Hopp til innhold
X
Innhald

Bærdyrking vert næringsveg

Drægni AS skulle få avgjerande betydning for framveksten av bærdyrking i Sogn.

Drægni AS skulle få avgjerande betydning for framveksten av bærdyrking i Sogn.

På slutten av 1800-talet var det sterk vekst i fruktavlen i indre Sogn. Bøndene hadde lært seg poding og planta ut nye eplesortar, og Fylkesbaatane sine ruter gjorde det mogeleg å selje frukta i Bergen. Mange sogningar leigde seg lagerlokale i by'n, kjøpte inn store parti frukt og dreiv frukthandel i Bergen utover haustane.

Lite bærdyrking

Bærdyrkinga derimot stod det ringare til med. Folk dyrka stort sett berre litt rips og stikkelsbær til eige bruk. Solbær var mindre påakta i hushaldet den gongen. Elles spedde ein på med skogsbær og bringebær som voks vilt.

Blåbær i Nordfjord

Blåbær i Nordfjord

Medan bøndene i indre Nordfjord på denne tida hadde teke til å hauste store mengder blåbær for sal til Bergen, var denne tilleggsnæringa lite kjend i Sogn.

Det var først då Halvard Drægni frå Luster starta saftproduksjon i 1900 at bærdyrkinga vart ei næring i Sogn.

Les meir om:

Kjelder

Kjeldeliste til Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane 

Artikkelen er basert på NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane (2001–2014). Publisert digitalt etter avtale med NRK i 2014. 

I 2021 tek Vestland fylkeskommune ved Fylkesarkivet over innhaldet i Fylkesleksikon for Sogn og FjordaneDette innhaldet blir derfor ikkje lenger oppdatert på allkunne.no. Feil eller manglar som blir melde inn til post(a)allkunne.no, blir registrerte og overleverte til denye eigaren 

Les meir om overtakinga av Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. 


Sist oppdatert: 01.08.2011