Posten i Gulen

Anita Daae Eide er mellom dei som syter for at folk får posten sin i Gulen. Foto:Ottar Starheim, NRK.
Den Trondhjemske Postvei i Gulen
Det første postkontoret i Gulen vart skipa på Eide ved Eidsfjorden i 1787, fordi postruta Bergen-Oslo over den Trondhjemske Postvei gjekk forbi der. Sjå elles eigen artikkel om arbeidet som postførar under: Postførarar drukna.
Eivindvik
fekk postopneri 1797. Det låg på den gamle skysstasjonen i Fonnevika vest for Prestesundet.
Fonnevik
– sjå Eivindvik.
Åmdalsvik
– sjå Eivindvik.
Evenvig i Ytre Sogn
– sjå Eivindvik.
Evenvik
– sjå Eivindvik.

Postbod Henrik O. Nordal med postsekken på ryggen og med trøsykkel som framkomstmiddel. Biletet er teke i 1933 av Lasse O. Nordal. © Fylkesarkivet.
Skjerjehamn
fekk postopneri i 1858 med poststempel Skjærgehavn. Det vart lagt ned alt året etter, men skipa på nytt i 1866, truleg med landhandlar Ross som første postopnar. Fram til 1891 var postadressa Skjergehavn. Då vart stempelet endra til Skjerjehavn, og i 1921 til Skjerjehamn. Kontoret vart underpostkontor i 1973, postkontor C i 1977, og det vart lagt ned i 1981 og innordna under Eivindvik.
Skjærgehavn
– sjå Skjerjehamn.
Skjergehavn
- sjå Skjerjehamn.

Brekke sett frå Haugland. Her kom det postkontor i 1868. Foto: Ottar Starheim, NRK.
Brekke
fekk postopneri i 1868 med landhandlarenkja Barbara Hatteberg som første styrar. I 1891 vart adressa endra til frå Brække til Brekke. I 1973 vart det underpostkontor og i 1977 postkontor C.
Brække
- sjå Brekke.
Sygnefest
fekk postopneri i 1886 med landhandlar Ingebrigt L. Sognefest som første styrar. Fram til adressa vart Sygnefest i 1889 stod det Sognefest på stempelet. Kontoret vart lagt ned i 1971 og innordna under Brekke.
Sognefest
– sjå Sygnefest.

Halsvik. Foto: Merete Husmo Høidal, NRK.
Halsvik
fekk postopneri i 1887 med Gjeble E. Halsvik som første poststyrar. Postopneriet vart lagt ned i 1968 og innordna under Dalsøyra.
Guløy
fekk postopneri på Nyborg i 1891 med handelsmann Ole Eriksen Sandnæs som første styrar. I 1921 vart adressa endra frå Guløen til Guløy. Postopneriet vart lagt ned i 1964 og innordna under Dalsøyra.
Guløen
– sjå Guløy.
Nyborg
– sjå Guløy.
Bålen
fekk postopneri i 1893 ved dampskipskaia i Breivik, og med Baard M. Breivik som første styrar. I 1917 vart skrivemåten endra frå Baalen til Bålen. Postopneriet vart lagt ned i 1968 og innordna under Brekke.
Baalen
– sjå Bålen.

Mjømna. I bakgrunnen ser vi brua over Mjømnasundet. Foto: Merete Husmo Høidal, NRK.
Mjømna
fekk postopneri i 1893 med postadressa Mjømnen og med landhandlar Gjert Iversen som første styrar. I 1921 vart namnet endra til Mjømna. I 1973 vart det underpostkontor, i 1977 postkontor C, og det vart lagt ned i 1997.
Mjømnen
– sjå Mjømna.
Ytre Oppedal
fekk brevhus i 1895. Det var omgjort til postopneri i 1908 med Johannes Clausen Oppedal som første styrar. Samstundes vart adressa endra til Oppedal i Sogn. I 1973 vart det underpostkontor. Det fekk status som postkontor C i 1977 og vart lagt ned i 1991.
Oppedal i Sogn
– sjå Ytre Oppedal.
Ånneland
fekk brevhus i 1898 med adressa Aaneland i Gulen. I 1906 vart det omgjort til postopneri med Elias A. Unneland som styrar. Frå 1917 vart adressa Ånneland. I 1973 vart kontoret underpostkontor, i 1977 postkontor C, og det vart lagt ned i 1997.
Aaneland i Gulen
– sjå Ånneland.
Børtnes
fekk brevhus i 1899. Brevhuset vart omgjort til postopneri i 1900 og namnet endra til Børtnesøen. Lærar Hans Wergeland var første poststyrar. I 1919 vart postadressa endra til Byrknesøy. I 1973 vart det omgjort til underpostkontor og i 1977 til postkontor C.
Børtnesøen
– sjå Børtnes.
Byrknesøy
– sjå Børtnes.

Oppdalsøyra hadde postkontor frå 1902 til 1971. Foto: Ottar Starheim, NRK.

Bernt I. Austgulen var landpostbod på ruta Oppdalsøyra-Austgulen-Hauge frå 1913 til 1963. På slutten av karrieren sin brukte han scooter. Ukjend fotograf. © Fylkesarkivet.
Oppdalsøyra
fekk postopneri i 1902 med Lars L. Opdal som første styrar. Fram til 1919 var postadressa Østgulen. Då vart det endra til Opdalsøyra, og i 1946 til Oppdalsøyra. Kontoret vart lagt ned i 1971 og innordna under Dalsøyra.
Østgulen
– sjå Oppdalsøyra.
Opdalsøyra
– sjå Oppdalsøyra.
Dalsøyra
fekk brevhus i 1903, og det vart postopneri i 1905 med John K. Kjellevold som første styrar. I 1920 vart adressa endra frå Dalsøren til Dalsøyra. I 1973 vart det underpostkontor og i 1977 postkontor C.
Dalsøren
– sjå Dalsøyra.
Nordgulen
fekk postopneri i 1905 med Thor Nordgulen som første styrar. I 1962 vart adressa endra til Haveland. Postopneriet vart lagt ned i 1968 og innordna under Dalsøyra.
Gulafjord
vart skipa som postopneri i 1905 med dampskipsekspeditør Ole H. Østgulen som første styrar. Kontoret vart lagt ned i 1924 og innordna under Dalsøyra.
Fivelsdal
fekk postopneri i 1906 med Nicolay N. Fivelstad som første styrar. I 1973 vart det underpostkontor og i 1977 postkontor C, men det vart lagt ned same året.

Dingja. Foto: Ottar Starheim, NRK.
Dingja
fekk postopneri i 1912 med Hans M. Dingen som første styrar. Posteadressa vart endra til Dingja i 1922. I 1973 vart det underpostkontor og i 1977 fekk det status som postkontor C. Kontoret vart lagt ned i 1988 og innordna under Brekke.
Dingen
– sjå Dingja.
Sandebygda
fekk postopneri i 1910 og med Lars G. Sande som første styrar. I 1921 vart adressa endra frå Sandebygden til Sandebygda. I 1973 vart det underpostkontor, i 1977 postkontor C, og det vart lagt ned i 1978 og innordna under Ånneland.
Sandebygden
– sjå Sandebygda.
Nyhamar
fekk postopneri i 1915 med adresse Nyhammer i Sogn og med Klaus A. Nyhammer som første styrar. I 1921 vart postadressa Nyhammer i Sogn og i 1975 berre Nyhamar. Kontoret vart lagt ned i 1988 og innordna under Eivindvik.
Nyhammer
– sjå Nyhamar.

Hjartholm hadde brevhus til 1964. Foto: Ottar Starheim, NRK.
Hjartholm
fekk brevhus i 1927 med adresse Hjartholm i Brekke. I 1933 vart adressa endra til Hjartholm. Brevhuset vart lagt ned i 1964.
Rutledal
fekk brevhus i 1928. Det vart lagt ned i 1971.

Utanfor brevhuset i Rutledal tidleg på 1960-talet. Framme frå venstre Alida B. Stevnebø, Aslaug J. Rutledal, Magnhild Åse S. Sandvik og Asbjørn S. Rutledal. Bak frå venstre Sigvard B. Rutledal og Harold H. Dahl. Foto: Sybil Dahl. © Fylkesarkivet.
Brimsvåg
fekk brevhus i 1929 med adresse Bremsvåg. Adressa vart endra til Brimsvåg i 1933, og brevhuset vart lagt ned i 1947 og omgjort til postopneri med Alfred Bremnes som første styrar. I 1973 vart det underpostkontor, og det vart lagt ned i 1977.
Bremsvåg
– sjå Brimsvåg.
Furenes
fekk brevhus i 1931 med adresse Furnes i Gulen. I 1933 vart stavinga av postadressa endra til Furenes i Gulen. Brevhuset vart lagt ned i 1977 og innordna postadresse Dalsøyra.
Furenes i Gulen
– sjå Furenes.

Instefjord. Foto: Ottar Starheim, NRK.
Instefjord
fekk brevhus i 1938. Det vart lagt ned i 1967.
Asheim
fekk brevhus i 1939 med adressa Assheimgrend. Brevhuset vart lagt ned i 1967 og innordna under Brekke.
Assheimgrend
– sjå Asheim.
Indre Oppedal
frekk brevhus i 1954. Det vart lagt ned i 1965 og ny adresse vart Oppedal i Sogn.
Kjelder
Kjeldeliste til Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane
Artikkelen er basert på NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane (2001–2014).
Publisert digitalt etter avtale med NRK 2014.
Artiklane i fylkeleksikonet blir dessverre sjeldan oppdaterte, grunna manglande ekstern finansiering etter at Allkunne tok over artiklane frå NRK. Meld gjerne frå om feil eller manglar til post(a)allkunne.no.
Sist oppdatert: 12.08.2010