Hopp til innhold
X
Innhald

Tilskotsordningane har styrt utviklinga

Heilt frå starten av dei ulike produksjons- og salsledda i jorbrukssamyrket, har den lokale strukturen i stor mon vorte styrt av statlege tilskotsordningar: Desse har fungert som gulrot m.a. for å få bøndene til å samle seg om stendig større slakteri- og meierieiningar.

Dei første ti-åra var desse tilskota den fremste stimulansen for å få bygt produksjonsanlegg. Seinare, når det vart snakk om sentralisering og nedlegging, skapte bruken av tilskotsordningane store konfliktar - ikkje minst mellom lokale bondelag og sentral-leiinga i deira eigne organisasjonar.

Skapte strid

På 1980-og 1990-talet skapte såleis den hardhendte sentraliseringspolitikken til dei som sat på tilskotssekken mykje strid - spesielt kring storslakteriet i Førde (Vestlandske Salslag i Førde) og sentralmeieriet på Byrkjelo - sjå: Meieristrid og bygdespenningar.

Les meir om: Bondesamyrket på Vestlandet

Kjelder

Kjeldeliste til Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane 

Artikkelen er basert på NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane (2001–2014). Publisert digitalt etter avtale med NRK i 2014. 

I 2021 tek Vestland fylkeskommune ved Fylkesarkivet over innhaldet i Fylkesleksikon for Sogn og FjordaneDette innhaldet blir derfor ikkje lenger oppdatert på allkunne.no. Feil eller manglar som blir melde inn til post(a)allkunne.no, blir registrerte og overleverte til denye eigaren 

Les meir om overtakinga av Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. 


Sist oppdatert: 17.02.2009