W. vokste opp i små kår i Luster, og måtte allerede 15 år gammel ut å tjene til livets opphold, bl.a. som vikarierende omgangsskole-lærer. Vinteren 1850-51 drog han til Bergen, vervet seg som soldat og var 1855-67 underoffiser ved Bergens Bataljon. Etter å ha tatt eksamen ved underoffiserskolen i 1857 ble han ansatt ved politiet i Bergen, der han ble til høsten 1874 da han drog til Düsseldorf. Han hadde i de to foregående år utdannet seg som maler i fritiden, først ved Bergen offentlige tegneskole (1872-73), deretter som elev av J. L. Losting og A. Askevold. Hos sistnevnte fungerte han også som assistent i forbindelse med bestillinger av norske landskaper fra engelske turister. Etter råd fra sine lærere valgte han, 44 år gammel, å satse på en kunstnerkarrière ved å dra til Düsseldorf, der han det første halve året var A. Rasmussens elev. Han ble boende i byen helt til 1879, bare avbrutt av studiereiser til Norge om somrene. Fra 1879 var han bosatt i Bergen til sin død i 1914.
W.s hentet sine motiver fra Vestlandsnaturen med skisser fra studiereiser som grunnlag. Hans spesialitet er daler med elver og fosser. Maleriene følger den tilvante düsseldorfer-maneren som W. hadde en viss suksess med i Bergen i 1870-årene. Men etter hvert som sansen for naturalistenes måte å se landskap på vant fram i 1880-årene, uten at W. evnet å følge med, virket hans bilder stive og gammelmodige, og publikum vendte ham ryggen. Dette gjorde de siste par ti-år av W.s liv både bitre og materielt sett vanskelige.
