Den Norske Israelsmisjon

Kristen misjon blant jøder har lange historiske røtter og finnes både innen den ortodokse kirke, i den katolske kirke, og i protestantiske kirker.

Det ble startet en rekke jødemisjoner i Holland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland i årene mellom 1839 og 1845. Den norske foreningen hadde kontakt med organisasjoner i Storbritannia og Tyskland. I England dannet London Missionary Society en undergruppe for å arbeide med å kristne jødene. I Tyskland sto miljøer rundt Brødremenigheten sentralt. Baselmisjonen kan også ha hatt betydning.

Den danske misjonæren Hans Nicolajsen (1803–1856) arbeidet i Palestina for organisasjonen London Society for Promoting of Christianity among the Jews. Hans virksomhet var kjent blant norske misjonærer, og Nicolajsen var i praksis Den norske Israelsmisjons første misjonær i Palestina.

I 1861 ble Kommitteen for jødemissionen startet i Christiania (Oslo) med Carl Paul Caspari som første leder. Caspari var en tysk jøde som ble messiansk jøde. Han ble professor i teologi ved Universitetet i Oslo. Etableringen av komiteen var det første forsøket på å starte en landsdekkende organisasjon. Det var ikke før i 1920 at det første landsmøtet ble arrangert i Trondheim. På det tidspunkt var det godt etablerte jødiske befolkninger flere steder i landet.

Israelsmisjonen startet hjelpearbeid og misjonsarbeid blant jøder i Norge. En stund ble det, etter privat initiativ, startet et jødisk barnehjem i Vikedal. Barnehjemmet fikk en periode støtte av misjonen. Det Mosaiske Trossamfund opplevde denne misjoneringen som en trussel mot jødiske tro og det jødiske fellesskapet.

I 1891 dro den første norske misjonæren fra Den norske Israelsmisjon, Ragnvald Gjessing, ut på misjonsarbeid i Romania. To år senere reiste han til Budapest i Ungarn for å starte misjon. Romania og Ungarn ble de viktigste arbeidsfeltene for Den norske Israelsmisjon de neste 50 årene.

Etter første verdenskrig økte antisemittismen i Norge og Europa. En rekke kristne organisasjoner, deriblant Den norske kirke og Den norske Israelsmisjon, protesterte mot jødeforfølgelsene. Nazistene anklaget misjonen for å være jødevennlig. En tidligere formann for Israelsmisjonen i Rogaland ble ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet under Quisling-regjeringen.

Etter andre verdenskrig fortsatte samarbeidet mellom Den norske Israelsmisjon og lutherske kirker i Ungarn. I 1947 ble utenlandsk misjon og institusjoner forbudt i Romania, og et par år senere i Ungarn. Begge landene fikk kommunistisk styre, som var negative både til trosutøvelse og vestlig innblanding. Flere steder fantes det rester av de jødiske befolkningene, og mange av dem som hadde klart å flykte ønsket å vende hjem. For misjonen ble hjelp til flyktninger sentralt etter krigen.

Misjonen fortsatte sin virksomhet ved forkynnelse over radio. I 1963 ble det startet radiosendinger på ungarsk og etter hvert også på rumensk over Norea radio.

Det første arbeidet i Palestina startet i 1922. Misjonæren Arne Johnsen arbeidet Jerusalem, men fikk liten støtte av misjonens ledelse, og arbeidet ble lagt ned etter et par år. Etter at staten Israel ble etablert i 1948, startet misjonen opp igjen virksomheten i landet.

Misjonspresten Magne Solheim bygde opp menigheter i Haifa og Tel Aviv. En vesentlig del av dem som ble med i menighetene var rumenske jødiske immigranter. Den norske Israelsmisjons representant ledet også Bibelselskapets arbeid og representerer Det lutherske verdensforbund. Et av resultatene var at den første bibel med både Det gamle testamentet og Det nye testamentet ble utgitt på hebraisk i Israel i 1959. Det nye testamentet ble utgitt på moderne hebraisk i 1976. Siden forkynnelse av kristendommen var sentralt, var arbeidet med oversettelsene og utgivelsene viktig for misjonen.

Et senter i Haifa ble innviet i 1970, fikk navnet Beit Eliahu og har en av Israels største messianske menigheter. Selv om menigheten drives uavhengig av Den norske Israelsmisjon, er den en viktig støttespiller.

Etter at de kommunistiske regimene falt, ble det igjen mulig å drive misjonsarbeid i de tidlige sovjetiske landene. Misjonen hadde historiske røtter til flere evangelisk-lutherske miljøer blant annet i Ungarn og Romania. Kontakten med disse miljøene hadde også vært bevart gjennom emigrantmiljøer i Israel og andre vestlige land.

Gisle Johnson-instituttet ble etablert i 1997 i Budapest i samarbeid med den lokale lutherske kirken. Instituttet gir veiledning til lokale prester og menigheter om de jødiske røttene til kristen tro, den lutherske bevegelsen og troen på frelseren og antisemittismens historie og tilstedeværelse i Europa. Ungarn har en jødisk befolkning på i underkant av 100 000 og regnes som en viktig misjonsmark.

I Belarus (Hviterussland), Russland og Ukraina er det etablert et samarbeid med organisasjonen Jews for Jesus. En av virksomhetene er støtte til nettradio-programmer som sprer det kristne evangeliet på russisk. Den norske Israelsmisjon støttet i 2018 både en menighetsleder og en programprodusent i Belarus økonomisk. I Romania støtter misjonen en lokal menighet i Bucureşti.

Virksomheten i Israel er konsentrert om Haifa, Tel Aviv og Jerusalem. I Haifa samarbeider misjonen med en israelsk kristen menighet om å drive syke- og alders hjemmet Ebenezer for kristne israelere, og i Jerusalem drives studie- og forskningssenteret Caspari Center. Ebenezer ble opprinnelig bygget for jesustroende overlevende etter jødeutryddelsene og innviet i 1976. Etter hvert som denne målgruppen har falt fra, har senteret fått en utvidet målgruppe og også blitt et senter for annen diakonal virksomhet.

Et eget program drives for å forsone norsk, jødisk og palestinsk ungdom. Det drives også et tilsvarende forsoningsarbeid mellom jesustroende jøder og palestinske kristne gjennom en samarbeidsorganisasjon. I 1998 ble det etablert et samarbeid mellom nordiske misjonsorganisasjoner med navnet Joint Mission to Israel, som var tilknyttet Immanuel kirken i Tel Aviv. Caspari-senteret for bibelsk og jødiske studier ble etablert i Jerusalem i 1982. Senteret er en bibelskole som utgir studiemateriell på hebraisk til lokale menighetsledere. Senteret er medlem av Lausanne Consultaton on Jewish Evangelism (LCJE) og Israel Education Forum (IEF). Siden 2002 har senteret hatt en avdeling i USA.

Den norske Israelsmisjon har siden 1827 utgitt Misjonsblad for Israel, som er Norges eldste misjonsblad. I dag har Israelsmisjonens tidsskrift navnet «Først». Israelsmisjonen har hatt en rekke bokutgivelser både som egen utgiver og sammen med Luther forlag. En rekke publikasjoner er utgitt i samarbeid med andre ved Caspari Center i Israel og ved Gisle Johnson-instituttet i Ungarn.

Etter andre verdenskrig ble Den norske Israelsmisjon anklaget for å ha bygget opp under antisemittisme. Anklagene gikk ut på at misjonen ikke aksepterte jødisk kultur og aktivt hadde arbeidet for at jøder skulle konvertere til kristen tro. På den måten hadde de signaliserte negative holdninger og knyttet seg opp mot gamle lutherske fordommer mot jøder. Anklagene ble styrket av at en tidligere leder i NS-regjeringen, presten Sigmund Feyling, hadde vært fylkesleder i misjonen.

Organisasjonen selv mener at den ikke motarbeider jødisk kultur og tradisjoner, og legger vekt på at den støtter Israel som en jødisk nasjonalstat. Den tok sterk avstand fra det samarbeid som enkeltmedlemmer hadde hatt med NS.

• israelsmisjon
• kristen misjonsvirksomhet
• kristendom
• jødedom

• Caspari Center
• Den Norske Israelsmisjon

• Berglyd, Jostein (2016). Presten som ville nazifisere Norge- en biografi om Sigmund Feyling. Kristiansand: Portal.
• Haanes, Vidar L. (2005). Antisemittisme i humanismens tidsalder, Tidsskrift for teologi og kirke, 2005 (01), side 26 -44.
• Ihlen, Chr. (1944): Den norske israelsmisjons historie i hundre år : 1844-1944
• Johansen, Karl Egil (2004). Fordomar og fiendskap – samkjensle og solidaritet. Historisk tidsskrift, 2004 (03), side 345 – 384.
• Mendelsohn, Oskar (2019). Jødenes historie i Norge. Oslo: Press.
• Skarsaune, Oskar (1994). Israels Venner, Norsk arbeid for Israelsmisjonen 1844-1930. Oslo: Luther forlag.
• Stavrum, Lorentz og Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2014). Den norske grunnlovens trosfundament. Stavanger: Hertervig Akademisk.
• Terray, L.G. & Øystein Østenstad, red. (1969): Den norske israelsmisjon 125 år
• Vaaland, Mattis C. O (2020, 14/3). Frelst på jødisk måte. Vårt Land, side 18- 20.