Ludvig Kristensen Daa, født i Saltdal, var en norsk politiker, historiker og etnolog. I perioden 1836–37 var han konstituert dosent i historie ved Universitetet i Oslo, fra 1862 lektor og fra 1866 professor. Fra 1863 var han bestyrer av Etnografisk museum.
I sin ungdom tilhørte Daa kretsen omkring Henrik Wergeland. Senere ble det bitter strid mellom de to, utkjempet av Daa i tidsskriftet Granskeren. Tidsskriftet ble utgitt av Daa i årene 1840–43. Daa utgav og redigerte Den norske Tilskuer (1851–53), Christianiaposten (1853–56) og Tids-Tavler (1872–76). Som stortingsmann fra 1841 tilhørte Daa bondeopposisjonen, senere de moderate.
Daa utfoldet etter hvert en stor virksomhet som historisk, etnologisk, geografisk og statsøkonomisk forfatter. Han tok bestemt avstand fra P. A. Munchs og Rudolf Keysers innvandringsteori, en historiefaglig teori om hvordan Norge ble befolket i oldtiden. Daa hevdet en mer moderne oppfatning av nasjonenes og menneskegruppenes tilblivelse enn det som var vanlig i hans samtid. Som universitetslærer la han hovedvekten på nyere historie og interesserte seg særlig for Englands historie.
Daa utgav i bokform blant annet Udsigt over Ethnologien (1885), Jordbeskrivelse for den norske Almue (4 bind, 1857–59), og K. M. Falsen (1860). Ellers var Daa medarbeider i en rekke tidsskrifter og aviser, blant annet Nor, Nyt Magazin for Naturvidenskab, Nordisk Tidsskrift, Morgenbladet og Aftenbladet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.