier, og 1921 reiste de en større herskapelig villa, Dalheim, tegnet av arkitekt Jens Munthe Bull, med tilhørende gårdsbruk. Hovedbygningen ble innredet i 1920-årenes art déco-stil, med en betydelig kunstsamling og rikelig plass til gjester. Her bodde ekteparet regelmessig i sommerhalvåret, etter hvert med vennen Jap Doijeward som fastboende inventar.

Ved utbruddet av den annen verdenskrig høsten 1939 ble Singers værende i Olden inntil videre, og som amerikanske statsborgere ble de internert der av den tyske okkupasjonsmakt 1941, men ellers latt i fred.

Singers kunstneriske verker består hovedsakelig av landskaper, men også interiørmotiver. Hans kunstneriske stil er avledet fra impresjonismen, med de karakteristiske “prikkete” penselstrøk som synlig overflatevirkning og en lys, solfylt fargeskala. Oldedalen med de bratte fjellsidene og snøkledde fjelltoppene på begge sider er hans uuttømmelige motiv, med den fossende, lakserike elven som “hovedaktør”. Et annet, ofte gjentatt motiv er det ensomme tre, en bladløs bjørk, gjerne i snølandskap, tilsynelatende inspirert av japansk eller kinesisk maleri.

Ekteparet Singer gav, ved siden av privat og sosial hjelp i bygda, avgjørende tilskudd til viktige tiltak i distriktet. De finansierte kjørevei mellom Olden og Innvik og bygde og drev Nordfjord sjukehus på Nordfjordeid til 1950, da det ble gitt som gave til Sogn og Fjordane fylke. De satte også i gang store kulturelle tiltak ved sine andre eiendommer, fremfor alt i Laren i Nederland.

Ved fru Singers død 1962 ble en stor del av samlingen på Dalheim gitt som testamentarisk gave til Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen, hvor den er utstilt i en egen avdeling. Eiendommen Dalheim ble samtidig en testamentarisk stiftelse, som rekonvalesent- og rekreasjonshjem for personale og pasienter ved Nordfjord sjukehus.

W. H. Singer var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden, kommandør av den belgiske Leopoldsorden og ridder av den franske Æreslegion; han var utnevnt til National Academician i USA og mottok sølvmedalje på den panamerikanske utstilling i San Francisco 1915.

Verker

    Et utvalg

  • Mitt atelier, 1913, Singer Memorial Museum, Laren, Nederland
  • Snefall, 1928, NG

Kilder og litteratur

  • F. W. Sherman: “Norwegian Landscape by W. H. Singer”, i Art in America nr. 17, New York 1928/29, og i Brooklyn Museum Quarterly nr. 15, New York 1928
  • J. Siedenburg: The American painter W. H. Singer jr. and his position in the world of art, Amsterdam 1928
  • The Studio nr. 25, London 1902, s. 211–213
  • H. Vollmer: Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, bd. 31, Leipzig 1937
  • R. W. P. de Vries: William Henry Singer Jr. som menneske og kunstner, Bergen 1950
  • G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • William Henry Singer. 1868–1943. Kunstnar og verdsborgar. Utstilling i atelieret, Singersamlinga i Olden, 1993
  • A. Møller: Anna og William Singer. Herskap og tjenere i Tydal og Olden, Lillehammer 1999

Portretter m.m.

  • Tegning, usignert; gjengitt i Morgenposten 18.1.1944
  • Tegning, usignert; gjengitt i BTid. 28.9.1950