Faktaboks

Human-Etisk Forbund
Offisielt navn
HUMAN ETISK FORBUND
Uttale
humˈan-etisk forbund
Organisasjonstype
Forening/lag/innretning
Forretningsadresse
Oslo
Stiftet
09.04.1956
Daglig leder
Trond Enger
Styreleder
Christian Lomsdalen
HEFs logo
Human-Etisk Forbund
Av .
Humanistisk konfirmasjon

Humanistisk (borgerlig) konfirmasjon i Oslo Rådhus i mai 2003.

Av /NTB Scanpix.

Human-Etisk Forbund (HEF) er et norsk livssynssamfunn som arbeider for en livssynsnøytral stat og et pluralistisk samfunn med toleranse for livssynsmangfold, og for å fremme humanistiske verdier. HEF ble stiftet i 1956.

Forbundet organiserer både ateister og agnostikere som vil basere sin etikk på et sekulært og mellommenneskelig grunnlag, uavhengig av religiøs tro (se også humanetikk). Grunnleggende verdier er gjensidighetsprinsippet og FNs universelle menneskerettigheter.

HEF arrangerer livsfaseseremonier som navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd med en humanistisk profil. Forbundet har (2023) omtrent 130 000 medlemmer.

Historisk bakgrunn

Fritenkere og kulturradikale

Under 1800-tallets moderne gjennombrudd ble det vanlig å bruke betegnelsen fritenker om en person som ville tenke fritt om religion og livssyn, ofte kritisk til kirken. Bjørnstjerne Bjørnson tok farvel med kristendommen og står fram som fritenker med talen «At være i Sandhed» (1877), og Arne Garborg hevdet i romanen Ein fritenkjar (1879) at moralen kan være fullverdig selv om den ikke bygger på religion. Moral ble knyttet til ærlighet, å være tro mot sin overbevisning.

Dette idealet ble videreført i mellomkrigstidas kulturradikalisme, da forfatteren Helge Krog hevdet at en moral basert på fornuft er høyere og redeligere enn den som blir påtvunget fra prekestolene («Diktning og moral», 1933). Krog utgjorde, sammen med Sigurd Hoel og Arnulf Øverland, det såkalte radikale trekløveret, og kulturradikale kjerneverdier var drømmen om det frie menneske, troen på vitenskapen og på den intellektuelle opposisjon.

Kulturradikalerne kunne være skarpe i sin religionskritikk. I foredraget «Kristendommen, den tiende landeplage» (1933) harselerte Arnulf Øverland over trosforestillinger og gir psykologiske forklaringer på religionens opphav. Men kulturradikalerne kunne også formulere en konstruktiv humanisme. I diktet «En hustavle» (1929) fyller Øverland en religiøs sjanger med et allmennmenneskelig innhold: «Det at du gleder en annen, det er den største glede.» Øverland ble seinere aktiv i Human-Etisk Forbund.

Forbundet tar form

Kristian Horn

Kristian Horn. Bilde fra Norsk biografisk leksikon.

Kristian Horn
Av /NTB Scanpix ※.

Å frikople moral fra religion var et hovedmotiv bak opprettelsen av Human-Etisk Forbund. I mellomkrigstida begynte flere å stille seg kritisk til at den norske samfunnet skulle bygge etikken på en bestemt religion. De ønsket religionsnøytral livssynsundervisning og alternativer til kirkelige ritualer som konfirmasjon. I 1956 sendte biologen Kristian Horn og hans medarbeidere ut en «Innbydelse til stiftelse av Humanetisk Forbund i Norge», og rundt 400 personer samlet seg til stiftelsesmøtet.

Horns betegnelse «human-etikk» var naturlig å bruke, da utgangspunktet var å begrunne etikken i mennesket. Seinere har ordet livssynshumanisme, som Horn anvendte alt i 1967, vunnet aksept. I dag bruker HEF oftest betegnelsen humanisme, da livssynet omfatter mer enn etikk, og humanisme brukes av HEFs internasjonale søsterorganisasjoner.

HEF var lenge en liten og akademisk preget organisasjon, men dette endret seg markant utover 1980-tallet. I 1976, da Levi Fragell overtok som styreleder etter Kristian Horn, hadde forbundet ennå bare rundt 1500 medlemmer. Fragell var tidligere pinsepredikant og hadde bakgrunn fra reklame- og informasjonsvirksomhet. Under hans ledelse (styreleder fra 1976 til 1981 og generalsekretær fra 1982 til 1990) utviklet HEF en mer offensiv profil og fikk en sterk medlemsvekst, parallelt med aksjoner for utmelding av statskirken.

Organisasjon og arbeidsfelt

Human-Etisk Forbund har hovedkontor i Oslo og har fylkeslag og fylkeskontor i alle fylker. Det er medlem av European Humanist Federation og Humanists International (tidligere International Humanist and Ethical Union, IHEU). Generalsekretær er Trond Enger og styreleder er Christian Lomsdalen (2023).

Ifølge vedtektene vil HEF fremme og videreutvikle humanismen gjennom

  • å arbeide for en livssynsnøytral stat og et pluralistisk samfunn
  • å arbeide for livssynsfrihet og respekt for menneskerettighetene
  • å øke kunnskapen om livssynet og forbundets virksomhet
  • å gi medlemmene en sosial og organisatorisk ramme for livssynsidentitet og fellesskap
  • å gi tilbud om humanistiske seremonier

Med disse målene har forbundet engasjert seg i menneskerettighetsspørsmål og politiske saker som debatten om statskirkeordningen og religions- og livssynsfaget i skolen. HEF er en livssynspolitisk høringsinstans og deltar i livssynsdialog blant annet som medlem av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Tidsskriftet Humanist og nettavisen Fri tanke tar opp livssyns- og samfunnsspørsmål, og Humanist forlag utgir klassiske tekster og debattlitteratur.

Livsfaseseremonier

Humanistisk gravferd i Haslum krematorium, Bærum
Humanistisk gravferd i Haslum krematorium, Bærum
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Særlig høy prioritet har arbeidet med å utvikle tilbud om seremonier med et humanistisk innhold ved livsløpsmarkeringene, som alternativ til kirkens seremonier. Tilbudet om humanistisk konfirmasjon har fått særlig oppslutning, og i dag konfirmeres nærmere hver fjerde ungdom humanistisk. Andre seremonier er humanistisk navnefest, humanistisk vigsel og humanistisk gravferd.

Kritikk og debatt

Human-Etisk Forbunds bruk av betegnelsen humanisme har møtt kritikk, da ordet har flere betydninger enn livssynshumanisme. HEF er også blitt anklaget for å gjøre seg avhengig av religionen som fiende, satt på spissen da religionshistorikeren Torkel Brekke i 2013 kalte forbundet en parasittisk sekt. Debatt om dette kan følges i en rekke innlegg i Fri tanke.

Livssynshumanismen har ellers vært kritisert for å fokusere for mye på religion i fundamentalistiske former, og dermed underkommunisere den anerkjennelsen av fornuft, kritisk tenkning og allmenne etiske normer som kan finnes i religionene.

Det finnes også brytninger innen Human-Etisk Forbund – som i den internasjonale livssynshumanistiske bevegelsen – mellom de som ser kamp mot religion og overtro som det viktigste, og de som heller vil vektlegge humanismens positive menneskesyn, arbeid for menneskerettigheter og velferd. De nordiske humanistmanifestene (2006 og 2016) tar ikke utgangspunkt i det religionskritiske, men i det etiske og demokratiske, slik det kommer til uttrykk i FNs menneskerettigheter. Motpolen blir da all totalitær tenkning som ikke setter mennesket i sentrum.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Knutsen, Paul: Livet før døden. Human-Etisk Forbund 1956–2006 (2006)
  • Søderlind, Didrik (red.): Verdier og verdighet. Tanker om det humanistiske livssyn (2007)

Faktaboks

Human-Etisk Forbund
Sektorkode
7000 Ideelle organisasjoner
Næringskode(r)
94.991 Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted

Kommentarer (2)

skrev Per Hansen

...78 000 voksne medlemmer (2011)...Åse Kleveland (2011)

svarte Georg Kjøll

Hei Per,Tusen takk for kommentarer og nye tall for 2011! Jeg har nå lagt inn endringene i selve artikkelen. Hvis du kommer over andre av våre artikler med slikt oppdateringsbehov kan du også komme med endringsforslag ved å bruke 'rediger'-knappen på høyre side. Med vennlig hilsen,Georg KjøllRedaktør

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg